Morgentanke - Ytringsansvar ...

Ytringsfrihet er enkel å påberope seg, men det å ta ytringsansvaret er ikke fullt like attraktivt, da de største overskrifter ofte inneholder forledende fokus og selger best om frykt blandes inn.

Den glemte egenskap om læring i mestring, er noe dust nedtonet i alt budskap om krig, mobbing og undertrykkelse, mens det egentlige verdifulle er overlevelsen og veien dit.

En blir ikke svak av krenkelser, men sterkere og mer kraftfull om hindringene ikke er for voldsomt store. Her har fokusert kun ligget på "stakkars deg" nivået, noe som igjen har stimulert til mer stakkars og ikke sett verdiene som er ærvervet og funnet underveis. Det voldsomeste må håndteres som bistand inn der det går, men det er overlevelsens vei som skal fokuseres og ikke bistand eller offerrolle.

Håpet er å kaste uriktige og nedverdigende overskrifter på dør, kanskje pressen da ville oppdage at faget igjen får vind i seilene, når journalistikken inneholder substans, mening og vekst for artens overlevelse.

Vi trenger så inderlig dybde stoff, presentert på en forståelig riktig måte og som gir gjenklang i de krefter vi alle vet er drivende mot fremtiden og ikke øyeblikkets selvfølgelighet.

La kritikken blomstre før det som legges frem går i trykken, spørr om hensikt, virkemidlene og om budskapet gjenspeiles i tekst og overskrift, la oss alle ta ytringsansvaret og la oss utøve forbrukerkraft: Kjøp ikke aviser som formidler overskrifter som kun forlokker, se ikke på ingressen til nyhetssendingen, oppsøke heller informasjon som forvalter informasjonskunsten - Slik kan vi alle styre innholdet på nyheter bort fra tabloid assosiert sladder og til kvalitativt innhold med mening.

Dermed sendes det håpefulle smil ut i denne dag også, så gleder jeg meg allerede til det nye året kommer, som et lærerikt nytt år som stables oppå erfaringen fra alle de foregående år ... dette blir et flott nytt år ... smil ...

Morgentanke - Brikker for fremtiden:

Ettertenksomme steg på vei frem til kilden av nytrukket kaffe, tenker forsiktig bakover samtidig mens blikket ser fremover ut i den tomme luft.

Tidvis festes det konturer av bilde fremstilte tanker i det drømkledde slør, som rulles ned fremfor det egentlig sette.

Hvor mye fortid som finnes i fremtid, en tanke om hva som er, har vært og skal komme.

Tiden er alltid riktig for refleksjon, over hva året så langt har gitt nuet, som utgangspunkt for å gyve løs på en fremtid.

Alt der fremme er helt avhengig av hva som har vært, som Domino brikker stables på rekker i en tenkt formasjon, som vil føre til at kontinuiteten fra første brikkes fall mot neste brikke, er tenkt som en kontinuerlig gjentakelse som fører til en ubrutt rekke av fallene brikker som lager mønsteret fra startens fortid og inn i fremtiden - kanskje som en blomst, hvor stilken starter som en forsiktig antydning om at her følger mer når tiden er rett.

Uansett hvor fort bevegelsen er, så vil aldri fortiden kunne løpes i fra. Fremtiden vil alltid ha konsekvensen av hva som har vært og innhold av valgene som gjøres, for fremtiden styrer alltid i den retning som hver og en ønsker den dreiet i mot.

Med små dager igjen av det gamle året 2014, så starter konturen til fremtids tankene å meisle ut, hva som det ønskes smilt av og til i det nye flotte året, med fantastiske 365 nye dager å fylle med glede, så skal det jammen ikke stå på manglende muligheter.

Denne dag proppes med tanker, om alt hver og en av oss kan bidra med for å fylle de kommende dager med bidrag og kraft. La oss sammen stable brikke på brikke, slik at 2015 kan blomstre mer enn alle de år som så langt er gått.

På terskelen til noe nytt, stables bosted og nyetablerte gjøremål mer og mer på plass, smilet vekkes stort og flott i denne dag ... smil ...

Morgentanke - Ja, ja, ja, ja, ja ...

Helhjertet valg som fører til mer glede, ved å velge positivt, slik kjennes det ut å velge "ja" som mest riktig.

Mitt valg er instinktivt naturlig nærmere ja enn nei, noe som igjen fører til at ett ja, blir flere ja'er.

Skulle ja'er også smitte, så er dagen komplett og rustet for enda større og mer glede.

Rent praktisk, så er ja'et kortere, men ofte et lenger svar som stimulerer til mer deltagelse og bygger bro mellom menneskene som deler ord og tematikk.

For et ja kan være et nei, med stimulering til deltakelse og forslag om tankesparring og resonnering om hva som er ment og som en arena for påfyll av mer innsikt i hverandre sin forståelse.

Veldig stimulerende å møte argumentasjon ved å føle inkludert deltagelse som er ønsket som bidrag, i stedene for et kort avvisende "nei", som ofte står alene som uinspirert og med stort punktum bakenfor.

Dermed møtes denne dag med balansert bruk av "nei" og stimulert tankerekke for smilet bak "ja" ... smil ...

Morgentanker - God Jul God Jul:

Hvordan har vi det i dag, forhåpentligvis bra og så godt som anledningen gjør det mulig, for hektiske timer, lang ventetid og andre voksen og barnlige tendenser fyller dagene føre utålmodig knapphet, kø av andre med samme ærend og tidsgalopp.

Med det gode i fokus, så fylles dagen med barns glede og dette gir håp og tanker om fryd, selv om tiden periodisk inneholder en smule selvpåført overdose av Juleklang, når både radio og Spotify lista velges med bjellekling og klang.

Kaffen som helles opp i koppen, kalles i dag for Julekaffe og dermed tilhørende tematikk.

Finner roen nå, kan allerede fornemme gleden over å kunne rolig lene meg bakover med hendene bak nakken og bare slappe av med et økende smilende glad uttrykk - kjenner ønske om å bidra med glede, slik at små forventningsfulle ansikter som møtes på min vei opplever smilende fjes som titter tilbake og fyller mer glede inn i barnas dag.

Julen skal være god, god Jul ... smil et Julesmil ...

Morgentanke - Hver og en, sin egen lykkesmed ...

Glede av å gi, er Juleåndens natur ... egentlig.

For å kunne gi, så må det være noen som tar gladelig imot, noe som er lett forstått om det er en utstrakt hånd eller en kopp fremfor.

Når verdighetskalkulatoren skal beregne og hodet tolke resultatet, så er ikke bestandig det gitte rett eller riktig, da tidspunkt og ord er ment riktig, men kan oppleves feil.

Alle trenger vi å ta imot, men selvfølgelig ikke til eller for enhver pris som føles feil. Da er integritet forståelig viktig, men om det er feilslått stolthet eller fornektelse av situasjonen, så blir det dobbelt så vondt for både den som ønsker å bidra og den som har behov.

Hvor enkelt er livets glade, holder det med å gi et smil uten å involvere et større ønske om godt for absolutt alle, vanskelig å akseptere, men eneste vei videre for å ikke plante feilslått håp og missforstått forventning.

Her gripes hver dag med glade tanker og en forståelse av at det ikke er like fint i alle sine dager, men det å finne gleden fremfor elende er hver og en selv ansvarlig for, dermed er det enkelt å starte dagen med et smilende ansikt som kanskje kan smitte ... smil ...

Morgentanke - Motivert til å møte dagen ...

Disponering av kraft og energi er nøkkelen til å føle at dagen strekker til, noe som involverer å se på hver dag som daglige prosjekter.

Start med å lage mål for dagen og jobb målrettet med tankene og hold fokus, ikke la andre unødvendige distraksjoner blandes inn føre målet er oppnådd, først da kan alt det andre få oppmerksomhet.

Slik kan gjøremålene få en naturlig hektisk glede over seg, noe som blir tydeligere når målbildet utvides med delmål og følelsen av å komme til mange små mål er ubeskrivelig godt, når en klapper seg selv på skulderen og kjenner på fornøydhet over de gjennomførte ting.

Mestringsfølelse blir som ringer i vannet, noe som påvirker alle andre oppgaver som dukker opp og smitter jammen over på omgivelsen som en positiv kraft.

Med dagens muligheter liggende der fremme, så konsentreres det om det målsatte og utrettelig så gyves kraften og fokuset på med balansert kraft som sørger for at dagen formes som ønsket ... smil ...

Morgentanke: Innsikt, den nye utsikt …

Giraffspråket vil få mer å si i all den formbare fremtid, hvor de unge med sine nye målbare verdiskalaer styrer mot mer innhold og i et omsorgsfullt perspektiv.

Med to store ører og det største hjerte, så prates det et språk for livet, en ikkevoldskommunikasjon.

Det vil si kommunikasjon som ikke oppfattes som angripende eller sårende. Et språk for livet, giraffspråket.

De fremtidige generasjoner, vil utvikle større og større EQ, noe som vil distansere de kjente verdiskalaer, hvor fremtiden meisles ut av det som tidligere generasjoner har lagt frem som handlinger med forbedringspotensiale.

Innsikt og forståelse er arven som videreføres og det som skaper små smil som blir stolt stort ... smil ...

Morgentanke - Eple faller, men egentlig ikke om vinteren ...

"Det snør, det snør, tide-li bom" er også en tilnærming, andre tanker kan være: Huff eller Æsj, uten at dette endrer været som er tildelt.

Konklusjon: Vi får det været som serveres, våre eneste tiltak er enten å kle på legemet med nødvendig bekledning, eller å rømme bort fra et vær og til et annet.

Flukten fra eget legeme og sinn, er noe "vi gamle" bedriver.

Heldigvis så har "de unge" oppdaget hverandre og byttet gamle sannheter ut med fakta og mykt prat om følelser og verdier. Det å forene ung kraft på tvers av skapte grenser, så sees mennesket og ikke stengslene som grensekontroll og sosial rang kan utøve.

Når innholdet blir viktig for omsorgen, så kan dette ansees som noe mye større enn "arabisk vår", "industrirevolusjon" eller "demokrati". Det er en universell kraft av å ønske å se mennesket, anerkjenne bidraget som hver enkel kan bidra med for å forme en inkluderende fremtid for alle bidrag.

En bevisst revolusjon, som allerede har mange fallende ofre, alle som ikke evner å se i retning av frem, men gyngestol vippende prat om gamle tider og gamle løsninger.

De som velger å bli igjen i det gamle tankesettet, har kun sin egen holdbarhet å tenke på, noe som gjør at disse individer ikke evner å bidra med mer enn tilstedeværelse og blir som levende bautaer og symbol på tiden som har vært.

Kjenner på et reelt smilende håp for fremtiden, lar EQ skalaen komme nærmere og øver på emosjonell kraft, tror fortsatt på konvertering av IQ til EQ, smiler og smiler i håpet og trua ...  smil ...

Morgentanke - Vår egen lykkesbøddel:

Generasjonen som så dagens lys i det sene 60-tallet eller tidlige 70-tallet, er tildelt måleskalaen IQ, noe som skolevesen og andre uvesner brukte som kategoriserende båser for dum og dummere.

