Glede av å gi, er Juleåndens natur ... egentlig.
For å kunne gi, så må det være noen som tar gladelig imot, noe som er lett forstått om det er en utstrakt hånd eller en kopp fremfor.
Når verdighetskalkulatoren skal beregne og hodet tolke resultatet, så er ikke bestandig det gitte rett eller riktig, da tidspunkt og ord er ment riktig, men kan oppleves feil.
Alle trenger vi å ta imot, men selvfølgelig ikke til eller for enhver pris som føles feil. Da er integritet forståelig viktig, men om det er feilslått stolthet eller fornektelse av situasjonen, så blir det dobbelt så vondt for både den som ønsker å bidra og den som har behov.
Hvor enkelt er livets glade, holder det med å gi et smil uten å involvere et større ønske om godt for absolutt alle, vanskelig å akseptere, men eneste vei videre for å ikke plante feilslått håp og missforstått forventning.
Her gripes hver dag med glade tanker og en forståelse av at det ikke er like fint i alle sine dager, men det å finne gleden fremfor elende er hver og en selv ansvarlig for, dermed er det enkelt å starte dagen med et smilende ansikt som kanskje kan smitte ... smil ...