Morgentanke: Mye med lite ...

Formidle mye med få ord, en fremstilling basert på et tydelig budskap som støttes av minimalt med ord, noe som oppleves som rett formidling.

Smiler mer av lite … smil …

Morgentanke: Balanserende følsomt ...

Melankoli og sårhet har tynne grensegangen, noe som ikke utelater det ene fra det andre.

Beskrivelser av det såre forsterkes stort av toner i moll, en resonans som naturlig treffer det indre og forståelsen oppstår automatisk.

Lagene av toner i det følsomme kan formidles og mottas uten ytterligere instruksjoner, når budskapet tillegges som forsterket innhold og taktvis tilhørende tone stemningen.

Smiler tonefull … smil ...

Morgentanke: Brobygging ...

Hvorfor føles det naturlig å observere og ta bilder av menneskeskapte broer, en naturlig fascinasjon som mitt fokuserte tiltrekkes av.

Det å stå på en bredde, med utsyn utover landskapet på den andre bredden, gir nysgjerrig undring om det er annerledes der enn her.

Fantasien spiller opp med fantastiske drømmende fremstillinger og urealistisk balanse, samtidig som frykten for det ukjente naturlig vaker i overflaten av det fantastiske.

Jakten på det drømte, gjør at det er lettere å forsere hindringen som skiller her fra der, enn det er å oppdage drømmene og utfordringene som befinner seg her.

Synet av noe annet, en skapende kraft som utfordrer de ytterste lag av tanker og lindrer higen etter dypere forståelse.

Smiler stille … smil ...

Morgentanke: De rette linjer som kurver …

Hvor strak er den retteste strek, det som ser helt rett ut, vil kunne svakt kurve.

På samme måte som de bekreftende to streker under svaret, ikke trenger å være sannhet inn i all fremtid.

Perspektivene gir innsyn og utsyn, mens helheten trenger en større horisont, hvor flere tankestrømmer har forskjellige utgangspunkter som kompletterer alt innhold og utvikling.

Det viktigste i dagen, er å speide etter mer forståelse og vågalt lete etter egne forbedringer, hele tiden.

Ta i mot tilbakemeldinger med ærverdig ydmykhet, selv om svien brenner, så er det ærlig sagte sant for avsender.

Hvordan mottaket forvaltes, avgjør om kunnskapen øker eller stagnerer.

Smiler til veksten i enhver katastrofe … smil ...

Moregentanke: Bitene som hindrer overblikk …

Evnen til å innse mer enn forstått, begrenses i følelsen av små suksesser.

Delene som mestres, passer ikke bestandig i sammen med andres suksesser.

Hva som driver motivasjonen og holder den tilbake, er selvfølelsen målt opp mot flokkens forventede, noe som både beveger og holder tilbake de virkelige utviklende steg.

Mestring av de avtalte nivåer, er enklere å føle noe om, enn det langsiktige målet for menneskeheten sin eksistens.

Kunnskap og evner til å se forbi hverdagslig utfordring, er nøkkelen til større innsikt.

Smiler av det hverdagslige … smil ...

Morgentanke: Hvor presist er tilstrekkelig presist ...

Konstanten pi er definert som forholdet mellom omkretsen og diameteren til en sirkel (Omkrets = pi × diameter. Hvor pi ofte brukes som 3,14).

Forståelsen gjennom tider av forholdet mellom omkrets og sirkel diameter, fremstilles som kunnskap som er oppdaget gradvis og utviklet seg over tid - En forståelse som rett og slett er uriktig.

For ca. 3000 år siden var riktigheten mer nyansert enn den moderne oppfattelse i den daglige bruk, når vi nå sier at pi er 3,14 og forståelsen den gang var på 3,141 hos sønnen til David og Batseba, Salomo.

Djevelen bor i detaljene, er et utsagn som først må bevise himmel og helvete, men i lys av følelsen av desimal viktigheten, så fremstår kraften fra 3000 år tilbake som tilstrekkelig, noe som bør minne oss om fokus på bitene som trengs å pusles på plass i livets mysterium.

Utviklingen i resultatet for detaljene var ikke vesentlig forskjellige de første 1500 årene, selv om nåtidens tilnærming er annerledes.

Først rundt år 1600 vises detaljene som veldig mye mer presist og med nåtidens assistert bistand, vil detaljnivå kunne utbroderes og fin pusses utrolig langt ned i detaljsværen.