Slik skaptes målbar anerkjennelse av vinnere, en stor tragedie, da det i et vinnersystem stort sett bare finnes en eller få vinnere og en hurv med tapere.

Vi alle er dermed tapere på en eller annen måte, for det finnes ikke individer som er komplett på høyde i alle grener og former, slik er desverre mennesket, ikke ufeilbar.

I vinnerens korte epoke, så venter gribbene bare på når taperen kommer frem i en tidligere vinner, tragiskt og sant så blir alle tapere i en elite fremstilt sammenheng som er trodd rett og riktige av "vinner menigheten".

Hvem er så denne menighet, jo stort sett menneskene bak de som presterer, der de står med pisk for å drive frem det presterte ved motivasjon og lovnader, som egentlig er beviset på tapt prestert for de som overbevisende fremfører budskap om glorier.

Tiden skifter, ekstremisme er mer og mer oppfattet som galskap, når barn ofres, så alt for tydelig når en skoles innhold raseres og etterlater kun aske for fremtiden.

I en voksende forståelse av muligheter og historisk neadertalisme, så blomstrer forståelsen av verdier som bærer mer en fortapt innsikt hos de ledende krefter.

Våre kommende bevisste generasjon, har funnet verdier som likner mer på nøkkelen til fremtiden, med fokus på menneskenaturens åpenbare myke verdier og viktigheten av å etablere en bred forståelse av at alle er vinnere i sitt eget presterte - Konkurransen er ikke i mellom individer, den bor i hvert enkelt forsøk på egen forbedring og en bevissthet om å lykkes hver gang vi våger å forbedre omsorgen for egen og andre sine forsøk på å være ansvarlige i eget sinn.

Med et voksende håp og en eim av forståelse, så smiles det mer naturlig enn noen gang ... smil ...

Morgentanke - Vår indre kraft ...

Det å følge gjenklang av kraften i oss selv, en indre vei som fører til egen innsikt og møte med egen spiritualitet.

Biskop Gunnar Stålseth og Dalai Lama møttes, det åpent flotte spørsmålet - Hva finner du aller vakrest ved min tro? var spørsmålet som viser hvilken innsikt Dalai Lama har, en klar måte å forene det positive på tvers av tro og tanker og virkelig fokusere på det flotte og ikke ulikhetene ... Noe vi alle kan ta til ettertanke.

Når blikket løftes igjen og tankene sveiper forbi modig innsikt, så dukker Desmond Tutu sine uttalelser opp - Geografi er en faktor som avgjør mest i valg av tro. Uttalelser fra en kirkens mann, som griper tak i innholdet bak tekst og skrift, sammenstiller dette med fysiske forhold og innser kraften til lokal påvirkning.

Dermed sitter vi alle igjen med muligheten for å tolerere veien videre, fjerne bygdedyret i oss, for det er toleransen som gjør at vi får mulighet til å gjøre feil uten å fordømme, akseptere det menneskelige i hver og en av oss.

Kraften til å tolerere egne og andre sine feil, er et liv fylt med kjærlighet og smilende kraft ... smil ...

Morgentanke - Sårbar, men ikke et offer:

Journalisten Kristin Flod: I tre år har hun vært på pilegrimsferd i Umbria i Italia, Frans av Assisis fotspor.

"Fant du ham?" spurte Kathrine Aspaas.

"Jeg fant ham i sårbarheten. Han viser oss at nøkkelen til et rikt liv er å holde seg nær sårbarheten - uten å søke ly i offerrollen."

Det å finne de rette verdier og omsette disse i sammen med eksisterende mekanismer, gir håp og tro for fremtiden, som alltid vil inneholde driven etter forbedring - en kraft som ligger åpenbar i vår natur.

Ved å anerkjenne svakhetene så kan riktige tiltak gjennomføres og støtte kan gis og fås i de områder det er nødvendig å bidra.

Fantastisk å se dagen med balanserende blikk og alltid invitere smilet inn i enhver situasjon … smil ...

Morgentanke - Fjern forståelse ...

Det å sitte i nabolandet og ikke forstå ordene som svever over, rundt og igjennom hodet, er noe uvant underlig.

Språkbarrierer er et hinder som kan forbigås med kroppslig uttrykk, med armer, ben og ansiktet kan det snakkes et universelt språk, ved påfyll av engelske gloser, så etableres en omforent forståelse av hva som forsøkes uttrykt.

Forsiktig deltagelse, når en gruppe mennesker ved siden av starter å synge noe som assosieres som hyllest til et av de deltakende individer i gruppa, applausen er der vårt bidrag skjer. Uten trygghet om rett eller galt, så følges det instinktive som mageregionen murrer frem som rett.

Rart å forstå, men ikke skjønne. Atferd og handlinger tolkes med bakgrunn av erfart og vågal nysgjerrighet, samt grad av å tørre og feiltolke, for handlingen er ment godt.

Så nære, men dog så fjernt er følelsen av likhet mellom det finske og norske folk, som responderer smilende godt på våre glade ansikter ... smil ...

Morgentanke - Positiv pussighet ...

Rart og underlig er opplevelse og reaksjon på annerledeshet, noe som indikerer at nysgjerrigheten fortsatt lever og er tilstede.

Språk utfordringer kan ofte løses ved peking og ansiktsuttrykk, det å uttrykke språkvansker på finsk, noe utfordrende: Kielivaikeudet.

Får samme håpløshet når det samme skal sies på tysk, må ta sats og gyve løs: Sprachschwierigkeiten.

Språk som uttryktskanal kan gi utfordringer, ikke bare skal tankene samles, de skal stables i riktig rekkefølge, noe som skal sikre egen forståelse av hva og hvorfor det uttrykkes, så skal mottaker oppfatte det sagte og sette det i sammen i sitt forståtte, så kommer tolkning av innhold og til slutt så inkluderes den innsikt som mottaker har om avsender.

Puslespill er en konstant aktivitet som hver og en av oss bedriver i det bevisste og ubevisste, noe som er en pågående prosess med stor involvering av læring.

Rart er noe som oppstår i det ennå ikke forståtte, pussig er følelse som responderer på det rare, utsagnene som kommer frem, viser hvor overrasket den eksponerte blir og hvor godt egenskapen for endring og nye inntrykk forvaltes.

Sårt og skuffede tanker blandes inn og lader det misforståtte og blir som bensin på bålet eller rungende taushet, noe som gir utfordrende veier tilbake til kommunikasjonen om det egentlige innhold og kontroll på trigger følelsene på det utydelige.

Som en oppklarende respons, så samles det om felles latter over det som førte til uklarhet og bånd styrkes i forståelsen av å akseptere det som ikke nødvendigvis er perfekt fremført, men veien frem bringer klarere forståelse av hverandre sine snublesteg. Det uklare forankres for denne gang og bevisstheten om at språket fører oss hit igjen er klart tilstede, men troen på oppklaring styrkes i dialogens omsorgsfulle ånd.

For innsikt er læring og læring er kunnskap, kunnskap er utvikling og utvikling er bærekraft for fremtiden - Denne dag lyser opp av innsikt som fører mye flott med seg, smilet vekkes stort og flott ... smil ...

Morgentank - Kongerike i skyene ...

En himmel fylt opp med spennende figurer og formasjoner, gir store muligheter for å la blikket føre tankene inn i et eventyraktig slør.

Når månen også tegner lysende stråler på bakken, så starter fantasifigurene å vandre i mellom busker og trær.

Både Peter Pan og kloki Alice i eventyrland, dukker opp som skyggetydelige skikkelser, som piler avsted og flyr over hodet mitt, ut og inn av månelysbroen mellom fantasien og virkeligheten.

Når blikket forsøker å festes på den mørke himmel, så oppdages skyformasjoner som ser ut som slott og borggård, som plutselig endes til Luftslott som sprenges.

Hvor flott og luftig det ville vært å sitte på kanten av en sky og dingle med bena, mens terrenget under endres i god driv, en fantasitanke som barnaktig tiltaler, men som realistisk maveplasker av innsikt om eget legemes vekt og skyenes bæreevne.

Med en blandet fantasirealistisk fokusering, så vekkes smilet naturlig ... smil ...

Morgentanke - Jernføtter ...

Det å trekke blomster i hus, er å supplere med myke levende verdier og pynter opp, når krukker og potter har interiør verdi så øker stemningen.

Farger kan være valget som skiller, mer eller mindre grønt, fargesprakende flott eller mer dus forsiktig dekor.

Avskårne blomster, har ofte bolig i høye eller vide glassfine vaser, når de holdes i live. Når de ekstraordinært flotte eksemplarene skal tas vare på, etter vasetilværelsen, så henges disse opp og sprayes eller behandles med bevarende tiltak.

Når årstiden styrer utvalget, så preges dekoren av dette og sesongvarene blir mer tilgjengelig. Nå som vi er inne i den mer grønne del av året, noe som er tydeligere når gatehjørner fylles med treselgere og hus og hytte forberedes på en invasjon på jernføtter.

Taktfast går det mot den tyske tradisjonenen, det å trekke busker i hus er en adoptert tradisjon for oss her på berget, det tyske folk hadde det først som et ute dekorert tre helt tilbake til 1500-tallet, for så å trekke den inn i huset, dokumentert tilbake til 1605.

Uten å gi buskvekst mulighet til å vokse inn i himmelen, så skrotes tilslutt den edle gran som en vann manglende brun transformert utgave av det skoglige.

Ærverdig og flott, står den igjen og representerer en fin tid som er tilbakelagt og som igjen skal komme, for alt går i sirkler og gjør at det som skal komme, baseres på det som har vært, slik oppdages evigheten i det lille.

Smilet er dagens naturlige kraft, blir å returnere det smilende i speilet, så er vi i gang med positive ringer i dagens vann ... smil ...

Morgentanke - På høy tid ...

Hvor mye Jul føles nå, nå og nå. Veldig individuelt og avhengig av hva Julen assosieres med, barnlig glede, voksen stress eller traume, et faktum som faktisk er reelt, selv om glamoren lyser i det skinnende og flotte.

Små nisser på låver og i stall, stor nisse på Nordpolen. Avstand og nærhet gir fortsatt en like stor fjernhet til den konkrete nissen, det er kun nissebildet som alle kan se for seg i det stille sinn. Om nissen dukker opp som en skøyer, kopi, ramp, godmodig eller en imaginær, så har vi alle en nisse boende i vårt indre.

Tiden vi nå er på vei inn i, er ment som noe snilt og godt, men ikke bestandig og alltid like lett å finne det gode eller flotte, noe som kan oppleves som tidvist urettferdig og skjevt.

Helt forståelig at tiden er lettest å fikse for forventningsfulle barnaktige øyne, når det finnes små føtter som skal gledes. Når føttene vokser til og høytiden blir noe mer voksent, så må den barnlige glede huskes å trekkes frem. Det er godt å se at andre har det bra, det er fint å kjenne på gode minner i sitt eget sinn, noe som gir en raust og selv helbredende god følelse av nærhet til omtanken.

Dermed inviteres høytiden inn, uavhengig av trosretning eller andre hindringer, for det gode finnes der i bunnen, når en ser bort fra utfordringer som skygger i øyeblikket og kun tar inn over seg det ment gode.

