Det å sitte i et dunkelt lunt belyst lokale og se ut mot det sterkt lyse, gir en oppfattelse av mennesker i et kinesisk skyggeteater.
Hva om livet kun er konturer og skygger, det levde kan da kun ha det overfladiskt sorte eller hvite å betrakte omgivelsen med.
Kanskje nærmere det hverdagslige enn hva først tenkt, hvor det tragiske opplyste fort kan virke som blendende konturer av det egentlige, hvor linjer og detalj er etterlikning av skygger i livets teater.
Smiler til både det sorte og hvite … smil ...