Kvalitetene som sammenfaller, er ofte det som gjenkjennes som godt.
Der hvor trygg utrygghet bor, hvor dumme ideer og tanker vågalt aksepteres og utvikles til hva det blir.
Utfyllende ro og soliditet, når det utrygge utforskes. En arena og sfære som gir stimulans og vågalt mot på områder som kan virke farlige, ved første tanke streif, men som blir overkommelige til slutt.
Hvor åpen omgivelsen er, helt avhengig av meg selv. Inviter den inn og gi for å få, så avdekkes det faktum at alle egentlig er som meg.
Deilig å rydde bort alle spøkelser og skaptroll som lages av en selv, fantastisk å se en verden med håp og glede.
Begrensningen bor i oss alle, om vi dyrker det begrensede inne i vårt innesluttede, mens det motsatte oppleves som befriende og åpent godt.
Om ideer virker annerledes eller ukjent, så er dette tanker som ønsker delt med meg selv, for å få mine egne øyne til å se mer enn hva som jeg allerede kjenner.
Skulle andre lese, ikke farlig, kun en utfordring for dem å forstå, men fritt til å assosiere med egne tanker og eventuelt trykke eller støte det skrevne bort til eller i fra tankesettet som beskrives.
Egentlig vanskelig å høre den indre stemme klart og tydelig, derfor befriende å sortere det indre hviskende med ord på rekker og råd.
Stabler og sorterer, smiler og ler … smil ...