Spor som settes er ikke bestandig fra tråkkende steg, men fra ting som faller, ruller eller skyves.
Bevegelse er felles for alle ting som setter spor, ikke noe i nuet er historie, ingen ting av nuet er fremtid, for alt er her i øyeblikket som alltid er underveis.
Denne konstante bevegelsen er endringen som påvirkes av alt som har vært og legger premissene for alt som skal komme, øyeblikket som er her nå, nå og nå, er det å oppleve livet underveis og hva sammenblandingen av valgene og følelsen av hell så langt har ført til.
Forventning er ofte et ord som forstyrrer oppmerksomheten på livet underveis, for urealistiske tanker er noe som kan føre til disharmoni, da omgivelsene ikke bestandig har samme oppfattelse eller forventning.
Et innhold som er noe av tematikken i sangen "Styggen på ryggen" av OnkelP & De fjerne Slektningene, som ærlig utleverer det vanskelige i å tildele høyere krav enn det som er realistiskt og ha perioder hvor en tror at feil ting er riktig.
Med en bevissthet om realisme og nuet, så smiler vi alle til livet som alltid er underveis eller midtveis på sirkelen som hverken har en start eller stopp ... smil ...