Morgentanke: Sideforskjøvet ...

Parallelle løp som assosieres med å håndtere flere gjøremål på samme tid, er som å fylle bredden av øyeblikket og få utført masse der og da.

I sirkusmanesjen, kan mange ting i luften samtidig bare likne på klovne numrene, da de andre fremførelsene kun har en og en hendelse pågående, med trommevirvler og spenning.

Som en livets klovn, sjonglerer jeg med så alt for mange tanker om hva som er og ikke er, samtidig som sjongleringsballene kastes opp, opp, opp og kommer naturlig ned.

Mestrer etter beste evne, men går ofte på med overmot og overraskes av omfanget som nesten alltid er større enn trodd, men gledes over å ikke overveldes av alt som plutselig er på lista over “å gjøre”.

Smiler slitent og tilfreds, med oppbrettede ermer … smil …

Morgentanke: Bakenfor …

Effekten av forvaltet fremtid, er det som er tilbake når det historiske fremstår som beviset av egen håndtering av hva som har vært.

Mye kan glattes over og ikke nødvendigvis nevnes for andre, men speilbildet vet mer og den største kritiker er en selv, noe som er dritt rett og slett, da alle masker og grimaser ikke skjuler annet enn egen skam over å ikke møte egne utfordringer med mer vågalt åpent sinn og glede.

Absolutt alt som har vært, er ikke lenger representativt for nuet og fremtiden, da lærdom og innsikt er ervervet. Noe som gir styrke inn i det ukjente, når nytt hviler på forståelsen av gammelt.

Stolt smil og vågalt tenkt om tidens lærdom … smil ...

Morgentanke: Fremfor …

Mulighetenes marked, er alltid plassert fremfor oss alle, som gulroten eselet optimistisk traver etter.

Jeg løfter blikket og speider etter hva som kan komme og ser muligheter for mer forståelse og ny innsikt, en rolig glede spres utover som gode vibrasjoner.

Hvor bra, eller mindre bra det der fremme egentlig er, helt opp til enhver å definere og velge å forstå på sin egen måte.

Rett er like galt som riktig og bedømmes kun av en selv, derfor er det bare å finne frem fleksibilitet og romslige tanker, så blir det ennå ikke oppdagede flott.

Smiler til det der fremme … smil ...

Morgentanke: Mellom …

I de områder som er plassert etter og føre punktet som det sammenliknes med, er alltid et sted for gjøremål og hendelser.

Hva som er her eller nå, en følelse av å leve, da øyeblikket fort omgjøres til noe som har vært.

Det å bo i øyeblikket, er like vanskelig som lett, men viktigst er å finne roen og bruke egenskapene til å finne tid og sted for egen ro og andre sin forståelse av det annerledese.

Som levende individer befinner vi oss alltid i mellom:
Mellom fødsel og død, mellom barn og voksen, mellom arbeid og fritid, mellom hverdag og fest, mellom søvn og våkenhet.

På vei fra uvitenhet og til mer innsikt, er der hvor i mellom er som mest gjeldende … smil ...

Morgentanke: Stille netter …

Så bråkete stille det kan være, når hodet knaker og braker, da kan omgivelsene sitt fravær av lyd, være belastende på en annerledes måte.

Når klokken bikker 03:00 og minuttene tikker og takker mot 04, så oppdages den øredøvende stillheten som plutselig angriper og konsentrasjonen har alle forutsetninger til å fokusere.

Det med mange baller i luften, er et sjonglør nummer som ikke bestandig harmonerer med stille tenkende, når rekker av utfordringer vaker rundt i takhøyde og faller plutselig ned her, der, her og der.

Smiler i den stille natt … smil ...

Morgentanke: If You Don’t Know Me By Now …

Enkelt rødt har fortalt om en sangtittel som assosieres med virkeligheten og forankrer tanker om hva som ser ut til å være.

Forventede forutsetninger er noe stygge greier som vi alle er indoktrinert med å akseptere, forutsetninger har aldri hindret de som ikke har trodd eller akseptert at andre skal få lage rammer som begrenser.

Hvorfor assosieres vikinger med rødt skjegg, noe som plutselig er moderne og hyper hipt.

Når hårveksten blir grå, så er alvorets realitet åpenbar, noe som gir referansepunkter utenfor forventet. Hvor gammel er gammelt, hvor død er døde, hva er mellomgangen mellom ung, gammel og levd.

Jammen ikke lett å ikke smile, når ytterpunktene avdekkes som glede … smil ...

Morgentanke: Det stille masende …

Det stille og masete i mitt hode, har tankesirkler som snurrer som en spiral som trekker stemningen ned jo dypere spinningen får lov til å snurre.

Den naturlige tyngdekraft påvirker også det tenkte, noe som forsterker spiralen rotasjon og det må bevisst målrettet kraft til for å motvirke kraften som trekker ned.

Det gjaller av tildelte tanker om hva som virkelig er eller ikke, ikke vesentlig for hva som snurrer rundt av tankekraft, da rotasjonen fort kan ta overhånd og reell oversikt er noe som står skrevet i teoribøkene.

Hvilke øvelser og tiltak som settes inn for å demme opp rundt slike tankesirkler, varierende kost og aldri den samme oppskrift.

Smilet er alltid et sted å starte … smil …

Morgentanke: Sofa soving …

Underlag er underlag, et gulv fungerer like godt som den mykeste seng, når trøtten først er kommet.

Kropp og hodet trenger ikke de lengste perioder i laderen, men må ha lading når kraften er nære tom.

En sofa er like god som hvilken som helst himmelseng, når det sovnes inn.

Smiler trøtt fornøyd … smil ...

Morgentanke: Datoer som stormer imot …

Hastige tanker forsøker å omsette det tenkte i stort tempo, noe som ikke bestandig er i samtakt, da tankelandskapets vidde er langt fremfor det trauste utførte.

Kjenner at ermet brettes opp og finner frem  strukturerte metoder for å rydde i det som må være på plass og hva som nøkternt kan vente.

Døgnet har flere timer enn hva først antatt, dermed utnyttes de minutter som kan brukes.

Det å halse etter datoer og tidsfrister, er et race som balanserer mellom å nå frem i tide, med rett innhold som holder. For mye er like ille som for lite, da begge deler er indikasjon på feil målbilde.

Smiler til tiden som omgjøres til datoer som plutselig ligger der bak … smil ...

Morgentanke: Hvor er hva …

Hva som er hvor og hvor hva er, noe ullent og samtidig utrolig innholdsrikt begrep.

Alt eller ingenting er begreper som også fremstår som noe som både er og ikke er.

Motsetninger er fredagens naturlige tanke, da ukesyklusen på en måte slutter og starter på en og samme gang, arbeidets vante rytme får en annerledes intensitet og innhold som blir noe noe likt og ulikt.

Smilet både starter og slutter og starter igjen … smil ...

Morgentanke: Forunderlige fokuseringen i uvitenhet ...

Folk kan være seg selv like og ikke oppfatte hensikten med hvorfor omgivelsen er sånn eller slik, noe som gir rom for de aller minst innsiktsfulle å omgjøre på allerede tilrettelagte forhold.

Når det introverte fokuset blir så overveldende at fornuft og omtanke blir skjøvet i bakgrunnen, så blir det åpenbare totalt usynlig og forstanden vekkes av forklarende rekker av årsak og hensyn til eventualiteter.

Det er ikke uvilje, men manglende evne til å sette seg inn i forholdene, noe som gjør at mekanismene for oppvåkning ofte går veier om tverrhet og snev av sinne, før flauheten finner anstendighet og innsikten er forstått.

Utrolig hva en kort togtur kan inneholde og hvor levende smilende alle til slutt blir når forståelse og innsikter er tilstede … smil ...

Morgentanke: Tror jammen vi alle er mer indianer enn Cowboy …

Hvorfor er jeg mer opptatt av sjamantrommer enn kuler og krutt, kanskje det ligger dragninger som ennå ikke direkte forstås.

Nærhet til omgivelse, har urbefolkningen en mer forventet holdning til, noe som utviklingen av det moderne levesettet har mindre innsikt i de omkringliggende forholder.

Får forundret se meg rundt og smile trodd innsiktsfullt … smil ...

Morgentanke: Mer plass ved endring ...

Fantastisk hvor forandret landskapet i mitt hodet blir bare ved å snu på fysiske elementer, hvor plutselig hodet opplever noe annet og endret.

Årsaken er ofte ikke annet enn oppfattelsen av noe annerledes enn før, de samme rammevilkårene og elementer som før, men på andre plasser enn hva vanen er vant med.

Rart hvor åpent de lukkede områder da virker, samtidig som endringen sees på som positivt, blir bare pluss, pluss og pluss.

Smiler enerett positivt til omgivelsen … smil ...

Morgentanke: Små forandringer som føles som store endringer …

Det er i detaljene mye ligger, både uro og harmonisk balanse.

Oppdagelsen av det lille vanlige, som alltid har vært tilstede i bildet som har prydet innsiden.

Det selvfølgelige føles som nytt og friskt, noe som komplimenterer og gir fryd i tankesettet for hva som alltid har vært til stede.

Om det egentlig er variasjonen som har forsterket, eller om det er gjenkjennelsen som er tydeligst, ikke så lett å skille ut eller i fra.

Det lille har igjen gjort noe stort … smil ...

Morgentanke: Ser på meg selv med lukkede øyne som betrakter …

Refleksjon er en fantastisk greie, som åpner mulighetene mer enn begrensningene.

Jeg elsker tanker som gir forståelse av ennå ikke skjønt, noe som ofte grenser opp mot kontraster, som vekker forståelse for hva som er det forskjellige flotte.

Konkret så vet jeg aldri om jeg virkelig kunne ha sett mitt reflekterende, når jeg har lukkede øyne fremfor speilet. Jeg tror jo at speilbildet er der, men er det reflekterte uvirkelig fordi jeg ikke ser det eller er det noe annet som vises når øynene lukkes igjen.

Smiler med lukkede øyne og kjenner at det smiles … smil ...

Morgentanke: Illusjonen er borte …

Tanker om tiden som er her og nå, har kompleksitet i kraften som driver sesongens storhet fremover som tradisjon og rituelt symbol.

Som troløs og registrert i statskirken, er høytiden der fremme noe som for meg hører til de religiøse og som samfunnet har trykket til brystet som en felles vedtatt høytid, hvor de kommersielle krefter har lært å lage spin off og markedsdrivende flyt.

En tilværelse hvor nesten alt er tilstede, det finnes ikke reelle lokale mangel eller nød, bare et konstruert behov om mer av noe som ikke trengs eller det som allerede er tilstede, eventuelt bort valgte føringer som har gitt en annerledes tilnærming.