 950 f.Kr: Pi utregnet til 3,141 4 - Salomo, sønn av David og Batseba, 970 f.Kr. - 931 f.Kr.
 250 f.Kr: Pi utregnet til 3,141 8 - Arkimedes, ca.287 f.Kr. - 212 f.Kr.
 480 e.Kr: Pi utregnes til 3,141 592 920 - Zu Chongzhi, 429 e.Kr. - 500/1 e.Kr.
1600 e.Kr: Pi utregnet til 3,141 592 653 589… 35 desimaler - Ludolph van Ceulen.
1949 e.Kr: Pi utregnet med 2037 desimaler (datamaskinen ENIAC) - John von Neumann.

Smiler passe presist ... smil ...

Morgentanke: Tvinges tankene inn og ut av mønsteret ...

Jeg ser mønstre der hvor jeg plasserer føttene og lar sammenhengen bli reell, når steg for steg utføres i det levde.

Streker kommer som startsteder, målgang, feilslåtte ord og uthevede sammenhenger.

Strekmerket omfang har et alminnelig preg, som å ta detaljene inn i sammenhengen på en tydeligere måte og lar ferden påbegynnes som det levde og se mot området hvor målgangen er trodd plassert.

Smiler i et strekk perspektiv … smil .,,

Morgentanke: Det som trengs, er tålmodighet og toleranse …

For å lykkes her i verden, så må viktige egenskaper mestres.

Hverken målbare millimeter prestasjoner eller gigant metere er målbar i arenaen som virkelig gjelder, der er kun målestokkens X akse indikert med overlevelsesgrad og Y aksen oppdelt i forstått.

Innenfor resultatområdet er det kun grunnleggende behov som indikeres og all skinnhellighet filtrert bort fra det fremstilte.

Den rene måten å se livet på, gir en klarhet som befrir kaoset bort fra det virkelig fokuserte.

Det å tolerere, blir våpenet som sørger for at toleransen blomstrer og fremstår som en bro mellom alt det utfordrende.

Enhver uløst forståelse, kan utforskes og forsøkes tenkt på andre måter enn tidligere tilnærmet.

Smilet kler et tankefullt hodet … smil ...

Morgentanke: Vitenskaplige hopp …

Hvilke mennesker som fremstår som løftende kraft, er utrolig mange, men enkelte fremstilles mer tydelige enn andre.

Hvor disse enkeltindivider har hentet forståelsen, er som et mysterie for den gemene gehop.

Hva som er kilden til forståelsen, kan nå eimes og forstås, det sett noe som ikke tidligere er oppdaget og mekanismene for oppdagelse kan være flere, men noe som ikke har hemmet andre måter å se gammel forståelse på.

På terskelen til å fremstille de samme store oppdagelser, så har frykten fått lov til å etablere seg og ikke rene muligheter.

Endringene er det som må håndteres, når annerledes kunnskap viser veien for hva som er hensiktsmessig og sp er det opp til vår forvaltning å inkludere fornuft og realisme på en omsorgsfull måte.

Smiler forventningsfull ...smil ...

Morgentanke: Veien videre …

Bevegelsen frem, har alltid elementer av skritt for skritt og plutselig et lite hopp, for så fortsettelse av småsteging videre.

Vanen har gjennom tider funnet komfort i justerende endringer og ikke de gigantiske revolusjoner, noe som har blitt en regel å forvente etterlevelse av.

Hemskoen som regulerer utviklende takt, har nå oppdaget skilpaddens dans og tar inn over seg mulighetene som egentlig alltid har befunnet seg i den nærmeste nærhet.

De unges forståelse vil bli forstått og realiteten må diskuteres for å få frem endringen i verdiene, som må vurderes på en ny måte som kan likne på endrede forhold som skjedde etter den industrialiserte revolusjon.

De gamles frykt, må også tas på alvor, da det faktisk finnes substans i noen av retningene som gjenstridigheten har. Realiteten inneholder faktiske elementer av endring som må finne ny form, hvor også de aldrende er med.

Smiler gammelt inkluderende … smil ...

Morgentanke: Fotståelse av mer enn hva vi klarer å vite …

Tidene har vist menneskeheten områder som har løftet forståelsen ut av kjente rammer, som forståelsen av abstrakte fremstillinger, som gir forskjellige oppfattelser som utfyller og flyttet fokus ut av det kjente.

Kapasiteten til hver og en sin forutsetning utløses ikke i de gjentakende mønstre, men der hvor blikket løfter forståelsen opp mot der det kjente grenser mot de virkelige undringers områder.

Arenaen som åpner slike landskaper, er sanselige reiser som kunstnerne formidler, hvor hver og en tolker på sin måte, når toner treffer eller scenen fylles av prestasjoner som vekker noe ubeskrevet.

