Ettertenksomme steg på vei frem til kilden av nytrukket kaffe, tenker forsiktig bakover samtidig mens blikket ser fremover ut i den tomme luft.
Tidvis festes det konturer av bilde fremstilte tanker i det drømkledde slør, som rulles ned fremfor det egentlig sette.
Hvor mye fortid som finnes i fremtid, en tanke om hva som er, har vært og skal komme.
Tiden er alltid riktig for refleksjon, over hva året så langt har gitt nuet, som utgangspunkt for å gyve løs på en fremtid.
Alt der fremme er helt avhengig av hva som har vært, som Domino brikker stables på rekker i en tenkt formasjon, som vil føre til at kontinuiteten fra første brikkes fall mot neste brikke, er tenkt som en kontinuerlig gjentakelse som fører til en ubrutt rekke av fallene brikker som lager mønsteret fra startens fortid og inn i fremtiden - kanskje som en blomst, hvor stilken starter som en forsiktig antydning om at her følger mer når tiden er rett.
Uansett hvor fort bevegelsen er, så vil aldri fortiden kunne løpes i fra. Fremtiden vil alltid ha konsekvensen av hva som har vært og innhold av valgene som gjøres, for fremtiden styrer alltid i den retning som hver og en ønsker den dreiet i mot.
Med små dager igjen av det gamle året 2014, så starter konturen til fremtids tankene å meisle ut, hva som det ønskes smilt av og til i det nye flotte året, med fantastiske 365 nye dager å fylle med glede, så skal det jammen ikke stå på manglende muligheter.
Denne dag proppes med tanker, om alt hver og en av oss kan bidra med for å fylle de kommende dager med bidrag og kraft. La oss sammen stable brikke på brikke, slik at 2015 kan blomstre mer enn alle de år som så langt er gått.
På terskelen til noe nytt, stables bosted og nyetablerte gjøremål mer og mer på plass, smilet vekkes stort og flott i denne dag ... smil ...