Ytringsfrihet er enkel å påberope seg, men det å ta ytringsansvaret er ikke fullt like attraktivt, da de største overskrifter ofte inneholder forledende fokus og selger best om frykt blandes inn.
Den glemte egenskap om læring i mestring, er noe dust nedtonet i alt budskap om krig, mobbing og undertrykkelse, mens det egentlige verdifulle er overlevelsen og veien dit.
En blir ikke svak av krenkelser, men sterkere og mer kraftfull om hindringene ikke er for voldsomt store. Her har fokusert kun ligget på "stakkars deg" nivået, noe som igjen har stimulert til mer stakkars og ikke sett verdiene som er ærvervet og funnet underveis. Det voldsomeste må håndteres som bistand inn der det går, men det er overlevelsens vei som skal fokuseres og ikke bistand eller offerrolle.
Håpet er å kaste uriktige og nedverdigende overskrifter på dør, kanskje pressen da ville oppdage at faget igjen får vind i seilene, når journalistikken inneholder substans, mening og vekst for artens overlevelse.
Vi trenger så inderlig dybde stoff, presentert på en forståelig riktig måte og som gir gjenklang i de krefter vi alle vet er drivende mot fremtiden og ikke øyeblikkets selvfølgelighet.
La kritikken blomstre før det som legges frem går i trykken, spørr om hensikt, virkemidlene og om budskapet gjenspeiles i tekst og overskrift, la oss alle ta ytringsansvaret og la oss utøve forbrukerkraft: Kjøp ikke aviser som formidler overskrifter som kun forlokker, se ikke på ingressen til nyhetssendingen, oppsøke heller informasjon som forvalter informasjonskunsten - Slik kan vi alle styre innholdet på nyheter bort fra tabloid assosiert sladder og til kvalitativt innhold med mening.
Dermed sendes det håpefulle smil ut i denne dag også, så gleder jeg meg allerede til det nye året kommer, som et lærerikt nytt år som stables oppå erfaringen fra alle de foregående år ... dette blir et flott nytt år ... smil ...