Fattigdom i målestokk her på berget, blir noe motbydelig ubalansert om blikket løftes noe ut av navleregionen og hvor verden inkluderes.

Det universelle i vår og andre sin situasjon, er tanken om hverandre sin delte tilstedeværelse uavhengig av kalde og innpakkede oppmerksomheter, det er samtaler og de stille blikk som inkluderer og forstår individene med samme utgangspunkt som menneske og de samme muligheter for å oppdage mestring.

Hvor godt det er å øvesmile til speilbildet og få et startsmil tilbake, da blir resten av dagen som en smilende kraft i omgivelsen … smil …

Morgentanke: Hastige steg …

Forskjøvet start gir nødvendige kompenserende tiltak, om det er tilstrekkelige kursendringer eller korte nok snarveier, kommer helt an på hvor skakt ut fra hoppkanten satsen viste seg å være.

Høy frekvens og lenger steglengde, er effektive virkemidler for å hente inn tapte minutter, om dette kombineres med koordinerte treffpunkter, så knappes fort noe av den bort rotete tiden inn og muligheten for å nå frem i tide er reell.

Dermed smiles det mens stegene haster avsted … smil ...

Morgentanke: Essensen av å være …

Leve evig er en realitet som er fjernt fra ønsket, selv om vitenskapen kan opprettholde 1.000 år som mulig, så er ikke dette mitt mål.

Nærmere et halvt århundre, så er slitasjer og endringer i belastninger mer tydelige, selvvalgt bevegelse vegring gir mindre fleksibilitet og et tyngre fottrykk. Valgte belastninger er alltid med som naturlige endringer, dermed tror jeg at et liv utover rammene ville skapt ubalanse for min måte å takle det levde.

Trives godt med de utfordringer som serveres, får en inngående forståelse av hva jeg ennå ikke har skjønt.

Supermann blir tidvis Clark Kent og må agere som normalt, vår ungdommelige uovervinnelighet har samme effekt, plutselig står føttene solid i godt fottøy og tenker på regelmessig avføring og hverdagslig mestring ved å forsiktig krysse is glatt underlag.

Hvert steg på livets stige, har gitt meg ny forståelse av hva jeg tidligere ikke hadde forutsetninger til å forstå, fantastisk å innse uvitenhetens sjarmerende pris.

Kontraster gir uforbeholden glede over bare å kunne utføre det som tidligere var selvfølgeligheter, klatre i fjell, gå uendelig lange turer i ulendt terreng, kjøre fortere enn forstått, stupe fra uante høyder og finne balanserende utfordringer som jager pusten bort.

Verdier vris og utvikles, forståelsen får næring hvor det tidligere ungdommelige balanserte mer mot kanten, livet finner dermed nye arenaer for stimuli og vekst.

Den indre reisen til egne topper og eksotiske plasser, gir innsikt i dimensjoner som oppdages. Hva som er et produkt av det som har vært, en fantastisk livserfaring på godt og mye vondt, men med vekst i grunnen.

Har stått i min egen krig og kommet ut som et mykere menneske og med bevissthet om takknemligheten til mine fantastiske foreldre, som har gitt meg og de kommende generasjoner spillerom og muligheter, ved å overlevere troen på mye riktig.

Essensen av livet, har vært å lære av alt det erfarte, smile til verden og kjenne den rå latteren i fra livet og de varme svarsmilene … smil ...

Morgentanke:Håpt og forventet har skjæringspunkter i de samme områder …

Hva som er grensegangen mellom det som er trodd og det som er tenkt, veldig individuelt hvor streken mellom det ene og det andre settes.

Hvilke mekanismer som påvirker hva som kategoriseres som kjent og ukjent atferd, er hvor grenselandet mellom håp og tildelt reaksjon faktisk er.

Slettelandskapet ser oversiktlig og flatt ut, selv om underlaget er ulendt eller myrete, noe som skaper uventede oppdagelser. Dermed blir strekene mellom det ene eller andre noe uoversiktlig.

Der hvor håpt går over til forventet, er kun noe som reelt hører en selv til og ikke noe påført andre. Grensegangen er alltid på forskjellige steder, selv om kart og landskap er likt hos alle.

Smiler med håp om gode forventninger som kan bidra til smil … smil ...

Morgentanke: Små er vi alle ...

Frykten og sinnet som oppdages i andre sitt værende, er speiling av egne områder som må forvaltes bedre eller oppdages.

Hvor stor er jeg nå blitt, en centimeter mer enn i går - De barnlige gleder over å vokse fysisk og kunne se vekstforskjell dag for dag, er forståelig og sjarmerende.

Hvor stor økning i kapasitet til å forvalte mer enn i går, ikke like tydelig eller målbart på samme måte som centimeter på centimeter, når vi alle blir større.

I den store sammenheng, så er egne centimeterne og innsikt bare ørsmå i forhold til den store sammenheng.

Ikke så gæli å være liten, selv om en defineres som stor. I det lille finnes like store universer som i det galaktiske store og omfanget er like forståelig som uforstått.

Smiler stort av det lille … smil ...

Morgentanke: Hva er for tidlig …

Når det er mørkt, så assosieres det mørke med natten og forventet atferd er søvn.

Når det er kø, så står en etter en etter hverandre og forventet atferd er tålmodighet.

Det å våkne opp, når mørket er mørkt og stillheten er rungende stille, oppfattes dagen som på kanten av for tidlig om klokken så vidt viser 04.

Det å tålmodig vente, når det ennå ikke er åpent, indikerer en tidlig tilnærming og spesielt om det ennå ikke sees andre i køen, så er grenselandet mot for tidlig nære.

Smiler både tidlig og for tidlig … smil ...

Morgentanke: Uro ovenfor andre sine synspunkter …

Respektere andre sitt syn, er noen ganger vanskelig, ikke fordi synspunktene er sånn eller slik.

Enkelte ganger er bare min egen forståelse så altoppslukende, at fokuset blindes og hvor jeg i øyeblikket ikke klarer å forstå at andre sine synspunkter baseres på andre mekanismer enn hva som gir resonans hos meg.

Det å ta et skritt tilbake, forsøke å få overblikk før refleksen om respons utløses, er essensielt.

Styrken i forskjellen, er der menneske som art har funnet en større fordel enn tidligere utdødde vesener, en felles kraft som prosesserer komplekse og ennå ikke oppdagede utfordringer og gyver løs på oppgaven som ennå ikke er løst.

Uroen og usikkerheten er krefter som hvert enkelt individ sloss med, noe som gir en ydmyk tilnærming til tankesettet som ennå ikke kjennes, noe som fører til overflaten en modighet som trengs i arbeidet med å forbedre egen atferd og bidra med de elementer som kan være brikke i det store menneskelige puslespill.

Smiler respektfullt til alle omkring og føler glimt av forståelse tilbake … smil ...

Morgentanke: Gleden over her og nå …

Det å slutte å jage etter lykken, men finne den i det hverdagslige er en befrielse og balanserende.

Det hverdagslige blir da med som det opplevde, når annet enn det hverdagslige er tematikken, det å være hvor som helst og likevel kjenne den vanlige hverdagslige glede, gir ro og øyeblikkets fokus og en prissetting som sann gleder.

Lener meg bakover om det er pauserommet på jobb eller ferieglede i en kontinental by, finner spor av euforisk nytelse av å leve og koser meg med at folk er som folk flest, selv om det er jobb eller fritid som deles - Bare en prater i sammen om det som gjelder, nemlig livets glede.

Min glede starter alltid med et smil og smilet kan være til meg selv eller andre, dermed er gleden satt og livet er invitert inn i dagen.

Smiler raust … smil …

Morgentanke: Egne og andre sine tanker og meninger …

Balansen mellom hva som er mine tanker, kontra andre sine, er en flytende overgang som tilhører menneskeheten og ikke enkeltindividet.

Hvorfor er vi her, hva befinner seg bortenfor det som vites og hva er formålet med tilstedeværelsen. Disse spørsmålene er naturlige og under endring, noe som genetisk har fulgt rasens utvikling og hvor svarene ennå ikke er blitt besvart godt eller forstått.

Det å ikke finne riktige svar, har flere mulige faktorer som vi kjenner og ennå ikke kjenner. Det eneste som er mer klart enn uklart, er det faktum at overlevering av kunnskaper er eneste måten å finne bedre måter å håndtere omfanget av det som blir.

Alternativet er å finne en bok som beskriver hva som er og skal være, forvalte profetiene godt og møte nirvana med en nummen følelse av å ha trodd og ment det beste for en opphøyet faktor, som baseres på diktning og fortellinger satt i sammen for en årsak som den gang var åpenbar og klokkeklare.

Nedskalerte til den hverdagslige dialog, er åpenheten i det som utveksles noe som stimulerer og utvikler. Kjørereglene er like uklare som de store spørsmålene, noe som kan sees i sammenheng med målbildet som ikke fremstår likt eller felles forstått.

Dermed blir det å finne en form som ivaretar egen integritet, hvor felles respektert vil si rasens evne til videre utvikling.

Våge å snakke om det hver og en har herredømme over og finne en ydmyk forståelse av andre sitt syn og finne berikelse i å oppdage annet enn eget forstått.

Respekter andre sine tanker, start med et smil før angreps refleksen vekkes og overmanner fornuften … smil modig ...

Morgentanke: Flyt er medisin mot stillstand …

Bevegelse og forandring gir næring til forståelse og innsikt, noe som kjennes som riktig for tilstedeværelsens glede.

Allerede kjente områder av kunnskapen, kan beveges ved å endre fokus eller få forståelse av andre sin tilnærming, når andre deler sitt syn åpent og vågalt og mottaket tørr like mye, da oppstår mer av hva flere ennå ikke vet, selv om det er kjente omgivelser, tanker eller erfaringer.

Stillstand er en unaturlig tilstand, da jorden konstant snurrer rundt og årstidene flytter på seg i en utstrakt variasjon, sammen med tankene fra i går, som har fått mer tid på å stable gamle minner og omsette dette i verdi for den kommende dag.

Må bare smile av punktet der bak, som likner på stillstanden som har vært og smiler til bevegelsen som naturlig følger flyten … smil ...

Morgentanke: Håp er glede …

Kraften bak håpet er vesentlig større enn hva hodet er klar over, noe som gir en fornemmelse av ikke helt forståelsen av mekanismene som ofte er noe frakoblet detaljlogikken.

Det å håpe å sprenge grenser, er ikke bestandig direkte i takt med prestert, selv om det håpte alltid er tilstede.

Gleden over å mestre er overraskende hyggelig hver gang, det å ha klart å forbedre egen prestasjon, er en fin følelse.

Referansepunktet for prestert, tar utgangspunktet i egne referanser og sammenliknes på flere nivåer enn hvor langt og høyt. Det å sammenlikne med andre sitt presterte, er skivebom og hører hjemme i oldtidens Colosseum og en tid med mindre innsikt og kunnskap.