Det er en tid for det meste, dermed er det nå åpenbart tid for en kollektiv glede, med snev av barnlige smil på våre alles ansikter ... smil ...

Morgentanke - Hvor kommer ordene her ifra:

Som en Ord- og Setningsskredder som til slutt oppdaget selv å være Ordmaler, holdes det tak i drømmen om oppfattelse av å være en Ordkunstner, som fremstiller det abstrakte i det hverdagslige, eller om hver og en finner sitt hverdagslige i det abstrakte.

Veien til skriveglede

Korrektheten i skrivekunstens gramatiske formasjon, hemmet uttrykksformen med regelbundet forventning og nedtonede følelser i ordrytmens taktfaste riktighet.

Innholdet ble mer kortfattet og konkret, med mangel av farge fra følelsene som lå bak der inne i mitt dype, der befant det seg et undertrykket savn. Den skreddermessige frustrasjonen slet med både doble og enkle konsonanter, orddeling og utallige innskutte bisetninger. Samt et evig skråblikk av mistanker om at det alltid fantes forblinede feilstavelser og ombyttede ordrekkefølger som har galoppert forbi på feil side av tegnsetting.

Når fokuset på rettskrivningen gradvis slapp, så blomstret det opp en gladhet i uttrykket og smilet lå stadig på lur, bak ord som uventet dukket opp etterfulgt av andre sjeldenheter og glemte ordskatter.

Så ble oppdagelsen at tilbakemeldingene var rettet mot innhold av det leste, med en selvfølgelig opphetet diskusjon rundt omtalt innhold og tilhørende latter over vinkler, sammenhenger og perspektiver.

Hvor farlig er feil

Som en lettelse og med innsikt, så ser jeg nå bort fra bekymringen om å ikke lykkes med alle de rette ordstablingene, for jeg vet at utviklingen har gitt de fleste som ikke har fått tildelt en diagnose, egenskapen å se sammenheng og helhet, der tegnsett og orddetaljene feiler.

Lesing baseres vanligvis på gjenkjennbarhet av ordenes forventede formasjon og setningsinnholdet guider det forståtte frem og forbi komma som skulle vært punktum.

Hvor rett er riktig og hvor riktig er rett, bare forståelsen tilslutt oppfattes, for det er fortsatt lov å prate med hverandre om uklarheter oppstår, eller når skryt og gode egenskaper skal poengteres.

Ne Ga Tiv positivitet

For negativ konfrontasjon, er som spiralen som trekker kommunikasjonen ned i slukets mørke. Ikke det at kritikk skal fjernes, men heller benytte konstruktive måter å uttrykke annerledeshet.

For et hvert utsagn er riktig, basert enten på lite fakta eller feil tolkning, noe som kan defineres som riktig oppfattet av den ene og feil oppfattet av den andre, noe som er en flott mulighet for innsikt og forståelse av hvordan rett og feil oppstår og muligheten til å sette seg inn i hverandre sitt resonnerende.

Hvor er målet, husk fokus når føttene snubler underveis

Med kommunikasjon i fokus, så er veien frem kun middelet og ikke svaret, dermed er det viktigst å løfte blikket for å speide etter ønske om størst mulig innsikt for alle involverte med gjensidig respekt for uttrykksform og fasong, så er skrivegleden invitert frem hos alle - Velkommen, velkommen ... smil ...

Morgentanke - Flyt i dagen, flyt i natten ...

Det å finne rytmen i livet, handler om ro og tålmodighet til å være oppmerksom på hvordan timene pulserer. Variasjonen i dagen er skiftende og annerledes en nattens duvende rolige gjøremåls fylde.

Hvor mye og hvor lite, er alltid det spennende å finne, når tidslinjen fylles og aktiviteten strekkes inn i skalaen for tildelt fokus og tilgjengelig tid.

Igjen og igjen, kommer den evige drakamp om hvor mye eller lite som er nødvendig og rett mengde.

Ordet som naturlig blir dagens utforskning, er riktig som i rett.

Rett har flere betydninger, men dagens tanker skrur det fokuserte på det motsatte av galt:

Korrekthet, rett eller riktig, det motsatte av galt, for eksempel i moralsk eller matematisk forstand.

Fantastisk med ett ord som har mange betydninger, valgfriheten oser av både ditt og datt:

Politisk korrekthet
Rettstilling, givakt
Rettsregel (lov og rett)
Domstol, for eksempel tingrett eller byrett
Rettighet
Menneskerettighetene
Servitutt
Rettssystem
Folkerett
Offentlig rett
Privatrett
Strafferett
Matrett, mat som blir lagd og servert for seg eller som et del av et måltid.

Jakten på riktig bruk, kan sees i sammenheng med egen assosiasjon til hva som ønskes kommunisert, noe som gir et utgangspunkt om noe, som kan endres underveis. På en måte det livet handler om, konstant forandring og forutsetninger som blir omformulert og forankret som en dregg som trekkes etter i livet, for å bremse noe av den fremoverlente farten.

I denne driv, så starter og fortsetter dagen i en flott fremtoning, noe som vekker glade trekk og smil ... smil ...

Morgentanke - Svever som murstein ikke kan ...

Hvor høyt hopper frosken, høyt nok svarer padda. Hvem som er frosk, padde eller høyt, varierer konstant og kontinuerlig.

Relasjoner og nullpunktet har til felles, en basis plattform som tar utgangspunkt i noe som er grunnlaget for skalaen som beskriver trinnene sine intervaller både opp og ned.

Bevegelse på skalaen er forståelig og forventet, noe som gir en forutsigbarhet om at bevegelsen duver oppenfor og nedenfor felles punkt, noe som gir en trygghet om at forandring og periodiske endringer har utgangspunkt fra samme felles solide ståsted.

Dagens valg av ord er plukket ut fra en noe varierende retning og et tegn på at onsdagen balanserer:

Oppdage - detect, discover, spot ('ɔpdɑːgə) - verb transitiv
1. finne noe for første gang oppdage en ny måne oppfinne
2. bli klar over, bemerke oppdage at man har glemt pengene hjemme (the free dictionary).

Egenskapene som tildeles, definerer og begrenser - om det tidligere erfarte etterstrebes, så vokser ikke forståelse og verden "i går" blir til verden 'i dag".

Hvem ønsker å kun kopiere det som allerede har vært, de statisk styrende som har behover for å kontrollere "flokken", for egen forhærligelse og vinning.

Driven i menneskeheten er å finne ut mer, vite enda mer enn alle gårsdager og omsette dette for best mulige morgendager.

Stillstand er et tegn på sykdom og de gjenværende blir offer for miljøet som står i ro, en tidskapsel av frykt for det ukjente som ennå ikke er oppdaget.

Dagen døpes herved i nysgjerrighet og sunn glede som bekler smilet naturlig ... smil ...

Morgentanke - Delirium og forvirring ...

Hvor mye betyr ord og hvor masse påvirker ordene i kommunikasjonen, både mye og lite, for ordene må ha sammenheng og mening for å vekke interesse.

Ordreisen denne dag stopper et øyeblikk opp ved det Store norske leksikon:

Forvirring, sterk forstyrrelse av bevissthetslivet. Forvirring kan finnes ved de fleste alvorlige psykiske lidelser, og kan også sees ved organiske hjernesykdommer, forgiftninger, ved alvorlige febersykdommer og ekstrem utmattelse. Det forekommer også forvirringstilstander oppstått på rent psykisk grunnlag. Sykdomsbildet er preget av rådvill uklarhet med mangel på evne til å samle tankene og føre en sammenhengende tale. Da bevisstheten er omtåket, som i en langvarig febervillelse, og oppfatningen er mangelfull og hemmet av mistydninger, har den syke etterpå liten eller ingen erindring fra den tid han var dårligst. Ved forvirringstilstander oppstått på psykisk grunnlag er utsikten til helbredelse meget god.

Noe i overkant av hva min bruk av ordet egentlig forsøker å uttrykke, når jeg oppdager forvirring, så er det nedskalert omfang som er tanken. Egentlig så føltes definisjonen mer som tilhørende over på delirium, så denne tirsdagen får inneha stor toleranse og ikke fullt så alvorspreg som den rene definisjonen her, må tolerere en mykere egen tolkning.

Når alvoret er noe borte og livets glede tyter frem, så yrer det av små smil som naturlig preger det alvorstunge og farger det gode i dagen lysere ... smil ...

Morgentanke - Følelse av nærhet til kilden for følelsehavet:

Navigering i egne begreper og hva som virkelig er hva, hva som forveksles med annet hva og livets forankrede og det stadig forvirrede.

Starter uka med å navigere frem og tilbake i definisjonen på flere begreper, første ord ut er hentet i kortform fra Wikipedia:

Skuffelse er følelsen av misnøye som følge av en ikke innfridd positiv forventning. Skuffelse ligner delvis på anger, men skilles ved at følelsen anger primært fokuserer på at personlige valg har gitt et dårlig resultat, mens følelsen skuffelse primært fokuserer på selve resultatet. Det er en kilde til psykologisk stress.

Alltid lettest å starte i den mørkegrå delen av skalaen for, da er det bare lysere nyanser som ventes.

Godt å skille begrepsnyansene på ikke innfridd forventning og eget valg som fører til resultater, ser hvor nære disse følelsene er, hvor skillelinjen er uhyrlig tett og hvor selvfølgelig sammenhengen ubevisst er.

I min enkle kompleksitet, så fremstår basis behover som banalt vanskeligst å få kommunisert riktig.

Det vanskelige er genialt enkelt, med dette i tankene så startes dagen, uka, og måneden med et enkelt og godt smil ... smil ...

Morgentanke - Stimulering av eget potensiale til bruk på en hensiktmessig måte for menneskehetens eksistens ...

Så liten og så stor er kraften som potensielt finnes i ethvert individ, noe som er som et kraftbatteri, ladet og potent til å utløse kreativ og nyttig kraft i omgivelsen.

Bidrag er eksistensielt for menneskeheten og stimulerende for individet til å bidra med kraft for en fremtid.

Det handler om å bli sett, noe som gjør at bidraget oppfattes og gleden av å dele naturlig velges, noe som gjør det agerende til ment for det beste ovenfor kommende kraft.

Hvor stort bidrag, er alltid et spørsmål om målestokk. En vanskelig horisont å se i øyeblikket, da hele livsferden først vil gi rett perspektiv.

Dermed er det uhensiktsmessig å sammenlikne pærer og bananer, da alle individene alltid vil være forskjellige enheter på livets fruktfat.

Det å løfte hodet, slik at blikket ser mer en det navlebeskuende landskapet med flat nese og et stutt søkende blikk, gir en forståelse av brikkene i helheten. Noe som putter mitt i en stor helhet, som er viktigst for veien frem - ikke nødvendigvis på bekostning av noe, men heller som omsorgsfulle og joviale handlinger som returneres som glede av bevisste mottakere.

Så stort og så lite kan dagen fylles med, noe som gir hver og en av oss potensiale til å bringe eksistensen videre ... smiiil ...

Morgentanke - Morgenstemning og Dovregubbens hall:

Hvor lurt er det å være lur? Hvor riktig er rett?

