"Det snør, det snør, tide-li bom" er også en tilnærming, andre tanker kan være: Huff eller Æsj, uten at dette endrer været som er tildelt.
Konklusjon: Vi får det været som serveres, våre eneste tiltak er enten å kle på legemet med nødvendig bekledning, eller å rømme bort fra et vær og til et annet.
Flukten fra eget legeme og sinn, er noe "vi gamle" bedriver.
Heldigvis så har "de unge" oppdaget hverandre og byttet gamle sannheter ut med fakta og mykt prat om følelser og verdier. Det å forene ung kraft på tvers av skapte grenser, så sees mennesket og ikke stengslene som grensekontroll og sosial rang kan utøve.
Når innholdet blir viktig for omsorgen, så kan dette ansees som noe mye større enn "arabisk vår", "industrirevolusjon" eller "demokrati". Det er en universell kraft av å ønske å se mennesket, anerkjenne bidraget som hver enkel kan bidra med for å forme en inkluderende fremtid for alle bidrag.
En bevisst revolusjon, som allerede har mange fallende ofre, alle som ikke evner å se i retning av frem, men gyngestol vippende prat om gamle tider og gamle løsninger.
De som velger å bli igjen i det gamle tankesettet, har kun sin egen holdbarhet å tenke på, noe som gjør at disse individer ikke evner å bidra med mer enn tilstedeværelse og blir som levende bautaer og symbol på tiden som har vært.
Kjenner på et reelt smilende håp for fremtiden, lar EQ skalaen komme nærmere og øver på emosjonell kraft, tror fortsatt på konvertering av IQ til EQ, smiler og smiler i håpet og trua ... smil ...