Må smile både av og til fjærbrusing som fortsatt er med rasens og hører hylekorene i bakgrunnen som utfordrer det etablerte hodeløse … smiler ...

Morgentanke: Ubalansert …

Hvor fint eller flott er omgivelsen, fin og flott nok, bare oppmerksomheten fokuserer på det fine og flotte.

Sansene får ofte masser av inntrykk som forvaltes, noe som forårsaker periodisk nedskalering av det hverdagslige flotte og vanlige, når andre forholder må hanskes med.

Når tiden er rett, så spirer gleden igjen over det vanlig fine og flotte.

Øyeblikkets ubalanse oppveies av gleden som igjen oppdages ved neste oppmerksomhet på det som var noe vagt for litt siden.

Smiler stort og balansert … smil ...

Morgentanke: Dager med utfordrende innhold …

Dagen som kommer, kan være utfordrende eller gjentakelse av dager som allerede har vært.

Hvordan ferden frem blir, alltid avventende spent og håpfull glad, selv om det utvikler seg annerledes enn trodd.

Forventet eller trodd trenger ikke å være slik det bør være, da ny lærdom plutselig viser seg som nødvendig innsikt der kjennskap ennå ikke finnes.

Smiler avventende spent … smil ...

Morgentanke: Praktfull ...

IkkeGlemAtDuErPraktfull er et ikke eksisterende ord, men et budskap om å minne en selv på hvor flotte og flinke hvert eneste individ er.

Bevissthet om det praktfulle må løftes frem, da det ofte er lettere å se alt som skulle vært og ikke hva som er.

Starter uka med tanker om alt flott og lar dagene forme seg praktfullt og herlig … smil ...

Morgentanke: Ukjent er ukjent …

Alt som ennå ikke vites, er både spennende og skummelt.

En rar ambivalent følelse av frykt og nysgjerrighet er koblet til tanker om det ukjente.

Smiler tappert og ler modig … smil ...

Morgentanke: Det er i dag …

En følelse som automatisk gir positive ringer i vannet, er uttrykket “Det er i dag”, da oppfattelsen av en ivrig glede kan eimes i uttrykket.

Får gripe dagen og kjenne på at det er i dag det passer å smile … smil ...

Morgentanke: Henger etter …

Det å være sent ute, har mange årsaksmuligheter og kan forklares, uten at det endrer på det faktum om å henge etter.

Enkelte ganger har det større betydning, å henge etter. Forsinkes andre, mister starten, nås ikke avgang eller bommes det på målepunktene, så påvirkes omgivelsen rundt en selv av for liten tildelt buffer.

Ettertenksomt beskjedent smil … smil ...

Morgentanke: Glatt …

Slippery When Wet er hva underlaget nå periodisk fremstår som, noe som gir utfordring og glede.

Utfordring når det glatte kommer overraskende på og vinene glede når det glides med barndommelig fryd.

Må bare skjerpe årvåkenheten og sette føttene med omhu på underlag som fryder eller utfordrer … smil ...

Morgentanke: Køkultur …

Hvordan kan felles forstått bli gjeldende som min forståelse, hvor alles beste blir fremhevet fremfor egen situasjon.

Glidelås prinsippet er et eksempel på hvordan alles forståelse har blitt til fornuftig oppfattet av de fleste, selv om det i starten satt langt inne for oss med forblåste fokuser og overlevelse i det furet værbitte.

Min forsakelse av sekunder, kan medføre at andre også kun kommer sekunder etter forventet, vurderingen av sekundene som skiller egoisme og forståelse, kan gi andre og en selv en følelse av tilfredshet og ro.

Dermed finnes roen mer åpenbart tilstede, når kø oppstår og nøktern forståelse omsettes som ro og omsorg for andre i køen og ovenfor en selv sitt indre … smil ...

Morgentanke: Fredan ...

Siste dag i hverdagsuka og sol, intet gleder mer enn når det er sammenfallende gode elementer.

Godt med hverdagslig syklus som avrundes, hvor ny rytme tar over, føre det hverdagslige igjen er på gang.

Godt med sol, god med fredan og godt med livets rytme … smil ...

Morgentanke: Under enhver blomst finnes livsgrunnlaget …

Hvilket jordsmonn som er kilden til fargeprakt som vises, når tiden er rett for å blomstre, har også avhengigheter mot arven fra frøets kilde.

Både omgivelse og medfølgende egenskaper, er hva som gir grunnlag for vekst og tid for å vise blomstens fargede flotte topp.

Med en hverdag fremfor føttene, så gripes dagen med smil og blomstrende glede … smil ...

Morgentanke: Hvor masse er mye …

For mye og for lite er avhengig av hva som er referansepunkt, hvor settes spissen på passeren når en liten eller stor sirkel skal tegnes.

Hvem som sitter igjen med mer enn nok og intet i det hele tatt, er en tillært målestokk som er fokus og tema der hvor det finnes masse og mye.

Tilstrekkelig er et bedre begrep som balanserer og fordeler mer naturlig, om det større perspektiv ser utover egen lokal sfære.

Hverken mye eller masse er ting, kun betegnelsen på mengde.

Dermed er det masse av mye og mye av masse, samt tilstrekkelig med nok.

Smiler mer enn nok og masse mer … smil ...

Morgentanke: Snart enda mer blid …

Hvor blid går det an å være, alltid mer blid.

Det smitter å være blid, da endres atmosfæren fort til å virke glad og gladere.

Dagen er ankommet og det blide er også i startgropa, noe som gir store muligheter for glede.

Smiler godt og startende … smil ...

Morgentanke: Snille sover bedre, ler mer og er mer kreative ...

Avisen melder om atferd som bringer positive effekter til menneskeheten og da må alle bare tro på det, eller hva mener nå hver og en om dette mon tro.

«Fucking flink» som oversettes til «forbasket snill», fordi et provoserende ord gjør det mer kult å være «Mr. Nice guy».

En undersøkelse med 981 dansker i en uke ga følgende resultat: De som gjorde noe snilt mot andre minst en gang om dagen var 38 prosent mindre sint, hadde 29 prosent lettere for å stå opp, ble 22 prosent mer kreativ og lo 16 prosent mer.

Kan jo være noe i dette, smiler for å kjenne på latteren som vil komme … smil ...

Morgentanke: Tanken, en fysisk og abstrakt kraft som fremstår som hverken eller og både og …

På måleinstrumenter kan områder identifiseres som aktive eller mer i hvilemodus, ved å trigge aktivitet, så kan definisjonen av å måle tankens kraft være innenfor det forståtte.

Fysisk målbart er kraft identifikasjonen, mens innhold ennå ikke kan avleses forståelig. Dermed oppleves det tenkte som identifisert og fortsatt lukket privat, selv om sammenhenger kan avleses som å være utløst av hva tidligere observasjoner knytter til likt agerende.

La oss tenke på det smilende og faktisk smile … smil …

Morgentanke: Alperose …

Vitenskapelig navn: Rhododendron ferrugineum, gresk: rhodos, «rose»; dendron, «tre».

Som et knippe blomster er vi mennesker variert og forskjellige, med harmonisk forskjell pryder alle på sin måte.

Hvem som er tulipanen, sukkertoppen, margaritten eller alperosa, ikke så avgjørende.

Alle strekker vi oss opp mot solen og lar de livgivende stråler treffe det blomstrete på toppen.

Blir å starte dagen med et blomstrende smil … smil ...

Morgentanke: HverdagsCirkus …

Dagen starter med en introduksjon til hva som allerede finnes og går over i et lett galopperende hestenummer, hvor det vante unnagjøres med innlevelse og gryende glede.

Et raskt innslag av klovneri, er hva etappen fra A til B kan inneholde.

Hvilke innsatser som skal til for å våge å bli kastes fra den ene gyngende huske til et sted hvor grepet skal finnes, er veien igjennom gjøremålene som arbeidet varter opp med av utfordringer.

Igjen er det klovneri som bringer innholdet i B til A og startpunktet er der hvor andre gleder og utfordringer skal påbegynnes.

For variasjonens spenning så veksles det på med lamaer, elefanter og kameler som oppfattes som dromedarer. Interessestyrt er gleden som fører med seg gjøremåler for andre eller en selv.

Så utfolder klovnene seg i full blomst og fyller den delen av dagen, hvor inntrykket fra tidligere trenger en rungende utagerende trillende latter.

Direktøren for dagens show, runder av med høflig og verdig oppsummering, som avløses av en forsiktig døende applaus som svøper fokuset inn i landskapet for der drømmer bor.

Smiler oppkvikker og glad … smil ...

Morgentanke: Alltid gledens dag …

Ingen ting er hverken eller, bare både og.

Glede uten sorg, er som sorg uten glede en ufullstendighet som mangler balanse og integritet.

Et smil uten sure miner, er ikke et reelt uttrykk. Forankring må ha grobunn i noe balansert, hvor valgt smil er et uttrykk for motstykket og en bevisst handling for ønsket uttrykt verdi … smil ...

Morgentanke: Immunterapi …

Den skånsomme behandlingen tar utgangspunkt i kroppens eget immunforsvar for å bekjempe kreft.

34 prosent av pasientene lever fortsatt, fem år etter behandlingen. For pasienter som mottok andre behandlinger var overlevelsesraten på 16,6 prosent.

Immunterapi fungerer på kreft som har utspring i virus, mer enn 20 prosent av alle typer kreft er forårsaket virus.

http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa1603702?query=featured_home&

Pris er baksiden av miraklenes mulighet og alltid noe som skaper diskusjon, når det prates om diagnose og type behandling, for når menneskene som direkte er berørt omtales og vurderes verdt disse kostnader eller ei, så blir økonomi underordnet.

Det hjelper å se mennesket og ikke bare prate om det rundt … smiler ...

Morgentanke: Multitaske uten at det trengs å utføres riktige handlinger …

Multitasking er et begrep som brukes når det tilsynelatende er mer enn én handling som utføres på en gang.

Egenskaper som etterstrebes og forsøkes løst på mange måter og på samme tid, en arena som fort viser individets egenskaper, styrker og mindre egnethet.

Øver på flere handling ved å smile, tenke tanker om utfordringer og bevegelse fra A til B … smil ...

Morgentanke: Kooperativ multitasking ...

Med kooperativ multitasking samarbeider programmene om å dele CPU-tid mellom seg.

Alle skal ha av kilden, orden og dannelse gjør at utvikling kan sees, når fordeling tildeles rettferdig … smiler ...

Morgentanke: Preemtiv multitasking ...

Med preemtiv multitasking sørger operativsystemet for at de ulike prosessene bare får lov til å kjøre en liten stund før de blir byttet ut. Preemtiv multitasking bygger på det at prosessorer avbryter den vanlige utførelsen av instruksjoner og overlater kontrollen til operativsystemets kjerne.