Spørsmålene er flere enn svarene, en indikasjon om søken etter mer kunnskap og forståelse. Godt å holde nysgjerrigheten vedlike og undres om mer enn det hverdagslige nære, holder hodemuskelen dermed i virksomhet, er tanken som likes tenkt.

Når dagen starter i takt med Edvard Grieg sine merkevarer, så er det lett å kjenne nærhet til det storslått flotte, det finnes ingen dager som ikke løftes opp og frem, når de lette toner fyller luften og en innbilt utsikt fra et høydedrag oppstår.

Så finnes det dype tyngre dager, som nesten skremmer og kan sammenliknes med en mørk dans i sammen med tusser og troll, dager med utfordringer og spenning, en økende utvikling som til slutt overlates til et heseblesende virvel race.

Kan hende at det ansett lure nå, er mindre innsiktsfullt oppfattet i fremtiden, ikke det at alt skal være en varsomhet i øyeblikket fordi det brått kan være mindre fornuftig der fremme. Derimot bør søken etter mer forståelse være drivkraft som er valgt ønsket fokusert og en kollektiv forståelse av takhøyde på øyeblikkets omsetning av ideer for fremtiden.

Tanken om smil i nuet, genererer håp om smil i fremtiden ... smil ...

Morgentanke - Innsikt i egen forståelse ...

Stordalen sin åpenhet om det vanskelige og utfordrende som er blitt en så stor del av hverdagen dems, gir en forståelse av at alle har utfordringer og ingen er skånet for ny erfaring.

Det oppstod en oppmerksomhet på forståelsen av å se på hverandre i forskjellige lys, noe som gir en oppfattelse av at "Janteloven" underbevisst jobber konstant, for min overfladiske betraktning av klovnen og cirkusartisten, kun er en merkevare drakt som påkles for å håndtere den profesjonelle delen av hotellkongen sin tilstedeværelse. Noe som helt klart kommer overbevisende til syne med valgene som nå gjøres.

Selv om jeg teller to øyne, så ser jeg kun det jeg ønsker og mediene har åpenbart båret frem et budskap som jeg tidligere har bitt på med agn og mothaker, for det bildet har hengt vedvarende med som åpenbare tanker som har båssatt og farget alt hva jeg har kommet over av omtalt informasjon.

Teksten under et bilde som formidlet utfordring med bekymring, vekket tankene våkne og jeg så for første gang mer hva de omtalte menneskene er, de er mennesker de også, skjøre individer som ikke bare er marionettefigurer som profilerer produktet business personene.

Til ettertanke, når disse vellykkede fremstår som svake og redde, så bør vi alle legge ned maskeraden og følge opp og dripe varsomt rundt de varme verdier og se oss selv i ærlige såre lys. For det er når vi eksponerer oss med menneskelige egenskaper at vi lever og er ærlige ovenfor alle andre og en selv.

Når sårhet og vårt vanskelige vises frem, så svarer samtlige som er tilstede med å gjenkjenne og forsøkt uttrykt forståelse, noe som er uvant og et område hvor vi er forholdsvis utrente.

Da er "katta ute av sekken" og vi kan alle velge å være ærlig sårbare ovenfor en selv og hverandre, noe som stimulerer til mer omsorg og omtanke ... smil ...

Morgentanke - Sirkulære snurretanker:

Tanker som snurrer rundt og som er lest om dynamikken i det området som oppstår i mellom mennesker.

Kommunikasjonsteoretikerne tenker sirkulært, årsakene forklares ut fra den helheten interaksjonen foregår. Mennesker har ulike oppfattelser av virkeligheten.

Helheten henger sammen med de enkelte delene. Det ene påvirker det andre som igjen påvirker det første, det finnes ingen begynnelse eller slutt i en sirkel. Hva som er årsak til hva, og hva som påvirker hva, foregår i en sirkulær prosess.

På relasjonsplanet skjer formidlingen på tre nivåer:

1. Hvordan jeg oppfatter meg selv

2. Hvordan jeg oppfatter deg

3. Hvordan jeg oppfatter at du oppfatter meg.

I vår kommunikasjon formidler vi ikke bare et innhold, men vi formidler også vårt forhold til og oppfatning av hverandre.

Masse tanker som er gjort om hvordan vi samhandler og agerer, noe som gir tankerekker som påvirker det som tenkes om hva som nå er kraften i det som kommuniseres.

Smiler for å gi kraft til gleden over relasjoner i mellom oss mennesker ... smil ...

Morgentanke - Steg som tråkker spor ...

Spor som settes er ikke bestandig fra tråkkende steg, men fra ting som faller, ruller eller skyves.

Bevegelse er felles for alle ting som setter spor, ikke noe i nuet er historie, ingen ting av nuet er fremtid, for alt er her i øyeblikket som alltid er underveis.

Denne konstante bevegelsen er endringen som påvirkes av alt som har vært og legger premissene for alt som skal komme, øyeblikket som er her nå, nå og nå, er det å oppleve livet underveis og hva sammenblandingen av valgene og følelsen av hell så langt har ført til.

Forventning er ofte et ord som forstyrrer oppmerksomheten på livet underveis, for urealistiske tanker er noe som kan føre til disharmoni, da omgivelsene ikke bestandig har samme oppfattelse eller forventning.

Et innhold som er noe av tematikken i sangen "Styggen på ryggen" av OnkelP & De fjerne Slektningene, som ærlig utleverer det vanskelige i å tildele høyere krav enn det som er realistiskt og ha perioder hvor en tror at feil ting er riktig.

Med en bevissthet om realisme og nuet, så smiler vi alle til livet som alltid er underveis eller midtveis på sirkelen som hverken har en start eller stopp ... smil ...

Morgentanke - Plassbillett ...

Reisen er en variert erfaring langs den levde tidslinjen til en selv og enda mer varierende når andre sitt erfarte oppdages som forskjellig fra eget erfart.

Livets kupè er ikke statisk, ei heller forutsigbar, da hverdagen brått kan inneholde sammenstøt som medfører brå endringer, som begrenser eller avslutter.

Billetten som befinner seg i hånden, er et symbol for øyeblikket og en bekreftelse om at livet turer frem, uavhengig av de små forflytningene som hver enkelt gjennomfører for å endre på det opplevde.

Livets reise er alles tilstedeværelse på planeten Jorden, som uavbrutt snurrer rundt sin egen akse, som livets togreise og kupeen som vi per nå er plassert på, har tildelte plasser som gripes. Hvilke roller som fylles, er strengt tatt bare opp til hver enkelt å finne, for plassbilletten er kun veiledende, da endringer er nøkkelordet som leder.

Hvor snurrete tankene blir, er hvor oppmerksom hver og en av oss er på rotasjonen som uavbbrutt er tilstede.

Flytende og bevegelig smil som brer seg på denne dag ... smil ...

Morgentanke - Flykropp ...

Stedet som rommer et samfunn, isolert bort fra det hverdagslige. Et mini speilbilde av verden der nede, med representanter for enhver interesse, så fungerer innsiden av flymaskinen som et kongerike i sky.

Som livets reise, en innholdsrik og detaljrik tur i det blå ...

Som symbolskt er som ferden fra fødsel til død, hvor passasjerer og betjening samhandler fra innsjekk og helt frem til reiesn er fremme.

Skallet som er tynt, gir fremdrift og beskyttelse fra luften rundt som er kald, er rammeverket for det lille samfunn i blant skyene.

Uavhengig av hvor, så er styrken til menneskeheten det å snakke i sammen og ønske innsikt og forståelse, selv om følelsen av rettferdighet ikke alltid er tilstede, så  overleveres kunnskap i samtalene som pågår.

Sthepen Hawkin sine ord, ut av maskinen som han snakker igjennom, har Pink Floyd brukt i en av de få sangene med vokal på den nyeste utgivelsen og ordene føles så sanne og riktige på fremføringen av Talkin' Hawkin':

"Speech has allowed the communication of ideas
Enabling human beings to work together to build the impossible
Mankind's greatest achievements have come about by talking
Our greatest hopes could become reality in the future
With the technology at our disposal, the possibilities are unbounded

All we need to do is make sure we keep talking"

Dermed smiles det forsiktig med nikkende tendenser, når ordene lese og innsikten kjennes forsiktig og riktig ... smil ...

Morgentanke - Kannibalisme:

Nam, nam, er første forskrudde tanke som tildeles det tegneseriekarikerte bildet av Hottentotter som danser rundt gryta på bålet, hvor misjonærene sitter og assosierer det hele med spa-behandling.

Hvor reelt spiren til slike skildringer egentlig er, noe usikker og egentlig ikke viktig, fortellinger om behov for å spise hverandre, har blitt et resultat av katastrofer som isolerer i lang tid og hvor overlevelse overgår mentale barrierer, som preger de overlevende.

På en måte, kan moderne levesett oppfattes som historisk kannibalisme, hvor det som har vært fortæres og konsumeres i øyeblikket som grunnlag for fremtidens kunnskapsmåltid.

Nam, nam og knask, knask blir da lyden av kunnskap som overleveres fra tidligere kunnskapsrike og som bæres frem på de kommende generasjoner sin kunnskaps varierte gourmet tallerken.

Menneskeheten vokser seg sterk med den bærekraftig riktige historiske viten, når den forvaltes og ikke kopieres, for all fremtid inneholder mer kunnskap om historiske veier som er valgt og innsikt på hva som tidsriktig har vært reaksjonen, noe som ikke bestandig er det samme som riktig agert eller handlet.

Forståelse av hva som har ført frem til dette punkt, har all mulighet til mer innsikt og viten om hva som har ført positivt frem og hva som har i ettertiden fremstått som mindre heldige valg.

I kunnskapens ånd, vekkes et smil med håp om innsikt og forståelse ... smil ...

Morgentanke - Tanketåke ...

Der hvor hverdagen har sitt våkent drømmende, er i skjæring mellom drøm og virkelighet.

Et sted hvor mulighetene er realistisk urealistiske og virkelig er uvirkelig, mellom det våkent sovende hvor tid og sted er sammenblandet og drøm er påvirkende kraft når fokusert mister den direkte kontakt med tilstedeværelsen.

Hvor tåkete våkent hver og en av oss mennesker er, kommer an på drømmene sin evne til å løfte tankene høyt inn i mer enn det hverdagslige.

For flukten frem og tilbake i mellom det illusjonistiske og drømmende, gir en mental distanse til det fysiske, som gir en kamp mellom egen realisme og håpet for morgendagen.

I håpet finnes smilet og smilet kan ikke overses eller skjules ... smil ...

Morgentanke - Høyhus:

Hus med høy, eller et hus som er høyt.

I disse sjakkdager, så er det eneste bygg som tenkes på tårnet. Som hjørnesteinene på brettet, så rager disse tårnene som bastioner som symboliserer robusthet og overblikk.

Når brikkene er med i spillet, så er bevegelse styrken stor og representerer slagkraft og solid forsvar.

Som enda høyere hus er det "Barcode" som dukker opp, som de nære store og det enda nærere blir Skistadbygget det som stikker over den øvrige nære bebyggelse.

Sammenliknet med de arabiske, amerikanske, japanske og øvrige østens bygde høyhus, så føles det brått at "The sky is the limmit" og tankene svirrer inn i en tenkt fremtid om skyskrapere som borer seg tvers igjennom skyene og strekker seg opp til atmosfæren, der satelitene sirkulerer.

