Respektere andre sitt syn, er noen ganger vanskelig, ikke fordi synspunktene er sånn eller slik.
Enkelte ganger er bare min egen forståelse så altoppslukende, at fokuset blindes og hvor jeg i øyeblikket ikke klarer å forstå at andre sine synspunkter baseres på andre mekanismer enn hva som gir resonans hos meg.
Det å ta et skritt tilbake, forsøke å få overblikk før refleksen om respons utløses, er essensielt.
Styrken i forskjellen, er der menneske som art har funnet en større fordel enn tidligere utdødde vesener, en felles kraft som prosesserer komplekse og ennå ikke oppdagede utfordringer og gyver løs på oppgaven som ennå ikke er løst.
Uroen og usikkerheten er krefter som hvert enkelt individ sloss med, noe som gir en ydmyk tilnærming til tankesettet som ennå ikke kjennes, noe som fører til overflaten en modighet som trengs i arbeidet med å forbedre egen atferd og bidra med de elementer som kan være brikke i det store menneskelige puslespill.
Smiler respektfullt til alle omkring og føler glimt av forståelse tilbake … smil ...