Hvorfor kom jeg til jorden, om jeg kun er til besvær - en tanke som kan streife forbi om ikke alle utfordringer håndteres som tenkt.
Tilbakemeldingens kraft, er å forsterke eget tankelandskap, noe som støtter opp rundt eller presser mer av tvilen inn.
Hovedansvaret for tankerekkene som fører til de eksistensielle tanker og følelser av eget bidrag, er overlatt til hvert enkelt individ, noe som tidvis kan føles som en voldsom byrde å bære.
Hvem er best skikket til å mene og gjøre noe med egne utfordringer, enkelt besvart med en selv. Noe som ofte blir borte i tidens takt, da verden sies å gå så veldig fort og vanskene med å henge med går på kompromiss med det faktum at hver og en møter en selv faktisk mange ganger i løpet av den våkne tid.
Det å finne tidspunktene til å være våkent tilstede og treffe en selv, viktige små gløtt som forandrer gryende uvisshet og finner egne argumenter for hvorfor det opplevde oppleves sånn eller slik.
Alle har vi uferdige tanker, som tidvis dukker opp på mer eller mindre riktige tidspunkter. Noe som igjen gjør forvaltningen noe periodisk vanskelig, om sårhet plutselig når opp til det tenkte og tiden til forvaltning ikke er tilstede, dermed trykkes enkelte temaer til siden og kapasiteten til senere å ta det tenkte frem, avgjør hvor mye trykk tematikken har før det til slutt håndteres.
Smiler til hverdagens første møte med meg selv, når tannbørsten smaker av tannkrem og speilbildet smiler forståelsesfull tilbake … smil …