Det å da kunne ta heisen opp i øvre skilte og skue ut og ned over en klode som bues og hvor roten er så langt ned at øyet ikke klarer å se fotfestet der heisene starter.

Med forsiktig løftet blikk, så ser øynene etter dagens mulighet og forvalter alle sekunder så fornuftig som det er hensiktsmessig, for det har allerede gått 6 timer av denne dag som allerede har foredlet 21.600 sekunder og 3/4 av døgnet er fremfor oss alle.

Smiler til og av sekundene som tikker ... smil ...

Morgentanke - Kulørte begreper i det mørke segment ...

Ordene som erstattes av mer negativisme, for min betydning av neger som absolutt ikke er ladd med noen snev av onde tanker i mitt verdilandskap, selv om jeg skjønner at mottaker av ordet kan assosiere mye vondt.

Når jeg nå bruker biledlige beskrivelser av mørkhudede fra Afrika og Amerika, som " bomullspellere", så er min følelse av å fremstille en gruppe mennesker noe slemt.

Kjenner at det er reguleringen av ordet som skaper leting etter fullgod erstatning, som gjør at jeg ikke finner det som naturlig ikke har snev av undertrykkende smak for meg. Alle eventuelle erstatingsord finner jeg ikke tilstrekkelige og betydningen mister den rette forståelse, noe som gjør at jeg forstår at noen ord er blitt offisielt borte fra vokabularet og et direkte brukstap for mitt gode.

Men når ny kutyme og praksis voldtar historiske verker, så mister jeg totalt respekten for det fornuftige. Når Astrid Lindgren og fantasifigurene hun har skapt, puttes i kategoriene som nazi stimulerende rollemodeller, så er jeg veldig usikker på hva som er brunt i tankelandskapet til individene som jeg oppfatter missbruker ny praksis ovenfor en tid som ikke innehold dilema som den moderne tankegangen utøver.

Tror jeg nå må ta en pustepause og nippe til det mørke i koppen som dufter av kjent aroma, lar tankene feste seg til ord som alltid vil kunne retningsstyre tankene mot ettertanke og godt vinkled fokus:

"When you talk, you are only repeating what you already know; But when you listen you may learn something new." (Dalai Lama).

Med et forvridd fokus, løses dette med et smilende ansikt som er ment godt og kjennes godt, samt forhåpentligvis oppleves som godt av omgivelsens individer ... smil ...

Morgentanke - Overlegent likegyldig:

Blasert er et ord med opprinnelig avstamning fra fransk, betydningen her "på berget":

Blasert -
Som å stiller seg overlegent likegyldig overfor livets alminnelige nytelser og fornøyelser, enten fordi det er nytt for mye eller ønske om å gi inntrykk av å ha gjort det.

Ord farger samtalen, men avsender og mottaker har ofte forskjellig erfaring og oppfattelse av det som sies og mottas.

Dermed kan oppfattet situasjon bli feil og beslutning baseres på tolkninger som er nyansert feil, noe som danner grunnlag for en skråstilt kurs som må korrigeres om kompasset peker i en annen retningen enn målbildet.

Mål og mening, er et barne innprentet uttrykk for meg, som alltid har vært med som navigasjonsverktøy, noe som har gjort livet til en klatre oppgave, hvor utsiktsbøtta i masten har vært stedet som fortløpende og sporadisk har fått besøk, da det alltid er nødvendig med overblikk over omgivelse og horisont.

Nødvendig motivasjon over å se mer enn øyeblikkets mestring, har det hodeløftende bidrat med, når øynene speider ut i mulighetenes farvann. Realismen innhenter det drømmende når føttene igjen står plantet i pågående utfordring.

Balansen mellom det håpfulle og det pågående vanskelige, gir en tautrekking mellom det som er og det som er ønsket at skal komme.

Toleransen for øyeblikkenes utfordring blir håndterbare, når veien frem er staket, selv om stien frem er krokete og har omveier, så er målet alltid i sikte som retningsindikator.

Smilende utsikt, gir smilende tanker, selv om utfordringen skulle være her nå ... smil ...

Morgentanke - Skyggefritt i tåkeland ...

Når nyeste utgivelsen til progrock gigantene blir overskyggende for alt elende, så skjønner jeg at grenen ræva sitter på er grønn.

Om tresmaken er det mest prekære vonde, så håper jeg at verden smiler overbærende tilbake, for det er vondt å ha det så godt som TV titter inn i de vondes verden.

Med klappjakt på tiggere, så har de rikeste lykkes med å involvere middelklassen og ned i overskuddssikring. For med full fokusering nedover, så er det ingen som numment får med seg at de overdådiges bord bugner over av overflod som ikke ønskes delt, men heller kastes i lukkede søppelrom, utilgjengelig for hordene av ikke bemidlede mennesker som har behover.

Darwin, er mantraene ... De sterkestes rett og dens overlevende for en rik fremtid, fattig på allsidighet og kun dresskode som inngangsbillett.

Takk og pris for at jeg ikke ønsker å stå i den forlokkende kø, hvor omsorg er omgjort til skinnende mynter som veksles inn i knitrende rette sedler.

Der hvor de svake læres opp til å undertrykke de enda svakere, da dette ikke ansees som en oppgave verdig det øvre sjiktet.

Fantastisk hvor tollerang velstanden numment har gjort oss, ingen reagerer på de undertrykte forhold, før de oppdager at de plutselig er blant dem - da kjempes det med nebb og klør om å ikke være blant "subben" nederst på stigen.

Den verden som da oppdages, kan ikke gjenkjennes som det som beskrives eller blir proklamert som forhold å leve under, ei heller finnes det veier å gå for å peke på det uriktige. For kategorien av individer som tigger med koppen utstrakt, er folkeforstått som en samvittighetsplage, som minner de ustyrtelige rike på at det finnes skum av mindre verdige som har evne til å karre seg fast og som så vidt tolereres av de gigantisk rike, da disse ikke ønsker å gjøre noe annet enn å administrere egne verdier inn i fremtiden.

Når utedoen tømmes, så er dette en tjeneste utført av praktikere og ikke de som har konstruert tjenesteveien og penge mekanismene. For som menneskelige guder, sitter de trygt på avstand og betrakter, med kommentarer som heller mot uanstendig beundring av hvor langt ned det går an å stille seg unna plassen med sølvskje i munnen.

Hvor mye skygge som befinner seg i vår nærhet, kan ikke sees, da tåken har lagt et dempende teppe over fokusert som fanger inntrykkene.

Dagens smilende er en barrière brytende kraft, som er universell for menneskeheten ... smil ... smil ... smil ...

Ord som fanget fokus demme morgen:

"Det er en fantastisk glede å jobbe sammen om noe som betyr noe, som skaper mening, retning og som i tillegg  løser ut Skapende Kraft.

Den første gangen jeg fikk være en del av noe slikt var da jeg i 1999 ble jeg en del av “Fristaten Lucky Nærsoet” da jeg ble Assisterende fantasiminister i tidligere regjering i Lucky Næroset. Det siste året (2010) var jeg Oppmuntringsminister". (Tom Åge Myhren).

http://www.livsgnistrer.no

Morgentanke - Realiteten som bor i mitt hode:

Mellom det drømmende og håpet, så eksisterer virkeligheten i en tidvis kontrastfylt sameksisterende versjon.

Sammenblandet blir den våkene tiden med deler av drømmene, håpet deltar aktivt i det virkeligheten og realiteten er alltid summen av ingrediensene livet faktisk består av.

Som å spørre morgenstunden om hvor mye smil og sorg som skal fordeles innenfor aktuell dag, et svar som er umulig å ha kontroll på, da innholdet er avhengig av mer en meg og mitt.

Dermed blir det med åpent sinn at minuttene gripes og sekundene forvaltes etter beste evne, dernest flyr timene fremover og dager blir fort til uker som teller månedene før året plutselig er nytt.

Hvilke elementer som er dagens tekst og innhold, har jeg en kontur-formening om, men detaljene er noe uklare og da blir det å møte dagen med en ydmyk og praktisk tilnærming, noe artikkelen i Drammens Tidene skrev, om sekundmestringen til den store barnefamilien:

"Du må senke  kravene litt og forholde deg til det du har, og være fornøyd med det". (Helena Smedsrud, mor til åtte barn).

Hvor mye fornuft, håp og praktisk håndtering av plan og impuls, balanseres i dagene. Varierende, da noen dager tillater mer av impuls enn fornuft, mens andre dager igjen bare inneholder praktisk håndrering.

Variasjonen gir dagene farge og ofte en oppvåkning av mitt tenkte realitetsbilde, da verden og jeg ikke helt er i detalj synkronisering. Noe som gir uforutsigbarhet og variasjon, som er faktorene jeg hele tiden løfter inn i tankelandskapet for lærdom og innsikt.

Med potensiale for mer lært, så gyves det løs på den nye dagen og smilet kommer naturlig og nysgjerrig frem ... smil ...

Morgentanke - Unikt og særegent flott ...

Ny dag som ikke skal bli en gjentakelse av gårsdagen, ei heller mal for morgendagen. Særegenheten tilhører øyeblikket, det fantastiske i variasjonen som utvikler og oppdager.

Hvor likt ditt skal være mitt, en illusjon skapt for å ha kontroll og ikke som stimuli for en fremtidsrettet fokus og kraft om bæring med grensesprengende utvikling.

Hva som vites, er forvaltning av det historiske. Hva som menes, er forhåpning til det fremtidige. Begge deler er tolket og ingen sannhet om annet enn eget forstått og tenkt, dermed overlates øyeblikket til deg selv.

"Lett for å smile, lett for å le og har ikke lett for å gi meg. Veit hvor jeg kom fra og veit hvor jeg skal." (Marius Müller).

Unikt oppfattes som sjeldent historisk fint.
Særegent er en fremstilling om egenart i øyeblikket.
Flott overøses med håpfult superlative tanker om det som kan komme.

Dermed gis denne dag alle muligheter om et smil fra det som har vært og det som skal komme, samt øyeblikker av smilende fjes nå, nå og nå ... smil ...

Morgentanke - Steg uten retning, men alltid med mening ...

Noen ganger er tre glass vin to for mye, andre ganger er det som startglede til en fantastisk matrett som nytes i sammen med en stemning som tilslutt løftes himmelhøyt i gledens sky.

Plutselige oppvåknende blikk som fanger rester av snø tendenser i omgivelsen, gir tvil om gårsdagen inneholdt en enhet for mye, men hvit kledde biltak bekrefter at høsten kler seg til vinter nå.

Med et tankestreif mot galaksen og universets uforutsigbare innsikt, så lånes ord som både gir mening og danner forundring.

I may not have gone where I intended to go, but I think I have ended up where I needed to be. Douglas Adams.

Om ord med mening bare skal komme fra de vedtatt innsiktsfulle, så øker fattigdommen i horisonten for fremtiden.

De store endringer og nødvendige forandringer, har ofte kommet ut fra tankeeiere som er ansett som rare og ikke helt som de andre barna i sandkassa.

Dermed tas denne dag med på smilets vei og tankene svirrer positivt rundt, med smil fra hjerterota ... smil ...

