En himmel fylt opp med spennende figurer og formasjoner, gir store muligheter for å la blikket føre tankene inn i et eventyraktig slør.
Når månen også tegner lysende stråler på bakken, så starter fantasifigurene å vandre i mellom busker og trær.
Både Peter Pan og kloki Alice i eventyrland, dukker opp som skyggetydelige skikkelser, som piler avsted og flyr over hodet mitt, ut og inn av månelysbroen mellom fantasien og virkeligheten.
Når blikket forsøker å festes på den mørke himmel, så oppdages skyformasjoner som ser ut som slott og borggård, som plutselig endes til Luftslott som sprenges.
Hvor flott og luftig det ville vært å sitte på kanten av en sky og dingle med bena, mens terrenget under endres i god driv, en fantasitanke som barnaktig tiltaler, men som realistisk maveplasker av innsikt om eget legemes vekt og skyenes bæreevne.
Med en blandet fantasirealistisk fokusering, så vekkes smilet naturlig ... smil ...