I de oppløftede minutter, så streifer hver og en innom det som lærdom uten historie gjør, perspektiver fra et annet utgangspunkt, hvor det selvfølgelige blir spurt om og vurdert med åpne øyne.

Smiler med kunstens slør ...smil ...

Morgentanke: Hvem frykter ulven …

Gjeteren møter sin tildelte frykt, hver dag og reiser seg fryktløs opp for å utøve hva som han forventer.

Omgivelsene lager sin oppfattelse av utøvelsen, noe som forvrenger forventet og ofte er kilden til ubalanse.

Utøvelse av gjeting er åpenbar omsorg for det som skal gjetes, men samtidig også respekt for omkringliggende faktorer og forutsetninger.

Hvem som er får og rovdyr i bruken av den digitaliserte krykka som menneskeheten benytter for å løfte sinnet ut av begrensning, er også makt representantene sitt verktøy for å holde endringene under kontroll.

Endringer har blitt noe som ikke lenger føles naturlig tilstede og som komforten har numment skyvd sideveis bort.

Forandring er fortsatt noe som genetisk er tilstede, men som i den moderne tilstedeværelse har blitt undertrykket og erstattet av forutsigbarhet som etablert forståelse.

Den åpenbare naturlige revolusjon, fremstår derfor som skremmende ukjent og ikke som en utvikling i tilstedeværelsen.

Smiler håpefull … smil ...

Morgentanke: Veien forbi våre begrensninger ...

DeepMind og Watson er de kraftigste analyse plattformer som nå finnes, kraften og analysen som løsningen baseres på, er hinsides hva hver enkelt nå klarer å sammenstille.

Skillet som nå deler, er basert på eksisterende kunnskap og en ny måte å se det hele på, uten tidligere begrensninger.

Når AlphaZero åpenbart viser større kapasitet enn hva Stockfish klarer, så er begrensningene i våre forutsetninger åpenbare.

Det å tilnærme seg gammel kunnskap på ny måte, handler ofte om å avlæres gamle vaner og finne nye måter via friske ubesudlede tanker.

Der AlphaZero ikke avlæres, men starter med upåvirket plattform som grunnlaget, så oppdages hva som er åpenbart. Historie preger og begrenser, da det alltid har vært naturen i å kontrollere.

Nøkkelen til større innsikt er i ferd med å slipes til og passe inn i vår opplåsing av det begrensede, Sliping av taggene på nøkkelen, trenger ikke å være riktig med en gang - Da dette alltid vil bli en pågående utvikling.

Dermed er begrensningene tydelig vist, oppgaven er å skille snørr og barter, for hva er skremsel basert på behovet for kontroll og tanker om fremtidens reelle utfordringer, som hva skal vi egentlig drive med når alle gjøremål og nødvendige tjenester håndteres av assistert teknologi.

Smiler forventningsfullt … smil ...

Morgentanke: Øynene som ser ...

Nysgjerrig tilnærming til livet, er å observere og reflektere.

Ved tillært forståelse kan utviklingen fortsetter i egen regi, noe som gir en lystbetont nysgjerrighet med stor stimulans og muligheter.

Verktøyet som sikrer god observasjon, er øyne og ører.

Refleksjon over antallet munner, hver og en har fått tildelt, gir en klar forståelse av å erverve inntrykk, prosessere og forvalte godt, for så å sparre overveid.

Smiler godt med øynene … smil ...

Morgentanke: Få øye på tingenes tilstand ...

Åpent og uredd sinn, uten frykt for hvordan egne argumenter og tanker fremstår, ikke standhaftige på en måte som hindrer dialog.

Det å oppdaget er et felles prosjekt, hvor utenfra og fugleperspektiver inkluderer mer enn hva lokale fokuseringer klarer å integrere på en rask og enkel måte.

I sammen, er en plattform som gleder og støtter hverandre, ved å se hverandre sine bidrag og anerkjenne dem riktig.

Så godt å oppdage nye smil … smil ...

Morgentanke: Turglede og turleder ...

Turleder, både små og lange spasserturer prissettes stort på verdilista.

Utfordringen er å punktsette verdiene på lista på rett nivå, der detaljene ikke glemmes.

Når guidingen består i å være oppmerksom på å se hva som sees, kjenne bevegelsen i framferden og stoppe opp for å kjenne på nuet.

Sanselige reiser, er der grunn opplevelsen alltid er, et sted som fort overskygges av hva som pekkes på av store objekter eller tydelige opplyste områder.