Gjøremål på rekker og råder og ikke for lenge av gangen, minner om den utførende delen av hverdagens takt og gjøremål … smil …

Morgentanke: Om jeg kunne stoppe tiden, hva ville da bli gjort …

Det er alltid inntrykk fra noe tidligere, som skaper undring og perspektiver i morgenstunden.

Tid er et begrep som stadig vekk dukker opp for å utfordre, skalaen som systematisk deler inn her og nå, setter det tidligere i en kronologisk rekke og forskutterer hva som forventes.

Alle minner har historiske aner og fremstår som trygge, selv om tilknyttede tanker ikke trenger å være gode. Usikkerheten over hva som skal komme, byttes fort ut med tanker om hva som har vært, da dette kjennes trygt kjent.

Hvor ferden har vært, noe som er avslepent tilgjort trygt, som en kontrast til usikkerheten i ennå ikke skjedd.

Hvordan balansere det tidligere med alt som blir tidsaktuelt, finne mekanismer og glede i det som har vært og omsette erfart til det som faktisk er her og nå.

Foto prosjekter er ofte der fortid møter en fremtid, ved å belyse situasjoner som ennå ikke har skjedd andre i forskjellige regioner eller sosiale lag, slik kan det historiske ha en formidling om omgivelse, forandring og tydelig budskap om mennesket som fortsatt kraften i øyeblikket.

Livskraften forener det historiske med det fremtidige, denne kraft kan gjenkjennes i øyeblikket som uttrykk for hva som egentlig kjennes og føles her og nå, som en tydelighet på det som ennå ikke klarer å uttrykkes klart ovenfor en selv og mellom hverandre.

Disse tankesnorer ble nøstet i, når jeg leste om fotografen som ikke ville bli eldre som liten og kampen for tilværelsen og den ukuelige livskraften som brenner i alles hjerter, bare hver og en finner fokuset og ser egen storhet i det lille flotte.

Ble sjarmert av hele fremstillingen av det uttrykte, som tydelig forteller om hverdager som ikke alle kan gjenkjenne seg i.

Her ble et utvalg av ordene sitert fra noe som gjenkjennes, men ikke helt forstås:

I have felt truly happy, like a little child.
And I still do, strolling the same narrow alleys.
I find peace here… Lene Marie Fossen (livs fotograf)

Resten kan leses og forstås her:

http://www.lenemarie.com

eller i artikkelen:

https://www.nrk.no/vestfold/xl/_-a-ta-bilder-holder-meg-i-live-1.13177075

Smiler forsiktig og innser at det er så mangt som ennå ikke kjennes eller forstås, uvitenheten min respekteres og gledes over å skjønne ørlite gran mer … smil …

Morgentanke: Gledes over bare en mild form for vondt ...

Som mindre enn hva jeg nå er, ble omstendighetene slik at legen kom på hjembesøk og konstaterte hjernehinnebetennelse av snill art.

Hvor snill den var, hadde jeg ikke evner til å putte på rett sted på målestokken der og da, for erfart vondt var mer en nok og forestillingen om mulighet av enda mer vondt, var ikke der min styrke lå den gang da.

Perspektivet om enda mer av det som føles som mer enn nok, er noe jeg har innsett er fakta, selv om ikke skalaen nedenfor erfart er ønsket, så gir det muligheter og forståelse av at ting er i konstant endring. Om endringene er av bedre eller verre art, er ikke så viktig, bare forventning og håp om endring alltid er nøkternt med.

Når NrK skriver om forskning som viser at folk med god kondis har mindre vondt i hodet enn andre. De henleder oss alle til fem punkter som kan kompensere for forskningen sin konstatering og min egen manglende evne til å etterstrebe denne gode kondis.

Punkt 1 - Tren bort hodepinen.

Dersom hodepinen skyldes stiv nakke og skuldre, kan fysisk aktivitet bidra til å myke opp muskler og ledd, i tillegg til å øke blodsirkulasjonen. Under trening frigjøres endorfiner i kroppen som gjør at man blir i bedre humør. Fysisk aktivitet vil også føre til økt aktivitet i nervesystemet, noe som kan redusere smerte, ifølge ekspert.

Punkt 2 - Hvil hjernen.

Både mangel på søvn og for mye søvn har vist seg å være en av triggerfaktorene som kan utløse hodepine. Derfor er det lurt å ha et stabilt søvnmønster:

Punkt 3 - Lær å koble av.

Både spenningshodepine og migrene kan ofte være utløst av stress. Derfor er det lurt å lære seg noen avspenningsteknikker som gjør at du slapper av, råder ekspertene.

Punkt 4 - Skriv hodepinedagbok.

Migrenepasienter rådes til å skrive ned hvor ofte de har vondt i hodet, hvor lenge det varer og om de tar legemidler mot smertene. Det gjør det lettere å finne årsaken til hodepinen, som igjen gjør det lettere å finne riktig behandling.

Punkt 5 - Reduser koffeininntket.

Mat og drikke kan som kjent føre til at du får vondt i hodet, men du tenker kanskje ikke over at kaffen muligens er synderen.

(Punktene er direkte klippet fra: https://www.nrk.no/livsstil/triksene-som-kan-fa-bort-hodepinen-1.13177313).

Tar med meg de punkter som behager mest og innser at mer vondt alltid vil finnes som trøst, når vondtene ikke slipper umiddelbart.

Smiler til de milde former for vondt, da det alltid finnes verre punkter på skalaen enn opplevd … smil …

Morgentanke: Silhuett og kontur …

Det å sitte i et dunkelt lunt belyst lokale og se ut mot det sterkt lyse, gir en oppfattelse av mennesker i et kinesisk skyggeteater.

Hva om livet kun er konturer og skygger, det levde kan da kun ha det overfladiskt sorte eller hvite å betrakte omgivelsen med.

Kanskje nærmere det hverdagslige enn hva først tenkt, hvor det tragiske opplyste fort kan virke som blendende konturer av det egentlige, hvor linjer og detalj er etterlikning av skygger i livets teater.

Smiler til både det sorte og hvite … smil ...

Morgentanke: Nøkkelen er funnet …

Ut i fra nåværende forståelse av livet før døden, så er essensen av tilværelsen noe uproposjonalt tilgjort, slik hverdagene løses.

Med en menneskehet som har eksistert i brøkdeler av et lineært punkt på eksistensens horisont, så har ærbødigheten fått en noe underdimensjonert posisjon, sett i forhold til den virkelige helhet.

Hvor vulkanske utbrudd, uvær og naturlige endringer bare er som det alltid har vært, det eksistensielle opplever følger av en naturlig endring på grunn av en rytme utenfor en forståelse eller bistått effekt, ved å plassere det tapte på steder der det naturlige forandrer forutsetninger helt naturlig.

Ved enhver lukket dør, letes det etter mekanismen for åpning og forståelse, noe som skjer når tiden er rett og riktig, ved at innsikten oppdages og forstås.

Tålmodighet og forståelse utenfor eget forstått, er nøkkelen til å åpne nye forståelser … smil ...

Morgentanke: Følelsen av rett som kjennes galt, bor i oss alle …

Så herlig å se og føle alles iver og dens omslukende flotte driv, som finnes i det fremoverlente.

Det å oppdage konsepter og se at svømmebassenger faktisk kan være allemannseie, om det er hva som ønskes.

Motstridende følelser river og sliter og taper alltid, derfor vinner aldri profitt og blir hva som fremstår som det eneste ønsket.

Håpet er stort og smilet større … smil ...

Morgentanke: Vinduer uten gardiner …

Hvor kommer tradisjonen for å stenge lyset ute, en praktisk tilnærming til det faktum at tanken om designet ikke alltid er like gjennomtenkt.

I omgivelser hvor det lyse prissettes, så skal det være lyst.

For skal konsentrert arbeid utføres, så er det naturlig med tilrettelagte forhold. Skulle et arbeidsværelse prioriteres så er beliggenhet avgjørende og det som fokuseres på ved etablering, som så ofte blir andre hensyn også vurdert og veiet viktigere.

En plassering som ikke egner seg, kompenseres med skjerming eller ekstra kilder med lys.

Det interessante er hvordan bygg bygges uten å hensynta det omkringliggende i tilstrekkelig grad, noe som gjelder brorparten av arbeidsforholdene til det utførte.

Videreførsel av posisjon og beliggenhet er naturlig og prioriteres i sammen med estetisk flotthet, noe som beveger fokuset bort fra funksjon og over på “Glam og Glitter”.

Utrolig hvordan kultur påvirker flokkens individer, jeg lar meg derfor gledes av vinduene rundt om som intet stykke gardin har … smil ...

Morgentanke: Lykken ved å bidra …

Om det er arbeid eller hobby som føles å være veien til lykke, så er det opplevde helt reelt.

Hva som trigger denne følelsen, er noe mer tilslørt. Det å kjenne på gleden over å arbeide, eller å lykkes med forsøkene i tilknytning til fritidsaktiviteter, er enkle mekanismer som gjenkjennes som gode.

Prestasjoner som formidles via fjernsynsskjermen, er tatt noe ut av det hverdagslige og blitt følelser i en overdreven sammenheng.

Det handler ikke bestandig om mestring, men prestering. Noe som er det usunne i det utøvde, på samme måte som alkohol og andre rusmidler bidrar negativt til livskvalitet, når omfanget blir overdrevet og ikke mestret.

Mestring overgår enhver prestering, men har balanserende nabolag som kan utøves positivt, for å strekke seg lenger enn hva som var trodd mulig.

Men når individer sitt mestrede settes opp mot hverandre, så har forutsetningene for å lykkes med all mestring blitt tatt bort og underholdningsverdien er det som fattig står igjen.

Som en avhengighets leksir, sitter folket fremfor skjermen som formidler store prestasjoner og føler sin deltakelse ved å utelate egen innsats og overlate innsatsen til andre og tillate seg selv å vurdere utøvernes kraft, kløkt og innsats opp mot egne måleparametere, som kommenteres av ekspertpannelenes meninger om mangt.

Mestringen blir veldig fort borte og det presterte er hvor ære og berømmelsen har plassert det verdsatte, selv om individet plassert på 99 plass har bidratt med aller mest og oppdaget større mestring enn millimeter og hundredels knivingen som skiller de øverste.

På hobby og arbeidsprestert arena, så kjenner alle en frustrasjon og glede over å kjenne på fjernhet og nærhet til ønsket oppnådd. Det samme kan også omsettes som følelser på livet generelt, da er fokuset i ferd med å rette blikket mot hva som egentlig er å leve.

Som levende individer, har alle et behov for å se sammenheng og hvordan det levde samspiller, noe som er enkelt om det enkle er det som videreformidles som verdi.

