Hva er vidt og hva er langt, samtidig som vi er inne i en introvert tid hvor senteret i fokus har usynlige ringer som omkranser de nære ting, en indikasjon på den grunne og stutte måte å se andre sitt i eget forstått.
Jeg ser deg og du ser meg, men hverken du eller jeg vet mer enn hva som sees og oppfattes. Veien frem har dermed en tolket oppfattelse, basert på egen erfaring og ikke mer en det.
Teater og forestilling som utspilles er maskeraden som det oppfattede henter sitt tolkede i fra, nemlig hvor mye som sies klart og tydelig og hvor masse som ønskes overlatt til det usagte.
Sitter da igjen med et vanskelig verdensbilde som består av mitt og ditt, sett og forstått som ditt i mitt.
Det ærlige smilende, er ofte en indikasjon på bra og fravær et tegn på noe som kunne vært annerledes. Synkroniserer fasade og indre landskap, spanderer et smilende på meg selv og deg, deg og deg ... smil ...