Gleden over livets tur, er ofte i retningen av hvor ens indre turguide peker oppmerksomheten.

Overskygget av det store, tendenser hvor oppmerksomhet over detaljer periodisk ikke oppdages.

Smiler av detaljer som pekes frem… smil ...

Morgentanke: Meg i forandring …

Verden snurrer kontinuerlig rundt og rundt, med ubemerkede forandringer, som først synes når det er en form for avstand til det observerte.

Selv fjellene som ruver standhaftige, forflyttes og forandres i et tilstrekkelig og stort nok tidsperspektiv.

Forandring er det fremtiden inneholder, store og små forandringer på vesentlige og uvesentlige områder. Det uvesentlige kan være adskillig vesentligere for andre, noe som sørger for forskjellige oppdagelser.

Smiler foranderlig … smil ...

Morgentanke: Da mørket gradvis dekket utsynet …

Det er mørkest like før det lysner, en tanke som kan virke fjernt når det ennå ikke har lysnet.

Hvor mørkt er det nå, sånn passe mørkere enn det lyseste.

Livets faser har forskjellige utfordringer, som baseres på innsikten så langt og er derfor konstant i endring.

Noe av lærdommen fra tidlige år er like aktuelt nå som da, men ikke bestandig like tilstede, dermed kan åpenbare hendelser dukke opp på et senere tidspunkt, selv om de er åpenbart ikke rett.

Smiler lysende … smil ...

Morgentanke: Håp er ordet som alltid er med …

Det er ikke troen som driver oss frem, men håpet, en kraft som på den måte gir tro på en smilende fremtid.

Historiene som fortelles, har alle det felles at det er håpet som trekkes frem, selv om fortellingen ikke ender der en forventer.

Alle hendelser og historier formidles som en forsterkende oppfattelse av verdiene som omgivelsen er avhengig av, hvor håpet tyter frem i undertonen.

Hver dag er som et nytt eventyr, håpefullt proppet og med spenningen i dagen ladet.

Smiler håpefull … smil ...

Morgentanke: Jeanin i flasken …

Størst av all frykt er å bli forlatt, et utsagn fra en lam som nå er knyttet til rullestolen.

En artikkel som ble lest, satte ord på et perspektiv som jeg ikke tidligere hadde forutsetninger for å forstå, ikke det at forståelsen er tilstrekkelig nå, men mer tilstede.

En verden som endres, har alltid mye læring på menyen og oppdagelser av betydningen av det mest selvfølgelige.

Frykten for at endringene vil forandre og hvordan kunnskapen da håndteres hos en selv og andre.

Dommeren som dømmer strengest, har lett for å være en selv forkledning som den dømmende.

Frykten er reell, da forutsetningene for å takle slike endringer, er ikke alltid hva vi er gode på.

Stryker smilende lampen … smil ...

Morgentanke: David som er Goliat …

Styrken i å være svak, er ofte historien til en som lykkes.

Ikke forventet, taper og det å ha nedlagt kjemper, en gjenkjennende frem ferdsel som ofte er tilfelle på vei til suksess.

Er dårlig oppvekst egentlig en god ting?

Hvorfor har så mange vellykkede mennesker en bakgrunn i fattigdom, elendighet og kamp?

Historien om David og Goliat utfordrer vår vanetenkning om hindringer og ulemper og gir en ny forståelse av hvordan svakhet og motstand kan vendes til styrke.

Tanken om troen på og storhet, trumfer forventet enkelhet. Det å kjenne til perspektiver, gir styrke og ydmykhet som kan gi bedre forutsetninger som ivaretar dynamikken i forandringen som alltid kommer.

Hvem som smiler stort og lite, ikke farlig bare det er et smil … smil ...

Morgentanke: Underverden til Alice …

Hva som skjer over og under i en fortelling, kan være symbolskt, men det som tegnes mellom linjene er budskapet som ønskes formidlet via de visuelle arenaer.

Fantastisk å sette proporsjoner og kjente tanker på hodet, vri det uforståtte og utfordre alt det som er trodd kunnet.

De øyeblikker hvor budskap og oppfattelse kryses, skjer magien som løfter forstanden til høyder som ikke var forventet.

I sammensmeltede øyeblikk, kan følelsen av barnlig renhet oppleves som befriende enkelt og realiteten får påminnelser om de konstruerte rammer og bokser av siloer.

Riv veggene ned, tenk på tvers og la ungdommelig friskhet utfordre alt det kjente.

Velkommen til en smilende dag ...smil ...