Er målet å gjøre sånn eller slik, like aktuelt for følelsen av prestert, men om det er riktig mestring for rasens eksistens, er noe fremtiden alltid vil ha et bedre forhold til.

Dyrke følelsen av mestring og ikke prestert, er en kraft som vil etablere en unison vilje til å bidra, som igjen vil forsterke følelsen av mestring, til enda mer bidrag og stimulere til lykke og følelsen av glade individer.

Hvordan hver enkelt finner roen i egen målestokk, en vanskelig øvelse i det moderne vestlige levesettet, da underholdning er det som er guleroten etter endt hektisk dag og fremstår som den døyvende medisin for samvittighet og jaget ovenfor hva som kan eimes av skulle vært.

Klovner i kamp er ofte der vi utfordres, selv om klovnene har på sportsdrakter og kondomdresser, smiler til og av klovnene, når speilbildet dukker opp.

Finner igjen roen og vurderer med glede mestringen og smiler naturlig godt … smil …

Morgentanke: Født inn i dette vinterland …

Det å kjenne igjen vårens glede og sommerens yrende start, gir en naturlig og annerledes fryd over årstidene som nå skal komme.

Som oppvokst i den nordlige halvdelen av planeten vår, er vinteren med som en naturlig kontrast til det sommerlige.

Finner glede i variasjonens flotthet og trykker det gode åpenbart inntil gledens spire, når årstiden er som den er … smil …

Morgentanke: Det å vandre …

Motsetningen i det å bevege seg målrettet eller av fryd og glede mellom punkt A og B, kan være det opplevde i omgivelsen.

Med noe løsere rammer enn bare A og B, så kommer inntrykk fra det rundt mye lettere inn i oppmerksomheten.

Bevegelse uten noe bestemt mål, en kontrast fra det å skulle raskt fra start til stopp.

Det ene trenger ikke å utelukke det andre, men kombinasjonen er enklest når målløs retning styres inn mot en rute, enn når det hastig effektive skal forsøke å oppleve på den raske vei fra A til B.

Glad vandring og effektiv omgivelse, gir fort oppmerksom glede … smil ...

Morgentanke: Charlie Brown ...

Knøttene en undervurdert “stripe”, med karakterer som gjenkjennes.

Smilende … smil ...

Morgentanke: Omgitt av lys …

Storbyens kontrast til det mer øde, er påfallende når mørket faller på.

De manglende gateopplyste stolper, gjør omgivelsen dekorert med et mer naturlig skjær.

Hvor mørkt det er, før lyset skimtes, kontrast som gleder.

Som et lysende smil, gledes hodet ved gjenkjennelse av glede ...smil ...

Morgentanke: Lyslangt unna ...

Galaksen Andromeda er to og en halv million lysår unna, en kommunikasjon med en hypper sofistikert sivilisasjon vil kunne ha en stjernekikkert som ser helt i detalj det som skjer på Jorden vår. Det de vil se, er hva som skjedde for 2 ½ millioner år siden.

Utrolig deilig det å forholde seg til nuet og fortid på samme tid, selv om det tidligere er et sirkelrundt periskop inn i noe annet enn her og nå.

Nært og unna, forskjell og likt … smil ...

Morgentanke: Punkt for hverken eller …

Punktet som skiller, der rødt og blått hår tydelig forskjellige veier å peke.

Dager av høst har mye flott variasjon, noe som tidvis fremstår som klare skille mellom sommer og vinter.

Posisjonen for punktet som sammenliknes, er avgjørende om skillelinjene brytes tydelig eller bare er mer eller mindre av det samme.

Der punktet ikke har verdi, er hvor skillelinjene tydeligst befinner seg.

Null som verdi, er en motstridene påstand som defineres, tolkes og menes noe om.

Livet bare er, noe som gir uendelige muligheter hvor livet rett og slett blir.

Punktvis glede, gir naturlig fryd … smil ...

Morgentanke: Ovalt kurves livets rettesnor …

Følg stien dit hvor stegene går, en tankerekke som etteraper atferd fra fotsporene sine eiere.

Levd vil si å leve, da slutten er der sirkelen starter på ny. Dernest følger blikket retningen som kan være frem eller tilbake på rettesnoren hvor ferden frem alltid er vurdert som veien tilbake.

Retning mot alles horisont, hvor føttene følge langs den naturlige kurvatur som ikke kan oppdages der hvor stegene tas.

I alle sammenhenger, prates det om ferden frem og oppfattelsen avløses til slutt av de ovale rette streker.

Smiler både skjevt og rettere … smil ...

Morgentanke: På tur inn i dagen …

Våknende i øyeblikket hvor klokka forener virkelighet med drømmer, noe uklart og tåkete er det oppfattede og sløret av tankene i ettertid bare vagere og vagere.

Med foten på vei ut av det sovende, kommer hodet sakte på plass, stabler inntrykk og gjøremål i hver sin bås og rydder bort rester av det drømte.

Satsen for å stige opp av sengekanten, der startpunktet og den nye dag er begynt.

Smilende på tur inn i dagen … smil ...

Morgentanke: Penger vs. realverdi ...

Vi ser mennesker fryser og mangler mat, mens brenselen ligge uutnyttet, og matkilden ligger tilgrodd av gress. - Vi ser klassekrigen og nasjonalkrigen som settes i gang for lønn og profitt. Hvorfor? Jo, det hele er et pengespørsmål.vi arbeider for penger mer enn realverdier. Arbeidet "lønner seg ikke". Fra : "Eksakt vurdering og verdilære" ( B. Dybwad Brochmann, 1959 )

Må smile med en eim av nummenhet … smil …

Morgentanke: Busfrø …

Svenske begreper og uttrykk brukes nokså naturlig i sammen med det norske språk, da oppveksten til de fleste norske har inkludert grader av eksponering for det svenske folk sitt språk.

Dermed inkluderes det noe annerledes i det forståtte og uttrykte.

Smiler på både svensk og norsk måte … smil …

Morgentanke: KongAlkohol …

Der hvor moral og løftet fokus krysses, et sted som har skjæringspunkt der personlige tolkninger står bare og nakne tilbake og undrer over hva det er som kommer.

Rammer av historie som fengsler utvikling og potensiale, en frustrasjon som møter realiteten på en hard måte. Løses opp med tankeløftende utsvevelser som ærer drømmene i en lovlig form for flukt.

Kjenner smilet bor nære …  smil …

Morgentanke: Kongens Nei …

Hvor riktig eller galt ting føles, så er tidsriktighet det som råder og moral det avgjørende for nuet.

Det klareste Nei runger, selv om det kan føles feil og allikevel være riktig.

Hva er igjen, livet og tanken om hva som rammen tilsier og ansees som påkrevd, av rollen med kraftig symbolsk tyngde.

Smiler forsiktig og av målt … smil …

Morgentanke: Kongen er hjemme …

Som en berusende følelse, så er vi og vårt det samme som nasjonen med konge og klær.

Slottet flagger og vi er igjen hjemme. En tradisjon som forankret og ga glede, å akseptere omgivelsenes rammer, er å hengi seg til det historiske.

Fremtiden er der fremme, en klar forståelse av å kunne løfte sinnet for å se mer.

Smiler …  smil …

Morgentanke: Kongen er blant oss …

En reise blant folket, mange varianter av dem.

Plutselig sitter vi alle på vei fra A til B, i en kollektiv forflytning i sammen med konge og hoff.

Hvor det vanlige ikke er uvanlig for hverken konge eller flokk.

Smiler beskjemt og sjarmert … smil …

Morgentanke: Kongelandet …

Perfekte dager finnes i illusjonen sine kulisser, ikke fordi de ikke finnes, men fordi rammene er usynkront med hva som faktisk kan være mulig definert.

Som en øde øy, henger vi i sammen med resten og representerer noe som er annerledes - takk og lov for det.

Det å bo og tro på det som ikke er i det definerte og aksepterte,  godt godt, godt.

Kongen bor her og jeg bor også - her …  smil …

Morgentanke: Ønske om godt går aldri på kompromiss med menneskehetens frihet …

Alle andre er alltid i fokus og skulle det gå utover det mikroskopiske, så er det helt naturlig og uunnværlig. Skyves integriteten for langt utenfor sonen for komfort, så går bremsene på og hensynet til menneskeheten som oppfattes og forstås, blir det som gripes ubevisst.

Et rart perspektiv som gir tankestreif, undring og forunderlig.

Ansvaret for eget liv, er styrende og bidraget til andre sitt levde er naturlig ved samtakt av gjenkjent verdi.

Velger å smile til verden og det hverdagslige på vei inn i denne måned sin siste helg … smil …

Morgentanke: Ferskvare …

Soft- og hardvare, er ferdige produkter som plutselig kan tilegne seg assosiasjonen som ferskt, når det kommer nye produkter.

Hvor modent noe er, et spørsmål om hvor på erfaringsstigen øyeblikket betraktes i fra.

Ferskt kan være umodent og umodent kan være uspiselig og tydelig uferdig.  Overmoden kan være råttent og råttent kan være utsøkt bra.

Når de gammeldagse slakteren ikke solgte kjøttet de hadde til mørning, var fordi kjøttet skulle modnes og håndtverkere stolthet var å kunne dette. Dagligvarebutikker har distansert oss vanlige handlende og overlatt begrepet ferskt, til visuell inspeksjon av holdbarhetsdato.

Hvilken stand produktet er i, uvesentlig og noe som dagen ikke har mulighet til å forvalte på gamlemåten.

Ferskvare er ansiktet som smiler,  grip refleksen og smil tilbake …  smil …

Morgentanke: Verdier som en selv ikke innehar …

Det å komplettere samlinger, består enten av å ha noe som er likt andre sitt eller en rekke ulikheter.

Hvor min søken etter mer innsikt og forståelse i eksistensens fremtoning kommer i fra, liker å tenke på det som ur-drag fra opphavets spede begynnelse. Hvor overlevelsen var avhengig av fellesskapets bredde og kontinuitet og individene var individer i en tydelig hierarkisk forståelse.

Oppgaven nå og da, er primært de samme, overlevelse og videreføring. Faktorene alt mulig annet, har blandet seg inn og komplisert det enkle, uten å kunne bytte ut det grunnleggende for overlevelse og videreføring.

Smiler til de som har oppdaget fryd i det smilende…  smil …

Morgentanke: Generelle streif av sårhet ...

Hvorfor kom jeg til jorden, om jeg kun er til besvær - en tanke som kan streife forbi om ikke alle utfordringer håndteres som tenkt.

Tilbakemeldingens kraft, er å forsterke eget tankelandskap, noe som støtter opp rundt eller presser mer av tvilen inn.

