Verden og jeg har en kollektiv forståelse, der hvor det felles representerer noe som er tydelig.
Bidrag som vi alle deler med hverandre, er hva som menes best sett av hvert enkelt individs oppfattede bilde for fremtiden.
Deilig føles det, når oppfyllelse av forventet skjer, da responderer omgivelsen slik som jeg har tenkt og tilbakemeldingen fra mit håpte oppleves i samtakt med forventet.
Begrensningen i de konkrete målbildet, er basert på begrensninger som allerede eksisterer og gir ingen utfoldelse eller noe nytt. Der imot om forventningen har et romslig håp og en oppnåelig konkretisering, så vil både oppfyllelse og ny viten kunne blomstre og uredd bære innsikten fremover.
Håpefullt smil … smil ...