Morgentanke - Togtitter ...

Alle er vi tittere, dette er spesielt synlig som nyankommen settefyll i firer eller femmer seteseksjonen i togkupeen. Da kan både direkte iakttagelser kjennes og forsiktig skotting via øyekrokene oppdages.

Nysgjerrig eller interessert er ord med samme betydning, men forskjellig ordladning.

Nysgjerrig har ofte en negativitet knyttet til ønske om å rive til seg observasjonene, med undertone av gjenbruk for å fremheve egen normalitet via fremstilling av andre som mindre normalt agerende.

Interessert er omsorgsladd og positivt assosiert som å bry seg om, uten forventning om gjenbruk for selvhevdelse, men jovial tilstedeværelse og genuint interessert i andre sitt ve og vell.

Begge begreper fyller naturlige reaksjoner, som indikerer omsorg for rasen, et instinktiv gjøremål som er rotfestet langt inn i sjela og som en normal refleks.

Motivasjon er ofte det som lader uttrykket som kjennes som et bilde av observasjonen, noe som også reflekterer eget tankemønster i øyeblikket.

Som togtitter, så ser jeg mine medpassasjerer og jeg trives på en måte med å bli sett, det bryter liksom med den konforme anonymitet som kles på som et søvnig lag, når kokongen isolerer.

Serverer dermed et smil, som svar til det tittende og ser at komforen i å bli oppdaget ofte er overraskende og flakkende ... Smiler dermed hjertegodt til alle på dagens vei... Smil ...

Morgentanke - Luke av gnistrende stillhet:

Det å vandre rundt i beste rushtid og finne luker av fred og stillhet, er åpenbart sjeldent, som øyeblikker av edelstener hvor tid og sted uvirkelig plutselig bare oppstår og gnistrer i økende svak stillhet.

Mellom den pulserende rushtrafikken på de sentrumstrafikkerte veier, så oppstår det periodiske blokkeringer på sammenfallende tidspunkt som gir fuglekvitter og vindens brus spillerom, som vanligvis ikke hører tid og sted hjemme og stegene kan trø ut i veien ubekymret for rullende trafikk. Hvilken planet er jeg havnet på, er tankestreif som kommer og går like fort når trafikken igjen er tilbake på plass, hvor den milde larmen signaliserer rushtid som vanlig.

Tilbake på overflaten av den kjente planeten Jorden, er det igjen bare å blande stegene inn mellom andre sitt tråkkende og dekk sin rullende og stillhet er byttet med larm.

Som en brytende kraft, titter smilet voldsomt frem, når kontrasten blir åpenbar ... smil ...

Morgentanke - Strømløst og plutselig lyst ...

Når lyset går, blir det mørkt og jammen blir det lyst når det kommer tilbake. Godt er det å få tilbake kraft i stikkontaktene, for mulighetene blir så mange flere, noe den moderne livsstilen nå tar som en selvfølgelighet.

Klokken 04:27 oppdages det at lyset var på når strømmen ble koblet fra, for omkobling i trafoen, det noe blafrende sjarmerende lysskjæret fra stearinlysene som ble tent klokken 23:00, var slukket og det eneste som fortsatt lyste av sjarme, var de elektriske stearinlysene, når vekkeklokka fortsatt sov og de glemte påslåtte lampene fungerte som en stille alarm som badet omgivelsen i lys på innsiden, da det vanligvis er morgenmørkt.

Med spe forsøk på dynetrekking over hodet, så var det bare å vente ut tiden til de lyse 33 minuttene var tikket ferdig og klokka ga startskudd for den nye tirsdagen.

Kaffe i hånden, lys våken i hodet og snurrete morgenfokus i sikte, så ønskes denne tirsdag velkommen med lysvåkent smil ... smil ...

Morgentanke - Høstmørkets glade glede

Årstiden sin mørke kveld, skaper en intim sfære med skumring og blafrende stearinlyser, nærhet og inneglede når regnet farger landskapet på yttersiden.

Høsten kan gjøre fantastisk flotte ting med nærheten i mellom, da det er mer naturlig å oppdage enda mer detaljer og føle en samstemthet som bare forsterker det som allerede egentlig finnes der.

Dermed tas høstmørket imot med glede, ja takk veldig gjerne mye mer av dette ... Smiler bare godt og enda bedre, for en flott starte på en ny uke ... smil ...

Morgentanke - Mellom bakkar oppdages bjerg ...

Naturens ansikt dukker opp i trærne sin formasjon og fjellets naturtro gjengivelse av ansikter. Noen ganger er det en "seigmann", andre ganger mer konkret likhet og som oftest et bilde som dannes på innsiden av det oppfattede.

Hugget i stein begrepet, er bilder av tidfasthet og noe som varer, en sterk kraft som både tåler og holder.

Dermed blir jakten på lyset, det håpløst konstrastfulle som gir en følelse av lysets livgivende dynamikk og det "rock solid" som steinhardt solid.

Hva som er viktigst for livets eksistens og hva som er begreps klamrende for tankene, er vidt forskjellig og på en måte sameksisterende. For kontrastene gir oppmerksomhet og gir innsikt i en forskjell som har større dybde enn det som vites nå.

Med et snev av abstrakte tankeløkker, så blåses den siste ukedag i gang og ting som skulle vært gjort, har en ørliten gjøre luke før tildelt hviletid.

Klemmer og gode tanker gripes for å lykkes med å rekke de hektiske punkter i dagen og gjøremålene som er med ... klem ...

Morgentanke - Innbilt sannhet:

Hvor riktig er det sanne og hvor uriktig er alt feil, noe uavklart og begrenset til her og nu situasjonen.

Vedtak på fjerning av fattigdom og sult, gjør like mye håndfast som å tro at hjelpemidler gjør jobben. Noen må konkretisere riktig aktivitet og utøve en handling, for å få gjøremålene i gang og tilslutt ferdigstilt.

En fremtid vil nok håndtere de fleste gjøremål, mens de tenkende da kan sitte å utøve faget tankeglede og se de virkelige verdier som kraften bak det tenkte representerer.

Kunnskapssamfunnet er nærmere enn vi tror, vi må bare komme over kneika som forblender og serverer slørete fokus på de riktige ting.

Det hverdagslige jaget etter "gullkalver", fyller rommet og tilstedeværelsen med hektisk takt som forleder.

Smilet er ekte, når det kommer fra hjertet og her følger et hjertelig smil ... smiiil ...

Morgentanke - Skjev fordeling ...

Lastbalanse heter en av mekanismene som fordeler ressurser mellom enheter, hvorfor ikke den fungerer like åpenbar for oppgaver som forvaltes av ens eget indre fokus.

Sjonglør er betegnelsen som fort assosieres med inntrykket som tankene knytter til antallet pågående huskepunkter.

Hvor mange kjeiler, ringer og baller kan kastes opp og holdes der oppe, mens bena tråkker rundt på ethjulsykkel som balanseres på slakk line, uten sikkerhetsnett og med løvetemmerens individer i et åpent bur rett under. Får håpe ingen av dem får en fallen kjegle i hodet,  når tempoet skrus opp av orkesterets trommevirvler.

Som deltaker i den hverdagslige tralt, så ser og opplever jeg mangfoldigende oppgaver som gjennomføres med slett hånd, noe som rolig bekymrer, at ikke alle får bidratt til å holde hjulene i gang. Større fokus hadde da vært mulig, slik at rett oppfølging sikrer riktige tiltak til rett tid og et sluttproduktet som er i tilstrekkelig god kvalitet og en gjennomføring i hensiktsmessig  tid.

Dermed kunne sirkusnummeret blitt fylt med mer armer, med tilhørende hjerner og løsningskraft som kunne sikre at sirkusnumret hadde fått flere avlastende trommehender og gitt fremskyndet klovnenumre.

Som direktør i eget livsirkus, så er smilet det som avgjør om gleden smitter og danner en fantastisk sfære av spenning og glede ... smil ...

Morgentanke - Hvem banker på min dør:

Hvor mye skal til for å åpne en dør, hvor mye skal til for å lukke den samme dør og hvordan åpnes den lukkede dør, når den allerede står åpen.

Tillært atferd er en sammenblanding av lært og omgivelse inspirasjon, noe som er en evig pågående prosess som varierer i følelsen av mestring. Når veien oppdages og omgivelsen virker oversiktlig, så er de små tuer de største fall kilder, det å snuble i egne steg er det mest åpenbare.

Som mennesker, så må vi alle akseptere en form for feilmargin, da presisjonen er langt unna maskinenes utrettelige nøyaktighet.

Alle har speilbildet, hvor noe vises som ikke er ønsket og vinklene som vris og vendes får ikke bukt med det sette.

... vi har alle noe vi trur på, hva det er, er opp til deg ... har Marius Müller som en strofe i sangen om engelen som våker over hans liv. Hvor reelt våkingen var, er noe usikkert når bilen hans mistet styring og havnet inn i betongen som bar den store brua på Østre Aker vei og livet ebbet ut, etter braket og smellet hadde stilnet.

Hvor livet og lykken bor, i øyeblikkene sier noen, i fremtiden sier andre, mens andre er mer direkte og ser med lykksalige blikk i retning av barna sin mestring. Svaret er nok ja, ja, ja og ja, livet er alt og lykken tilstede, så da må vi alle bare øve på å se det gode og ikke la det tyngende ha for mye å si i dagen.

Dermed bryter denne dag frem i en regnfri følelse og sangen skrevet av OnkelP, om det menneskelig tyngende dukker opp som påminnelse om at lyset kommer snart ut av den morgenmørke stund og smilet kan bringe gleden inn i stua, før solen står opp ... smil ...

Morgentanke - Trollet som ikke sprakk ...

Når skyggene ble borte og sola avdekket den sanne naturen, så har eventyrfortellingene vanligvis fortalt at solbadene Troll sprekker og blir borte.

Ikke tilfelle, når den mest blå samling har landsmøte og skryter av å jage de svakeste, som ikke har forutsetning til å arbeide, ut i jobb. Ved å bruke barna som brekkstang og fjerne grunnlaget for eksistens og mulighet for forsørger rolle.

Det hele foregår helt åpent og i dagslys, uten annet enn jubel og gledesutbrudd fra alle de andre Trollene i salen.

Fantastisk hvor tilpasningsdyktig attraktivt styggedom og ondskap er, når de står på barrikadene og vifter med seddelbunkene som lokkemat ovenfor de uvitende og fattige som ser sulteforet på pengesedlene som er agnet for å få uforstand inn i forståelsen på de som skal bære frem avvikling av sine egne goder, for å tilrettelegge for mer til de bemidlede.

Tro mot mekanismene som brukes for å få svake til å undertrykke de enda svakere, gjør at fattigdom og svakhet automatisk blir helt borte ved at de utsletter seg selv, mens det velfungerende elitefiseres og dyrker stolt sin herlighet.

Mangfold er et negativt begrep som kues ved å hindre kulturell vekst utenfor det kommersialiserte, dermed er de smale stier blitt til "Highway to hell", for det er til krybben av ondskap ferden går.

Når det mørkeste blå Nirvana nås, så skapes nye mekanismer for å sile ut de svakeste sterke, til selvtildelt jubel, når livskraften presses ut og de siste dråper penger fortæres av de enda rikere.