Hovedansvaret for tankerekkene som fører til de eksistensielle tanker og følelser av eget bidrag, er overlatt til hvert enkelt individ,  noe som tidvis kan føles som en voldsom byrde å bære.

Hvem er best skikket til å mene og gjøre noe med egne utfordringer,  enkelt besvart med en selv. Noe som ofte blir borte i tidens takt, da verden sies å gå så veldig fort og vanskene med å henge med går på kompromiss med det faktum at hver og en møter en selv faktisk mange ganger i løpet av den våkne tid.

Det å finne tidspunktene til å være våkent tilstede og treffe en selv, viktige små gløtt som forandrer gryende uvisshet og finner egne argumenter for hvorfor det opplevde oppleves sånn eller slik.

Alle har vi uferdige tanker, som tidvis dukker opp på mer eller mindre riktige tidspunkter. Noe som igjen gjør forvaltningen noe periodisk vanskelig, om sårhet plutselig når opp til det tenkte og tiden til forvaltning ikke er tilstede, dermed trykkes enkelte temaer til siden og kapasiteten til senere å ta det tenkte frem, avgjør hvor mye trykk tematikken har før det til slutt håndteres.

Smiler til hverdagens første møte med meg selv, når tannbørsten smaker av tannkrem og speilbildet smiler forståelsesfull tilbake …  smil …

Morgentanke: Tolerere menneskene rundt omkring …

Hevding av egne meninger gir tydelige signaler om behovet for å ha rett eller riktig, selv når verden tar feil.

Felles beste, er ord som kan sies, men ikke trengt ment. Dermed blir mitt, noe nedskalert fra det viktigste i universet og noe som tydelig fremstår som menneskehetens beste og naturlig fokuserte.

Dermed er ikke rett og galt tematikken, riktige bidrag blir mer måten å åpent sinnet og slippe til praktiserende vennlighet.

Se bidraget, anerkjennelse bidraget, forsøk å forstå bidraget og bidra med toleranse … smiler …

Morgentanke: Fri som fuglen i bur …

Flaks og fly med vingene, se så flott det er her og her, men ikke der, da det er utenfor rekkevidde og steder å ikke skulle være.

Burhøns er også ålreite dyr, de har hva de har, ikke så annerledes enn hva vi alle forholdet oss til.

Hvor deilig det levde egentlig er, ikke alltid omgivelsebetinget, men hvor vidstrakt sinnets horisont har egenskaper å oppdage.

Tilværelsens begrensninger finnes ikke i hver enkelt sitt tankelandskap, i utgangspunktet, men det er lett å begrense seg og la være å strekke tankenes muligheter lenger enn langt.

Smiler utenfor det begrensede og lar fryd være tilstede … smil ...

Morgentanke: Fri, fri og fri …

Fri for konkrete tanker om den kommende snø, nyter en høst som minner mer om sommer.

Lett å kjenne tankene fly fritt, når varmen er tydelig fra den liv givende gule kule.

Fri for bekymrede tanker om nyhetsbildet alvor, når side på side i boken blas om.

Lever meg inn i historien og lar den fascinere og oppsluke bekymringer for omverden.

Fri flyt av undring og forundring, når vågale tanker dukker opp.

Lar utfordringen komme, tenker først forsiktig, så mer modig og gyver løs på neste rekke av utfordrende tanker.

Smiler fritt og forsiktig … smil ...

Morgentanke: Fri flyt …

Titt meg, titt deg og titt tei.

Hvordan kan ord binde eller frigjøre, da det er tankens kraft som spiller hovedrollen i individenes valg.

Valg som innskrenker, er også valg, selv om mange syntes så mangt om det.

Skallet som bærer rundt på tankejuvelen, er kun middelet som identifiserer det fysiske levde.

Hvor mye som er det ene eller andre, en herlig sammensmeltet tanke, som ikke gir de klare svar.

Fysiskt tilstede og mentalt smilende … smil ...

Morgentanke: Fritt leide for mang en tanke ...

Tanken er fri som fuglen, når det tenkte flyr fritt.

Andre ganger buklander tankerekkene og den videre flyferd må påbegynnes igjen, når det tenkte må sette en fot i bakken.

Hvilken retning som egentlig er opp eller ned, ikke bestandig like viktig, når det tenkte flyr fritt.

Rydder veien frem og smiler både til og av det tenkte … smil ...

Morgentanke: Midlertidig fri …

Fantastisk allerede …

Utrolig å skjønne hva folket til Kim Jong-un føler, når jeg endelig har midlertidig frigjort meg fra internett sitt svar på den Nord-Korenske store leder.

Diktatur tiltaler meg svært lite, selv om jeg innfinner meg i det økonomiske sneversynt som defineres som demokratiets frihet.

Sosiale medier beriker meg veldig lite og min assosiasjon til kraften det er å motstå alles trodd kjente gode, gir en motstridene følelse, som gjør at jeg ikke velger å slette profilen.

Broen er ikke direkte brent, det er den feige vei jeg velger å ta. Ser der fremme hvor jeg har muligheten til å delta på arenaen igjen, når jeg har funnet behovet og tilstrekkelig tid å bruke på det styrte mediet.

Flott arena å nå frem på, når tiden finnes tilgjengelig, noe jeg nå ikke rekker.

Som en deaktivert digital beboer, så vender jeg smilende tilbake til livet med full styrke … smil ...

Morgentanke: Veien igjennom og forbi min egen usikkerhet …

Oppdagelsen av usikkerhet er periodisk skremmende og lammende, når det solide omkring har en helt annen fremtoning enn det kjente.

Tilgrensende tanker om utilstrekkelighet og usikkerhet om kompetanse, gjør at støtten som trengs oppsøkes og konfereres om.

Når usikkerhet blander seg inn, så oppdages ikke dette umiddelbart, da utskillelsen av støttende og manglende momenter ikke er direkte eller tydelig før soliditeten igjen er funnet.

I samme båt bor følelsen av spenning og usikkerhet, som to gode naboer sitter de i hver ende av båten og dupper opp når den andre dupper ned.

Den dagen ikke usikkerheten bor i vårt levde, så har hukommelsen svikter eller overmotet fått overbalanse.

Smiler til og av min egen usikkerhet … smil ...

Morgentanke: Jage opplevelser …

Tettpakket og fylt til randen av gjøremål og deltakelse, er en metode å utføre hverdagslige og festlige opplevelser på.

Min vei er å observere og se, finne innholdet og ikke kvantifisere eller lage målstreken med delmål og progresjons etapper.

Hui og hast for å jage opplevelser, er kun en aktivitet for å fylle sin egen “Bucketlist” med punktvise “har gjort” avhukinger.

Det å jage etter og drømme seg frem til, er noe som uansett vil skje, ikke et fokus som bør gå på bekostning av “her og nå”.

Ikke galt å pre-planlegge, da dette er en måte å knytte nuet og fremtiden i sammen, men ingen overdrivelse av hverken det ene eller andre.

Når stjernepunktene er notert og oppdagelsen kan begynne, så er reisen startet og de glade briller er tatt på. Om alle punkter krysses av eller ei, ikke viktig, da livet føles nære og unikt flott i nærheten av følelsen av her og nå.

Blir det noen gjenværende aktiviteter, så tas disse neste gang anledningen naturlig byr seg og roen finner bolig i det opplevde.

Smiler stort til livet, smiler stort til verden … smil ...

Morgentanke: Nyter hvert sekund …

Det rare med tid som går fort, er den plutselige følelse av å være på andre siden av det påbegynte.

Der hvor streken for start og stopp er, noen tydelige skiller som er skapt som signalpunkter. Om noen overfører disse tydeligheter til det levde liv, så er fødsel og død, der hvor markørene overtydelig står.

Ettertenksomheten får da en dybde, over alle delmål, som nedskalerte livsgrenser, noe som gjør at forholdet til livet blir noe borte i jaget etter alle disse små delstrekninger, med øyeblikkets fokus på perspektiv bedøvende lokale lammelser.

Det åpenbare blir borte i det lokalt fokuserte, livet er her nå, nå og nå.

Det å kjenne på sekundene som gir meg muligheten til å observere de solbelyste trekroner, lukte av skogens ro og ta på den sol oppvarmede harde sorte asfalt, noe som stimulerer grådig de medfødte sanser, som igjen og igjen tar inn signalene fra omgivelsen, som til enhver tid er tilstede.

Gjøkurets taktfaste tikk, er symbolsk for savnet av det konkrete i tilstedeværelsens lære, for vårt levde er blitt klokkestyrt, til fordel for naturens sykliske gang.

Hodene har kapasitet, hodene har opplevelse og hodene har omsorg for hverandre - herlige faktum som lever i blant oss alle, til enhver tid.

Hvor er jeg, hvor er du - Her er jeg, men hvor du befinner deg er helt opp til dine evner å fortelle ovenfor deg selv.

Smiler inkluderende til livets fantastiske sekunder … smil ...

Morgentanke: Tankene som ønskes delt …

Kvalitetene som sammenfaller, er ofte det som gjenkjennes som godt.

Der hvor trygg utrygghet bor, hvor dumme ideer og tanker vågalt aksepteres og utvikles til hva det blir.

Utfyllende ro og soliditet, når det utrygge utforskes. En arena og sfære som gir stimulans og vågalt mot på områder som kan virke farlige, ved første tanke streif, men som blir overkommelige til slutt.

Hvor åpen omgivelsen er, helt avhengig av meg selv. Inviter den inn og gi for å få, så avdekkes det faktum at alle egentlig er som meg.

Deilig å rydde bort alle spøkelser og skaptroll som lages av en selv, fantastisk å se en verden med håp og glede.

Begrensningen bor i oss alle, om vi dyrker det begrensede inne i vårt innesluttede, mens det motsatte oppleves som befriende og åpent godt.

Om ideer virker annerledes eller ukjent, så er dette tanker som ønsker delt med meg selv, for å få mine egne øyne til å se mer enn hva som jeg allerede kjenner.

Skulle andre lese, ikke farlig, kun en utfordring for dem å forstå, men fritt til å assosiere med egne tanker og eventuelt trykke eller støte det skrevne bort til eller i fra tankesettet som beskrives.

Egentlig vanskelig å høre den indre stemme klart og tydelig, derfor befriende å sortere det indre hviskende med ord på rekker og råd.

Stabler og sorterer, smiler og ler … smil ...

Morgentanke: Notater og tanker …

En solfylt dag, har de samme kvaliteter som når regnet pøser ned, det naturlige forundrer som vekker nysgjerrighet.

Hvor kaldt eller varmt det er, likedan vekkes gleden over det nære som det fjerne.

Ord som tenkes, følges av enda flere ord og sammenhenger som dukker opp. Hvor innholdsrikt det tenkte egentlig er, ikke så enkelt å forstå når det er de nære tanker som dominerer.

