Nam, nam, er første forskrudde tanke som tildeles det tegneseriekarikerte bildet av Hottentotter som danser rundt gryta på bålet, hvor misjonærene sitter og assosierer det hele med spa-behandling.
Hvor reelt spiren til slike skildringer egentlig er, noe usikker og egentlig ikke viktig, fortellinger om behov for å spise hverandre, har blitt et resultat av katastrofer som isolerer i lang tid og hvor overlevelse overgår mentale barrierer, som preger de overlevende.
På en måte, kan moderne levesett oppfattes som historisk kannibalisme, hvor det som har vært fortæres og konsumeres i øyeblikket som grunnlag for fremtidens kunnskapsmåltid.
Nam, nam og knask, knask blir da lyden av kunnskap som overleveres fra tidligere kunnskapsrike og som bæres frem på de kommende generasjoner sin kunnskaps varierte gourmet tallerken.
Menneskeheten vokser seg sterk med den bærekraftig riktige historiske viten, når den forvaltes og ikke kopieres, for all fremtid inneholder mer kunnskap om historiske veier som er valgt og innsikt på hva som tidsriktig har vært reaksjonen, noe som ikke bestandig er det samme som riktig agert eller handlet.
Forståelse av hva som har ført frem til dette punkt, har all mulighet til mer innsikt og viten om hva som har ført positivt frem og hva som har i ettertiden fremstått som mindre heldige valg.
I kunnskapens ånd, vekkes et smil med håp om innsikt og forståelse ... smil ...