Hvor godt det er å stå på tronen i sammen med toppene av tykke lombøker, noe rikelig fattig, men på toppen - enn så lenge.

For utsikten er upåklagelig fra høydedraget som gir oversikt og utsyn, så lenge blikket ikke sveiper ned på levninger og bensplintene fra de fortærte, for Troll er Troll uansett innpakning.

Med Troll alarmen på, så etableres erstatnings virkemiddelet for solens skinnende som ikke lenger sprekker eller skremmer, det påkles et skinnende og hjertelig smil som rettes mot alle på vår vei og godhet deles gratis og kraftfullt til absolutt alle som ønsker å gripe det gode ... SMIL ...

Morgentanke - Oppmerksomt våken:

Oppmerksomhet er nøkkelverktøyet for å lykkes med å fange livets takt.

Det å lete etter verdi, er en evig oppdagelse av ting som er kjent sjeldent eller ikke tidligere funnet. Disse øyeblikker av edelstenoppdagelse, er uhyre sjeldne og overflotte.

Det hverdagslige er mindre glamorøst, men like innholdsrikt og fint, når oppmerksomheten på livet kan kjennes i de små detaljer som omgir alles tilstedeværelse.

Kontrast og annerledeshet, er ingredienser som vekker fokuset som gjør det mulig å fange både fine og mindre fine oppdagelser. For de fæleste ting fremstår i andre enden av skalaen til det kjempeflotte, noe som vekker spekteret i tankekjeden for dagens tralt.

Med oppmerksomme steg, vasser vi rundt i utallige inntrykk fra morgen til kveld. Sansene får servert alt, hele tiden, hver og en av oss filtrerer og forvalter inntrykkene som overøser oss, dermed blir sorteringsjobben periodisk stor.

Kapasiteten til å ta i mot detaljer og inntrykk, varierer stort, noe som er årsaken til at det tidligere opplevde kan fremstå med ny forståelse eller undring.

Sammenblandet med inntrykk fra andre sin respons, gir mer å prosessere og en større oppdagelse horisont.

Dermed blir denne dag innledet med håp om nye inntrykk som kan oppdages med bistand fra alt i omgivelsen, da gis muligheten til å se det smått smilende og dele raust av eget smile reportoar ... sMiL ...

Morgentanke - Kopende togferd ...

Zombieansikter som uttrykkløst sveiper frem og tilbake, når hodene ikke bare henger ned i den lille skjermtingesten eller innsvøpt i et svakt drømmeaktig skjær.

Lurer alltid på om blikkene oppdager at det er andre mennesker i umiddelbar nærhet, eller om tåkeblikket skygger for utsyn og oppfattelse.

Alene farer alle mot samme destinasjon, uten å ofre retning den største fokus, så lenge flyten holdes. Om noe avviker fra det komfortable rytmiske, så oppdages alle andre og den stille dialog starter med usagte spørsmålet om hva som tenkes.

Deilig kopende og tanketomt er øyeblikker av følelser for fri fra nuet og bortevekk, når de stille svevende tanker kommer som tilgrensning inn mot drømmerikets sfære.

Hvor er jeg, hvor er du, hvor er vi og hva er rett og riktig - ikke lett å skille på her og der, når tankesvevingen tar av og "skallet"  blir forlatt i øyeblikket.

Det tilsynelatende tomme blikket, har en reise i det mest fargerike landskap, en flora som overgår høstens fargesprakende fremtoning.

Flott er dagens ord, med utspring i fra gleden som spirer og gror i ansiktet som smiler tilbake fra refleksjonen i speilet ... smil ...

Morgentanke - Transformasjon:

Manglende lillehjernen, kan assosieres uttrykksmessig med omstillings evner, hvor hjernebarken etter all sannsynlighet har overtatt nødvendig håndtering av koordinasjon og motoriske ferdigheter.

Ikke mange individer i denne kategori, men de finnes. Noe som igjen beviser hvor tilpasningsdyktige våre forutsetninger er, med evner til å håndtere og tilegne funksjonalitet der ingen forventer.

Kan tyde på at kunnskapsnivået er selvtildelt noe kontrolert, håpet om alt som fortelles umulig bare stiger til sky og mulighetenes landskaper bare utvides hinsides det tenkte.

Dermed blir det umulige, bare neste mål blikket festes på og livets reise som neste slurp kaffe fra koppen. Det er bare å løfte kruset i hanken, når brygget er ferdig og la smilet farge ansiktet med glede, for det blanke vannet er omgjort til aromatisk sort guffe med skum på toppen ... smil ...

Morgentanke - Ut av elende og inn i glede ...

Morgenstund med mørke og kaotisk sammenblanding av drømmende mareritt og et forsiktig våknende. Da er det godt å gripe det virkelige og rette fokus fremover og ikke tilbake mot det tidligere vage drømmende.

La føttene styre innom kjøkkenet, for å mate mirakelmaskinen med vann som skal bli sort styrkedrikk.

Det tidligere drømte blir mer og mer våkent konkret, noe den varmende kopp som hånden fører målrettet frem til ansiktsregionens sanseapparatur, der hvor det åpenbare blir mer og mer konkret - Det er godt å våkne, det er godt å leve og kaffen er god, samt tankene om alt og alle er bare helt fantastisk.

Glemme - nei, men huske med lærdom og erfaring og la blikket løfte seg etter mulighetene der fremme, dette får bli dagens mantra ... Lev her, lev nu, kjenn på livets gode og glade mens øynene speider og ser alt som befinner seg i umiddelbar nær fremtid ... smil ...

Morgentanke - Gyver løs med smil om munnen:

En regnfull start på mandagen, står i kontrast til søndagens solfylte perioder og plutselig sommerlig preg. Veldig godt med påminnelse om hva som igjen kommer tilbake når snøen reiser sin vei.

Hvor mye kaffe skal til for å døyve vegringen for å gå ut i morgenmørket med regn på menyen, en kopp til, alltid bare en kopp til og utsettelsen er komplett og et faktum.

Dermed skyves det uønskede fremfor og blir med lenger enn nødvendig, noe som fremstår åpenbart ikke hensiktsmessig. Dermed er det bare å brette opp erme og gyve løs på oppgavene som venter, starte med å arbeide seg suksessivt igjennom og ikke trykke ugjorte ting inn i fremtiden.

Med en modig start på uka, så legges den videre takt for de kommende dager og smilet deles ut i øst og i vest ... smil ...

Morgentanke - Smilodon ...

Et gløtt tilbake i tid, gir undring og forundring om hva som har vært. Alt som ikke direkte vites eller forstås av både fortid og fremtid, nærer oppunder nysgjerrigheten.

Hva som kommer er mer vagt og baseres på antakelser om utviklingsveien og mulighetene, samt grenseløs idemyldring om det fremtidige.

Hva som har vært, havner i kryssilden av det tolkede og har mange teorier som krysser, men utviklingen har mer begrenset omfang, som er innenfor det fattbare.

Hvor reell Smilodonen har vært, er nokså sikkert, med tanke på arkeologiske funn. Sabeltanntiger er mer kjent betegnelse på Smilodon, noe som vekker nysgjerrigheten for siste istid og det som eksisterte rundt og under den utfordrende tiden.

Undrende smil ... smil ...

Morgentanke - Oppmerksomhet på de små ting som betyr mye mer enn alt annet:

Hva som er viktig og ikke, egentlig enkelt og åpenbart, men ikke like lett å våge å tro at det "å bry seg om" er det viktigste som overgår alt annet.

Må bare tørre å minne seg selv på at du og jeg bidrar med tilstedeværelse og omsorgsfulle tanker for hverandre, noe som er en større kraft enn alt annet og egentlig det som betyr noe av verdi.

For vi alle ønsker å bli sett, møtt av åpne armer og blikk, det er bare så godt og forløsende deilig å forankre usikkerhet i trygghet og varm omtanke.

I krig og kjærlighet, er uttrykk som trekkes frem som kontraster som forsterker det bærende i det eksistensielle, nemlig artens naturlige omtanke og kjærlighet.

Dette er en dag for oppmerksomhet om det viktige, oss og hverandre, la dagen nå komme med rett fokus og spre omtanke og glede med et smil om munnen ... smil ...

Morgentanke - Kandiserte eplebiter ...

Når kastanjene blomstrer, så er dette punkt langt unna akkurat der. For nå kiler kastanjenøttene seg inn mellom tettsittende hjul og gjemme seg i andre smutthull og høstskrittene sparker i kastanjeskall og - nøtter.

Felles for både epler og kastanjer, er at de er sesongvare og påpeker at sommer nå er noe som kommer bak den hvite årstid.

Hvordan skal vi rekke alt som dagene kan fylles med og hvordan skal prioriteringen i livet være, for tid og tanker tildeles de vi alle har nære og kjære, men hvor eget tenkte fremstår så selvfølgelig at det er så alt for lett å glemme å fortelle og si hvor viktige alle de nære rundt er for ens egen balanse.

Tryggheten i å vite det usagte og forstå det som ikke er tenkt ferdig, er egenskaper som høsten sitt mørke påvirker med tung tvil, selv om det åpenbare er bunn solid.

Et vanskelig puslespill det å putte rett brikke på rett plass og se helheten før alle brikker danner motivet som åpenbart gir forståelse i livet og verden.

Tidsbrikkene er de mest utfordrende å få på plass, en dimensjon som løfter puslebildet i et ytterligere lag som kompliserer sluttproduktet.

Alle forsøk på å nå alt, er fåfengt, selv om det finnes snev av positivitet bak ønske om å klare å delta på alle arenaer.

Realismen lurer under overflaten og skaper feil forventning, når minuttene telles opp, for sekundene som det ventes på er lengre enn de sekundene det halses etter. Dermed blir tids oppfattelsen noe usynkront og en aktiv og korrekt dialog er eneste vei for å korrigere ønsket deltakelse opp mot forventet.

I en anerkjennende ånd, ses det åpenbare helt klart, men allikevel så glipper brikken ut av grepet før den faller på plass. Noe sent oppfattes det selvfølgelige og arbeidet med å forvalte en realistisk deltakelse, er en konstant balanse mellom god og dårlig samvittighet.

Høstens frukt kjennes ikke bestandig igjen, da rødt og grønt skall er borte fra det sette, når sukker og kanel varmes opp i sammen med biter av eplet, men smaken bekrefter at det syrlige utfyller det søte.

Smiler forsiktig til håpet og løfter blikket for å se om det finnes nøkler til å låse opp tidsklemma, prioritering og tidsstyrt kontroll er virkemidler som kan brukes, noe jeg fortsatt er forholdsvis dårlig på, men fortsetter å øve og lære for mer mestring, håper jeg ... smil ...

Morgentanke - Brennende gult ...

Farger som fyller sinnet med tanker, den mørke natt gir fort skulende blikk mot kriker og kroker, der hvor skyggene er mørke og alle katter oppleves like grå.

Når solen fyller høstens løvtrær, så brenner øynene av gult, nå som det grønne dør forsiktig bort, er den gylne fargen flott.

Det som sniker seg forstyrrende inn blant det idylliske, er kalde fingre som indikerer at sommer går klart mot vinter.