Det gjennomtenkte er ofte en ferskvare som endres og forandres før neste plattform er der argumentene står, så er det på igjen med de samme tanker og nye forutsetninger, slik går runddansen i en bærende sirkel og det nye blir nyere i sammen med hodets fokuserte.

Dialogen i setningen fremkommer først når jeg ser argumentene og kan veie dem på nytt og ny, den indre dialog som materialiserer seg via nedtegnede setninger, økes bevisstheten og det tenkte modnes mer etter enn føre.

Bevisstheten blir mer fokusert, når bokstaver karres ned og betydningen fremstår nakent lesbart, selv om det henger et slør over innholdet i setningen, som innehar egentolket tvetydighet og selvtolkede metaforer.

Smiler av det skrevne, som viser det tenkte … smil ...

Morgentanke: Eim av noe annet ...

En av de få, som sitter på skrå og tenker på det som ennå ikke er opplagt.

Det er posisjonen de visjonære har, en ukuelig trang til å utfordre tankesettet som ennå ikke er gjeldende.

I dette landskap, er det samfunnregulert både moralskt og innhold, noe som lager usynlige rammer som besørger kun små endringer og ikke revolusjonære oppdagelser.

Dermed sitter tanke rebellene igjen, som de eneste representanter for mulige kandidater av stort kaliber, som skiller seg fra de boksmarte, som forholder seg til det som beskrives innenfor permene av bøkene som beskriver det allerede forståtte.

Praktisk oppsøkende nysgjerrighet, egen oppdagede kunnskap i kombinasjon med hva allerede viten kan formidle, så befinner eksplosjonen av hva som ennå ikke er sett eller forstått.

Stort smil, nesten eksplosivt begeistret smil … smil ...

Morgentanke: Jack The Dripper ...

Abstrakt maleren Jackson Pollock uttrykte “la sjelen skinne, bedre en måneskinn og flottere enn solskinn, der er lyset fra alles indre mer farge flott og godt”.

Når abstrakte perspektiver oppdages, så er det vanskelig å relatere disse inntrykk inn i det hverdagslige, kun en eim av noe forstått i gjenkjennelse av noe.

Da "Jack the Dripper" svingte penselen, ble det naturlig uorden på flatene som ble til sprutet og farget i kunstnerens ånd.

Smiler og kjenner på variasjonen i det som er annerledes … smil ...

Morgentanke: Følge hverandre til døden …

Medmennesket i oss, kjenner på det å bry seg om og kjenne på egen fremstilling av det fortalte.

Når det stormer i omgivelsen og livet påvirkes av det omkringliggende, så kjennes det levde ut som en byrde og en kamp for overlevelse.

I livets kamp, er grad av slåssing med det uunngåelige avhengig av krefter og mot, samt hvor mye de rundt påvirker og er avhengig av resultatet av kampens hete.

Modig tilstedeværelse er tidvis eneste verktøy tilgjengelig og støtten som dette representerer mer enn nok, selv når ønsket om å bidra med urealistisk mirakler er det desperate ønske for egen innsats.

Med en åpen hånd og masser av tilstedeværelse, den eneste deltakelse som gir mening og glede, selv om veien frem blir tung.

Punktet som skiller og viser tydelig forskjell, er akkurat der mye vanskelig befinner seg og mestring ikke direkte kan påberopes. Hverken øvelse gjør mester eller dreven i faget, er begreper som kan bekle mestringen, uten å forspille den sanne nærhet.

Det å stå på hver sin plattform, på hver side av avgrunnen, er tøffere enn forventet og fryktet. Det å innse at hånden som holder i håpet, må til slutt slippe og innsikten av realiteten oppfattes som det eneste som egentlig oppfattes naturlig, da er vissheten om den stadig mer åpnende hånd er det som naturlig må finne sted.

Blikkene som ettertiden kaster over skulderen, for å forsikre seg selv om at det riktige er gjort, er både vonde, tomme og gode på en og samme gang.

Smiler alltid tappert og håper riktige valg også føles som det rette … smil ...

Morgentanke: Ikke engang døden skilte dem ad …

Utsagnet om å følge hverandre i døden, er et uttrykk som hører tiden som har vært til.

Dualismen sin stolthet er kunsten generasjonene bakover i tid kjente best, noe som står i sterk kontrast til individualiseringen og fokuset på meg og mitt.

Hvor edel og riktig tanken i utgangspunktet er, ikke helt tidsriktig, men beundringsverdig og imponerende tanker som knyttes opp i mot handlingens tanke.

Hvor kollektivt tilknyttet kan det være mulig å lage koblinger hos hverandre, uant mange og egentlig ufattelig for den tidsriktige tanke.

Til døden skiller oss ad, er mer der vår tids veier skilles, som en naturlig statuering av deg og ditt, mot mitt.

Får konkludere raskt at fenomenet er noe som svinner hen og blir borte, sakte og sikkert, selv om idealet kan sammenliknes med de tre musketerer: “En for alle, alle for en”.

Smiler til livets kamp … smil …

Morgentanke: Kontemplasjon …

Grublerier og tanker på eksistensielle spørsmål, som spriker i kjente og ukjente retninger.

Hvor mye hodet dypdykker i uløste oppgaver og foreløpig uforstand, så holdes tankekraften i et konstant vigør, noe som gjør tankesettet i stand til vitalitet og evne for tilnærming til ennå ikke forstått.

Det å tenke på det å tenke, en tanke som strekkes inn i uendeligheten og forbi, om tankematerialet formes utenfor det definerte, der hvor den virkelige oppdagelsen oppstår.

Tankerekkene fra det som kjennes, en evig kamp som utkjempes og kraften å brytes med.

Hva som er, er ikke sikkert det som vil være eller hva som har vært.

Det flotte ordet kontemplasjon kan defineres mer som religiøs eller filosofisk grubling og fordypelse.

Smiler grublende med fordypende gode tanker … smil ...

Morgentanke: Der argumentasjonen ikke lenger strekker til …

Punktet hvor det tenkte ikke lenger forstår, er hvor skilleveiene deles i flere mulig valgte stier.

De mest opptråkkede valg, er ikke bestandig rett for meg og mitt, men kanskje heller den vei som består av tette busker og kratt.

Grunnlaget for valget, baseres på verdikjeder som er tildelt, arvet og lært, noe som kalles livets ballast og erfaringen som forvaltes og omsettes til forstått.

Når underlaget ikke lenger føles bunnsolid, så føles en vaklende fot og ankelleddet får utfordringer med lyng og ujevnheter som naturlig håndteres før retningsvalget faktisk gjøres.

Punktet hvor fuglungen plutselig er fugl og flyr, må være skremmende og godt, når vingeslagene bærer og fører det fysiske frem.

På samme måte velger alle våre hoder fortløpende retning og form, når veiskiltene kommer og kommer, hvor vi bare flyr og flyr.

Om usikkerheten i sitt forståtte overmanner tankene og lar panikk og andre irrasjonelle handlinger få overta, så mistes det overveide veivalg og utforbakke kommer brått, når en plutselig reiser seg fra den ubevisste handling som har ført frem til kjeder av reflekser som igjen førte fremdriften i agert retning.

Hvor mye forstått eller undertrykt forstått som oppsummeres, helt opp til hvor godt trent hodet er på bevegelse i landskapet rett utenfor egen forståelse.

Smiler og ler som det naturlige valg før valgene tas, da er det alltid noe lettere å se forbi det kjente og inn i det ennå ikke forståtte … smil ...

Morgentanke: Første, midterste eller siste kopp er overflødig …

De dager som solen står tidlig opp og jeg får det med, så rekker påfyllet av morgen våknende væske å bli noe mer enn moderat.

Når kvelden da kommer, så virker uroen i kroppen mer tilstede enn når den vanlige takt er gjeldende.

Hvor skal det vante da agere, være avholdende tidlig eller sent, om det da ikke er fravær av koppene i midten som er løsningen på balansen.

Hvilken dråpe er det som renner over, den første, siste eller midterste mon tro.

Smiler og smiler og smiler … smil …

Morgentanke: På reise i ukjent …

Nødvendigvis er ikke oppdagelsesferder langt avsted, det holder med å utføre helt nytt eller gå steder en aldri tidligere har tråkket.

Følelsen av å kjenne sitring og spenning, når utforskelse skjer, er helt lik om det er fjernt fra geografiske kjent områder eller en oppdagelse av nytt introvert perspektiv.

I det ukjente kjennes kraften av usikkerhet, spenning og frykten. Alle de tre krefter som finner veien frem til bevisstheten mer tydelig, enn hva hverdagslig tralt inneholder til vanlig.

Følelsen av ubehag, det sikreste tegn på at nytt er i ferd med oppdages. Usikre tanke flakkinger om både hva som kan og ikke kan skje, spenningens såkorn og stedet som nærer modig frykt.

Vågalt og ydmykt perspektiv, gir en nysgjerrig måte å tillate oppmerksomhet i de kroker av tankene som vil kunne bli forstått.

Tanketråkking i nytt verdilandskap, en fargerik oppvåkning i de startende grå spede tankestreif, når vondtene av nytt er håndtert og det tryggeste er våget forlatt.

Ukjente smil og en ennå ikke forstått takt … smil …

Morgentanke: Diskusjon uten nødvendige svar …

Ærlig nysgjerrighet i grensetraktene til eget forstått og andres fortalte, er stedet hvor fryktløs samstemthet oppstår.

Ikke nødvendigvis som bekreftet enighet, men heller forståelsen av en enig uenighet. Dermed blir mer enn hver enkelts bidrag, det som blir felles mer forstått og tydelig utfordring av egen forankring, det som tillates delt, partert og stykket opp.

Der hvor hverandres ennå ikke overbeviste befinner seg, er arenaen for modig og trygg etablering av ennå ikke innsett, et felles sted hvor vekst blomstrer best.

I den fryktløse jord, spirer tvilen sterkt. Tryggheten i tillatelse av andres interesse, nærer modighet og aksept for det som er annerledes og samtidig likt. Noe som får grenselandet til trygt å utforskes, der egen tapperhet ennå ikke finnes og et sted hvor sparring forventes og ikke nikkedukke mentalitet.

Forstått kritikk, en velsignelse og alltid det håpte, men absolutt ikke det forventede. Vågal erkjennelse av manglende rett nivå av kunnskap eller innsikt, gir muligheten for mer utforskning av landskapet som da vil inneholde mer enn tidligere.

Om veien ender i en butt eller blindvei, frisk forståelse av at dette også er helt greit, da veiene i en fremtid også plutselig opprettes og baner veier, der tidlige veier stoppet.

Svarene som kommer, er de som det spørres spørsmålet om og som det våges å tenke tanker rundt. Ikke nødvendigvis det ønskede besvarte, men en vei frem til mer forstått kunnskap eller innsikt i andre sitt tenkte.

