Livets valg gir enten kort eller lang avstand som posisjon, noe som løses med hjelpemidler eller ren selvdreven motorisk kraft.
Mine valg, har ofte ført til at den fysiske gangavstanden alltid har vært et godt alternativ, noe som gir følelsen av et urbant livssett.
Skogens ro er der hvor jeg oppsøker kontrasten og ikke alltid er fysisk, selv om jeg kosmisk er knyttet til skogen, det bebygde og universets gleder og kraft.
Praktisk har jeg aldri bodd lenger unna kommunikasjons knutepunkter, enn 15 minutter, noe som har gitt en underbevisst ro om forflytning og forandringens nærhet.
Når jeg en krystallklar vinternatt, vandrer tur og titter opp på stjernene som har laget huller i den klare sorte himmelprakt, så gjenkjennes stjernenes styrke og jeg kan kjenne astralbarnet i meg gledes over nærhet til det fjerne.
Dermed blir begreper som nært og fjernt noe abstrakt, da avstanden som oftest bare måles i den endimensjonale aksen tid.
Hvor lang tid det tar fra A til B og hvor mye som spares av minutter, er en noe søkt fokusering, for hvordan omsettes alle disse oppsparte minutter. Livet består av flyt, en flyt som ikke starter eller stopper, men som kun flytter og i denne flyt pulserer det levende.
Det som har vært og det som skal komme, er hovedsaklig koblet til tanker som tenker linjert langs tidsaksen og ikke opp mot innholdet her og nå.
Dermed spiller det ingen rolle hvor langt det er i fysisk målbar avstand eller tid, bare hver og en er tilstede i sin egen sfære og interagerer med omgivelsen i en takt som er hensiktsmessig.
Distansert bort fra tidsregnskapet, så kan vi alle snakke om innhold og de oppgaver som da finnes her og nå. I fellesskap kan det da utøves mer kraft, som komplimenterer og som gir flyten en positivt ladd mening, som oppdages av mange flere enn tidsslavenes begrensning knyttet til de lenkede ageringsområder.
Med de korteste steg bort fra egen tilstedeværelse, så trengs hverken sko eller sokker for å nå frem, det er bare å gripe tak i det opplevde her og nå, kjenne på åndedrettet som trekker inn livgivende luft og blåser ut den pent brukte mengde som gjenbrukes av omgivelsenes naturlige pulserende natur.
Dagen starter med den korteste veien som finnes, til livet her og nå, nå, nå og NÅ. Smiler naturlig nære og kjenner den naturlige glede som befinner seg her og nå … smil ...