Ordene som erstattes av mer negativisme, for min betydning av neger som absolutt ikke er ladd med noen snev av onde tanker i mitt verdilandskap, selv om jeg skjønner at mottaker av ordet kan assosiere mye vondt.
Når jeg nå bruker biledlige beskrivelser av mørkhudede fra Afrika og Amerika, som " bomullspellere", så er min følelse av å fremstille en gruppe mennesker noe slemt.
Kjenner at det er reguleringen av ordet som skaper leting etter fullgod erstatning, som gjør at jeg ikke finner det som naturlig ikke har snev av undertrykkende smak for meg. Alle eventuelle erstatingsord finner jeg ikke tilstrekkelige og betydningen mister den rette forståelse, noe som gjør at jeg forstår at noen ord er blitt offisielt borte fra vokabularet og et direkte brukstap for mitt gode.
Men når ny kutyme og praksis voldtar historiske verker, så mister jeg totalt respekten for det fornuftige. Når Astrid Lindgren og fantasifigurene hun har skapt, puttes i kategoriene som nazi stimulerende rollemodeller, så er jeg veldig usikker på hva som er brunt i tankelandskapet til individene som jeg oppfatter missbruker ny praksis ovenfor en tid som ikke innehold dilema som den moderne tankegangen utøver.
Tror jeg nå må ta en pustepause og nippe til det mørke i koppen som dufter av kjent aroma, lar tankene feste seg til ord som alltid vil kunne retningsstyre tankene mot ettertanke og godt vinkled fokus:
"When you talk, you are only repeating what you already know; But when you listen you may learn something new." (Dalai Lama).
Med et forvridd fokus, løses dette med et smilende ansikt som er ment godt og kjennes godt, samt forhåpentligvis oppleves som godt av omgivelsens individer ... smil ...