Svarer modig med et smil … smil ...

Morgentanke: Morgen er morgenflott, selv etter gårsdagens tåke trodde ...

Tåken fra i går kveld, er borte og sommerhåpet lever i denne dag også. Da tåken kom og dekket månen mer og mer, så streifet allikevel håpet om sommer og sol det nære tankeområdet, før kveld ble til natt.

Noe morgenen her nå bekreftet, med rødlig refleksjon fra vindusrekka som gir inntrykk av hva som byggene skjuler, fra her jeg nå sittet.

Ikke direkte blå himmel, men håpet er mer reelt nå enn gårsdagens tåkekledde tykkhet.

Kaffen smaker fortreffelig og tankene svirrer rundt det gryende smilende … smil ...

Morgentanke: På rett side av forventet …

Verden og jeg har en kollektiv forståelse, der hvor det felles representerer noe som er tydelig.

Bidrag som vi alle deler med hverandre, er hva som menes best sett av hvert enkelt individs oppfattede bilde for fremtiden.

Deilig føles det, når oppfyllelse av forventet skjer, da responderer omgivelsen slik som jeg har tenkt og tilbakemeldingen fra mit håpte oppleves i samtakt med forventet.

Begrensningen i de konkrete målbildet, er basert på begrensninger som allerede eksisterer og gir ingen utfoldelse eller noe nytt. Der imot om forventningen har et romslig håp og en oppnåelig konkretisering, så vil både oppfyllelse og ny viten kunne blomstre og uredd bære innsikten fremover.

Håpefullt smil … smil ...

Morgentanke: Ars moriendi …

Hvor er det blitt av øvelsen i å dø, i antikken øvde de seg på “Ars moriendi” (kunsten å dø), hvor en lang versjon av verket, Tractatum/ Speculum artis bene moriendi, skrevet av en dominikanermunk i 1415, og en kortversjon som dukka opp i Nederland rundt 1450.

Den lengste versjonen ble utgitt i de fleste vesteuropeiske språk, og ble svært populær i England. Dessuten ble Ars moriendi et av de første verkene som ble trykket ved hjelp av trykkekunsten, og det eksisterer derfor 300 eksemplar den dag i dag.

Første kapitel forklarer at det fins gode sider ved døden, og prøver å trøste den døende med at døden ikke er noe å være redd for.

Andre kapitel skildrer de fem fristinger som plager et døende menneske, og hvordan unngå disse. Fristingene er mangel på tro, fortvillelse, utålmodighet, åndelig hovmodighet og grådighet.

Tredje kapitel lister opp de sju spørsmål en skal stilla et døende menneske, sammen med trøst som er tilgjengelig.

Fjerde kapitel uttrykker behovet for å imitere Kristi liv.

Femte kapitel er retta mot venner og familie og skildrer de generelle reglene for oppførsel på dødsleiet.

Sjette kapitel tar med de passende bønnene en kan be for den døende.

Det mest naturlige er å fødes for å dø, dermed er det merkelig hvor fremmed siste del av livet er i det daglige og kun noe som trekkes frem når det ofte er for sent.

Smiler utålmodig godt … smil ...

Morgentanke: Livsbidrag aldri i kontrast til slutten …

Hvor gammel er målet å bli, eller kanskje en innførsel av en mer hensiktsmessig skala er veien å basere hva som er bidraget og hvor lenge belastningen er mindre enn tilførsel av godt.

Hvilke verdier som er hva, et avgjørende spørsmål for omgivelsen å håndtere, når regnskap for bidrag og belastning skal gjøres opp.

Faktoren som fortsatt er noe uklar, fremtidens veier og verdier og riktig vekting av det som ennå ikke vites, om dette er forholder som skal telle er en kollektiv avgjørelse som må etableres.

For artens framtidige, er det avgjørende å finne vekting av det fokuset som fremtiden vil ha bruk for og ikke mer av det som allerede finnes og forstås.

Hvordan finne vekting av geniene som vil bli erklært banebrytende der fremme, hvordan oppdage Einsteiner og Kopernikuser før de er de kjente Albert eller Nikolaus. Det mest åpenbare er at de av individene som ser annerledes på det som vi fleste kaller daglig tralt og løsning, vil være broen inn i fremtiden.

Smiler usikkert til tanken om hvordan … smil ...

Morgentanke: Tørre å bli utfordret …

Endring er hva som er permanent i vår omgivelse, kroppens celler fornyes i en takt og etter en lang nok stund er vi ikke lenger det vi tidligere var, selv om vi er lik det forrige.

Absolutt alt omkring, er i forandring, selv om vår horisont ikke oppdager eller merker den gradvise endring, så vil et lenger perspektiv, se forandringens natur mer tydelig.

Dermed er vårt tankesett fortsatt i startfasen av å utnytte kjennskap til hva som vites og hvordan omsette ennå ikke kjent for å finne løsninger på det som vil komme.

Modig må være retningen som tankene må påvirkes i mot, så får landskapet vokse frem som det vil gjøre og veien formes etter beste fortolkede.

Sovepute og andre laubærer, er ting som hviler på fortidens bragder og intet som vil føre fremtiden nærmere nuet. Fokus på å løfte blikket og ikke stikke hodet ned i den historiske sand, vil gi en mer realistisk mulighet til å finne fremtidig løsninger, når forandringene naturlig kommer.

Oppgaven til nåtidens kunnskap, er alltid å tvile på at løsningen for morgendagen ikke er den samme som hverken gårsdagen eller dagens måte å takle det som kan oppfattes som nokså likt, alt vil nemlig være annerledes i morgen, uansett om dagen i dag ser lik ut som alle morgendager.

Enhver løsning i gårsdagen, vil være utdatert etter gjennomføring og jakten på ny innsikt må alltid være i blikket, da forandring alltid vil komme.

Smiler med nytt fokus … smil ...

Morgentanke: Bremsekloss for utvikling …

Funksjonen til det historisk skjedde, en kjærlighet som alderdommen oppdager tydeligere enn det ungdommelige nye.

Der hvor minner knyttes og assosiasjon til det fortalte kjennes, er alle gamles glede. Omfortalt erfaring, satt i tidsriktig perspektiv, er verdien på formidling av gammel kunnskap, en arena hvor stafettpinnen kan mottas og viderebringes som grunnlag for nye oppdagelser og mer innsiktsfulle avgjørelser som ikke nødvendigvis trenger å kopiere tidligere unødvendigheter.

For å kunne avlevere noe av verdi, må forståelsen av endring være med i det gjenfortalte og ikke kravet om gammelt fokus i de nye tanker. De aldrende har ansvaret for ny formidling av gammelt forstått og unge skal fokusere på sin mestring, med mest mulig formidlet verdibalast som eget grunnlag for veien som velges videre.

Hvor sexy gammel informasjon egentlig kan være, ikke i det hele tatt, men forståelsen av det historiske er en grunnpilar i bygging av all fremtid. Informasjon er alltid utdatert, det som vil kunne gi forståelse, er hva som er grunnen til effekten til det gjorte og hvordan lærdommen kan viderebringes i en ny tid, med nye forutsetninger.

Historisk gnikking og gnuing, er noe de virkelig gamle bedriver og ikke krefter som hjelper, men tilfeller som blir hjulpet frem i en tom tilstedeværelse av sykdomsliknende gjenværende i det som trygt har vært. Hvor mye belastning og stimulans er det gamle tanker skal ha, en graden av modighet for endring som tolereres av det nye som ennå ikke forstås.

Utviklingen kommer og omsetning av det erfarte, er der hvor bremsetrykket er med, som et korrigerende trykk for å minske de mest feilslåtte gjentakelser, med en omsatt forståelse i et nytt og ungt perspektiv.

Smilende med passe godt trykk i munnviken … smil ...

Morgentanke: Forkledd Cowboy …

Ulv i fåreklær, et utsagn som gir en kontrastfylt forståelse. Der hvor tenner byttes ut med tannløshet i det åpenbare og kamelondrakter skjuler underliggende motiver.

Oppdagelsen av mer forstått, er potensialet i utøvelsen av maskeraden sin deltakende rolle.

Dermed er plutselig ikke ulven i fåreklærne lenger ulv, men et enda mer innsiktsfull vesen med avvikende ytre.

Alle som er, har potensialet for å bli mer en hva de er, bare driven holdes i livet og ikke det kjente blir en trygg utøvende statisk begrensning.

Smiler forkledd med et enda mer strålende godt smil liggende under … smil ...

Morgentanke: Cowboy forkledd som Indianer …

Urbefolkning og ikke, et spørsmål som besvares med avslørende nivå av innsikt.

Brutalitet feiltolkes som ikke forstått kultur, en åpenbar enkel feil å begå.

Forfinede måter å flytte verdiskalaer på, er å omgjøre egne målepunkter til betraktede tolkninger og oversatte sammenlikninger.

Det å være en bedre vitende, en fornektelse av manglende innsikt og svunnet nysgjerrighet. Det å oppdage nytt og omgjøre ennå ikke forstått til noe forklart, fremstår fort som dumt i ettertiden.

Smiler forståelsesfull med et nysgjerrig drag … smil ...

Morgentanke: Cowboy som Indianer …

Det å vokse opp på et sted, så assosieres en selv automatisk med omgivelsene og sambygdinger. Normaliteten styres av felles atferd og i midten av det verste og beste, befinner den oppfattede normaliteten seg.

Oppdagelsen av en større omverden, gir en forflyttet middel normalitet, da andre små samfunn også har sine gode og dårlige elementer.

Lokale kugutter og innfødte, vil oppdage de andre og reflektere over likhet og ulikheter, noe som i ettertiden vil kunne belyse nye spørsmål om hva som har vært og skulle være.

Det lille samfunnet, vil alltid være det som individene må forholde seg til og lære å håndtere, så vil resten av verden påvirke normalitets sonen, slik at de fleste trekkes inn mot sentrum av det konstant flyttbare midtpunkt.

Hvor normalt det er å være cowboy eller indianer, smilende normalt … smil …

Morgentanke: Cowboy i Indianerland …

Alle nyinnflyttede har sin egen måte å opprette kontakt med den eksisterende stamme på stedet, noen med naturlig tilnærming og andre med tilgjort fremtoning.

Med tiden så vises den sanne natur og bekreftelsen blir avkreftet eller ei, formen på deltakelse er allsidig og har rom for nytt og annerledes, eller mer av bedre er prissatt stort.

Til slutt befinner vi oss alle i det samme indianerland og kugutter veksler på å være annet i lekens gang, helt frem til det ukjente banker på og lager ubalanse i dynamikken.

Vi har alle noen påtatte roller, som opptrer i indianerland og respektere hverandre med smil som bekreftelse … smil ...