Hvilken farge som preger høsttankene er et mangfold å velge blant, for ingen tid har så mye sterke farger, selv himmelen er blåere og fremstår som en fantastisk flott kontrast til det omkringliggende som dør i en fargeflott retning.

Med endring i tanke, så fylles dagen med tanker om muligheter og uendelige fargenyanser som fryder og gleder ... smil ...

Morgentanke - Klokkeslave og tidsfrihet ...

Gå tur i skogen, slapp av hjemme og tørr å gå glipp av noe. Du trenger ikke å rekke alt, er oppskriften på stressfrihet.

Haren i Alice i eventyrland konstante klokkebruk og krokodillens tikkende påminnelse i Kaptein krok, er symbolikk på tidsjaget.

Tiden som hver og en av oss ikke kontrollerer, men som vi har innrettet oss etter i en kollektiv forståelse, er referansen for hva som definerer din og min natt.

Natt og dag er relativt i forhold til hvor på kloden hver og en befinner seg, så min natt trenger ikke å være din. Når New Zealand sier god natt, så sier Norge god morgen og slik er det en kontinuerlig forskjell fra her til der.

Når mine øyne ser på minuttene som klokkeskiva presenterer, så rundes minuttene automatisk mot nærmeste kvarter, noe som fremstår upresist for de jeg prater med som opererer med minutt nøyaktighet.

Innenfor en time, så føler jeg at minutt begrepet flytter seg til eller fra, noe som gir meg en akseptabel forståelse av hvor det pågående befinner seg, men nøyaktigheten spisses mer når samhandlingen med omkringliggende faktorer gjør seg gjeldende. I respekt for tidstemaet som egentlig er klokkeklart og entydig og det samlende for interaksjonen og det konkrete i skjæringspunktene mellom det samhandlende.

Det å finne rett tid til å gjøre det riktige, er en balansekunst som får linedans til å fremstå som enkelt. For oppfattelsen av tilstrekkelig tildelte minutter for gjøremålene, er nøkkelen til å være ferdig med, før avtalt tid bytter fokus.

Kloklefrihet gir ingen garanti for fravær av tidsslaveri, for sekundene tikker i takt med  vår tilstedeværelse og livstakt.

Ny syklus og nye minutter til forvaltning, god morgen på en flott høstdag som starter godt ... smil ...

Morgentanke - Flogging a dead horse:

Punkbandet Sex Pistols med vokalisten Johnny Rotten, fylte radioene med sanger fra albumet som ga royalitetene i Storbritannia en skikkelig trøkk og satte opprørske tanker i hodene på oss mottakelige, med "Flogging a dead horse" som noe annerledes og friskt nytt.

Aldri har en ansvarlig regjering foreslått å få trygdede over på arv, den eneste gunstige vei å bevege seg, for de få av den kategori.

Det er en slags forestilling om at jo mer du pisker den som ligger nede, jo fortere løper de, sier Westin.

En ettertenksom tanke streifer innom, mellom velstand og introvert glede. For en lykke det må være å føde en perfekt utvokst konfirmant som ikke har lykkes med å utvikle annet enn perfekthet - Gud så religiøs jeg nå føler meg, med opphøyde tanker om det perfekte liv, lar jeg den store blå blå lede troppetakten når det marsjeres mot Eldorado.

Lykken er servert av de lykkelige og mer lykke skal det bli på de lykkeliges bord, for en lykke det er å kunne sette seg ved de lykkeliges bord.

Pisk og gulrot er virkemidlene som brukes for å navigere hordene frem og tilbake, samt sideveis. Det ene virkemiddelet fungerer ikke uten det andre, da frykt og glede er kreftene som driver massene bortover.

Dermed befinner hver og en av oss i landskapet av trodd lykke ved de utagerende lykkelige, eller i det stille lykkelige som finnes som et frø i eget sinn. Dermed har ikke den Budistisk tenkende behov for å rive til seg en stol rundt det trange bord, da bordet i hodet har god plass til andre sine og egene tanker og lykke.

Denne dag blir krydret med muligheten for individuell lykke, som kan deles med hverandre og skape omsorg og omtanke ... klemmende smil ...

Morgentanke - Mynt som skal telles før omsetning ...

Darwin sin lære i praksis "survivel of the fittest", er statsbudsjettets linje og på en måte akseptabelt å la majoriteten som har det bra, få det bedre. Det er tross alt dynamikken i demokratiet, om vi setter til side omsorg og humane veier å se på verden.

Med tanke på at hver og en alltid på en eller annen måte klarer oss, så er jo den sterkestes rett rått ærlig og en enkel måte å trekke fokus bort fra å sammenlikne sitt eget med andre sitt og heller konsentrere seg om de små basalbehovene som beveger seg frem og tilbake på egen livsskala.

For teknologien er kommet så langt at individer som naturlig ville falt fra i ufødt og spedbarns stadiet, vokser opp uavhengig av overlevelses forutsetningene som befinner seg der og da. Noe som så langt har vært definert som et utviklet sinn og omsorg i praksis, men en kostbar aktivitet som stimulerer faggrupper og legger til rette for at de individer som ikke har de rette forutsetninger for overlevelse allikevel får et forsøk.

Når disse kostnader deles ut, er det de færreste som rekker opp hånden for å naturlig bidra med å ta frem mynt fra egen lomme - Sånn er nå hovedlinjene i de fremlagte tall og de som har mye har fått de beste forutsetninger til å få mer og forståelsen av å slippe å bidra til de med mindre forutsetning er mer overlatt til andre mer naturlige prosesser.

Driven i enhver dag er jo alltid knyttet til aktivitetene som defineres som best for en selv, om det periodisk er vanskelig, så er det kun en kneik å komme seg over selv, når ingen andre stimuleres til å omsorgsfullt naturlig prioritere bort jaget etter kalde mynter og se menneskehetens beste.

Den kollektiv bevissthet om å la hver og en klare seg selv, får samvittigheten til å koble nærhet til å telle stille kollekt og la egen indre reise være en omsetning av det ytre.

Denne høstmørke dag får et stille gryende smil, når regnets dråper treffer hodet som en avkjølende nærhet ... forsiktig smil ...

Morgentanke - Lærdom og bevissthet om det som åpenbart er tilstede:

Nummen kommer dagen, numment går dagen og vips er det erfarte bare talte dager som ligger tilbakelagt.

Livet er her på godt og vondt hele tiden, noe som ikke styres av annet enn syklusen som banen til planetene svirrer rundt med.

Hvor mye innhold som livets reise varter opp med, er varierende og uoversiktlig fordelt, noe som gir en følelse av urettferdighet og oppgitthet i perioder som defineres som vanskelige tider, som klart fremstår som kontrast til de erfarte gode dager.

Når det stormer som aller verst, er det masse fattig trøst i gode ordtak som dukker naturlig opp og stort håp om alt som er bedre i det fokuserte.

Ved å lete etter mekanismer og metoder som kan bidra til å stable fornuft og kapasitet inn i en hvilken som helst situasjon, er som en følelse av å lete etter nåla i Høystakken. Den er der, men allikevel så lite synlig.

Hvor mye håp som kanaliseres, når det er som mørkest, er masse, veldig masse. Det er bare det at kraft kanalen ikke har andre sendere og mottakere enn det fiktive. Dermed blir det kun med tanken at deltakelsen kan gjennomføres og en tilstedeværelse som fattig bidrag.

Med et forsiktig smilende, møtes dagen med et stort ønske om godt for alle og best for de som fortjener det mest ... smil ...

Morgentanke - Morgenlyst etter morgenmørkt ...

Skylaget som er nattens teppe løftes forsiktig bort, så sakte, så sakte, fordi vi er i overgangen sommer til vinter og nå kan merke lysets endring.

Sommerens lyse kvelder og lysfargede morgen, byttes ut med mørkere og mørkere bane for vår klodedel, dermed minsker den lyse luken av solfylt dag, samtidig som temperaturen kryper ned mot der rødt møter blått kvikksølv.

Overgangen er kontinuerlig, men ikke like merkbar når endringene skjer mest på de tidspunkter som ikke har samme våkent fokus.

Ferden er alltid underveis, selv om den kontinuerlige bevegelsen ikke er like tilstede og merkbart.

Dermed er høsten en påminnelse om endringen som skjer og det er lett å oppdage det stadig lysere mørke som blir mer og mer dag og som avdekker en fargeflora som kun høsten kan varte opp med.

Kjenner nå på lysets glede i det mørke, for det er kontrastene som påminner oss om forskjellene som gir oppmerksomhet og liv i minuttene som skapes av sekundene, som resulterer i timer og dager på dager.

Smiler godt til speilbildet som oppmuntrer til mer smil ... smil ...

Morgentanke - Starten som er den naturlige videreføring av slutten:

Det døende tre som står utenfor i parken, er en del av en tregruppe som fyller utsikten fra godstolen, noe som gir tanker om skogens variasjon og ro.

Det treet som er dødt, strekker seg nakent mot himmelen og står standhaftig i mange år frem til naturens variasjon har slitt og rykket i de stadig svekkede festene mot underlaget til moder jord.

Når æraen er over så ligger restene bakkelangs og beriker området med spektakulære formasjoner som minsker i omfang, etterhvert som tiden går.

Så reises på ny et nytt tre i den mark som tidligere var en annens fotavtrykk, slik pulserer og endres alt omkring.

Takten i tilværelsen er sykluser som pulserer i tilsynelatende takt og utakt, noe som kan oppdages når perspektivet sees i tilstrekkelig avstand.

Med høstens endringer åpenbart i øyet, så frydes sinnet av farge eksplosjonen som alt som gror serverer så fargeflott ... høst farget godt smil i denne dag, til alle og enhver ... smil ...

Morgentanke - Tallene som telles ...

Når tall telles og resultatet blir halvparten av det delte, så er punktet hvor tallene bikker mot samme mål og avstanden bare blir mindre og mindre.

Med tallenes mystikk og magi, blir denne fredag regnet inn som påbegynt ... smil ...

Morgentanke - Livsflyt ...

Årene kommer og sekundene går, for hvert visertikk så takker tiden faste frem, frem og frem.

Hva som har vært blir det som skal komme og øyeblikket er her hele tiden, det er bare å frydes over ferden som er livet.

Om alle teller år, så telles det nesten helt likt over hele jordkloden, for det er klodens standhaftige ellipseformede ferd som snurrer rundt og rundt den livgivende kula sola.

Nullpunktet for årstellingen er avhengig av kunnskapen som historien har hatt om syklusene som påvirker og hva som er utgangspunktet.

Romerkirken lot torsdag 4. oktober umiddelbart bli etterfulgt av fredag 15. oktober 1582. Når Den gregorianske kalender ble innført i Roma i 1582 av pave Gregor XIII (pave fra 1572 til 1585). Kalenderen erstattet den julianske kalenderen som Julius Cæsar innførte i år 46 f.Kr.

I Norge og Danmark ble den gregorianske kalenderen innført først i år 1700 ved at man sløyfet datoene mellom 18. februar og 1. mars.

Så det som kan føles som sikkert, er at livets flyt er uavhengig av tid, da tid er et begrep for feste bevisstheten til forståelig innsikt på vårt definerte ... et undrende smil ...