Morgentanke: Dysterskogen ...

Sykdommen i Hundremeterskogen er nå definert, ikke det at skogen er hverken for kort eller lang.

Når barnlige eventyr rives i biter og analyseres for å gi et voksent svar, da har sivilisasjonen forflyttet fokuset bort fra leirbålets historiefortellende og fremmedgjort evnen til de fortellende voksne, som plutselig blir truende uforståelig for andre oppvokste.

Diagnosene er nå av fagmennesker gitt som følgende:

Ole Brumm viser tegn på flere forskjellige diagnoser, men tydeligst er ADHD, uoppmerksom type.

Nasse Nøff helt klart har generalisert angstlidelse.

Tigergutt har et «tilbakevendende mønster med risiko-atferd».

Tussi diagnostiseres med «dystmia», en depressiv lidelse som varer over flere år.

Petter Sprett er muligens narsissist, ekstremt fokusert på seg selv, og overvurderer sin egen viktighet.

Som et forklart voksen landskap, forsvinner magien i det fortalte og her sitter vi igjen med karakterer i tildelte bokser og rammer.

Fantasiverden er en fantastisk arena, hvor hverken malte eller definerte ord dekker tilstrekkelig.

Tar tilbake fantasi smilet … smil …

Morgentanke: Tårnfalken bor også et sted …

Fuglen i bur har sin begrensede flater å bruke, en begrensning som alle frie ikke har.

Hva som gjør at noen bor i toppen av et tre, mens andre hakker seg inn i stammene, er forutsetninger som gjennom tidens løp har utviklet nødvendige tiltak, som igjen får mottiltak.

Naturens gang har kontinuerlige endringer på agendaen og arter kommer og går, mens forandringen består.

Som gjenbruk, utnyttes konstruksjoner og fallen natur, dermed har tårnfalken også forutsetninger for bopel.

Smiler tårnet seg opp … smil ...

Morgentanke: Huset med det rare i …

Utvendig vurdert er ikke bestandig representativt for det på innsiden, valgt utforming kan ikke bestandig gjenspeiles i de som bebor.

Mang en gang har skaperne forlatt redet og noen andre har ervervet boplassen, dermed vil ikke det skapte være annet enn fascinasjonen eller følelsen av annerledeshet.

En stilren fasade kan dermed avdekke de rareste interiørvalg, som forundrer.

Med forunderlige smil … smil ...

Morgentanke: Tidstrollet som teller ...

Min tid er også din tid, selv om eierskapet til minuttene trykkes til eget bryst.

Alle vaser rundt i de samme sekunder og minutter, men føler på forskjeller i de taktfaste slag av tid.

Vår felles følelse er mer knyttet til begrepet time og enkelte start sekunder, som befinner seg i det fokuserte på startstreker.

Hvem som har døpt elementene i vårt tidsjag, begrepet som har tullet med de naturlige sykluser og perioder.

Det naturlige og samtidig komplett uforståelig, som vår kunnskap har døpt vår tid, er det eneste verktøy for å kommunisere forståelig med hverandre på den aksen.

Smiler trollet godt … smil ...

Morgentanke: Gjøkuret huser tid som ikke finnes …

Vegger og tak er bare et tomt skall, hva som fylles inn i tomrommet, er variert og individuelt.

Hvilken takt som møbleringen utføres med, avgjør balansen mellom komfort og for mye.

Et hus med innhold er et tvetydig begrep, som gjenspeiler fysiske innhold og varmen som inkluderer eller ei.

Hvilken tid som er riktig og hva som er rett til hvilken tid, avgjøres av samhandlingen innenfor veggene.

Hvor er hvem og til hvilken tid, ikke vesentlig i ettertiden, men avgjørende for samhandlingen her og nå.

Smiler med en god Ko-Ko følelse … smil ...

Morgentanke: Gjøkurets funksjon …

Det å huse gjøken er primæroppgaven til huset til gjøken, noe som er blindt åpenbart, da selvfølgeligheter ofte blir borte i hverdagens takt.

Som en påminnelse om nok en passert time, stikker gjøken hodet ut og gjør det gjøker oppfattes til å gjøre best.

Hvor mye KoKo det er i den fremstilling, sånn passe med galskap, trodd skapt i et landskap av fjell i landet isolert bort fra den nære union.

Det kan her snakkes om et gjøk-syndrom, som den moderne tanke mer og mer ser på som noe eksotisk.

Smiler sammen med gjøken … smil …

Morgentanke: Takten på tonen …

Slagene fra en rytmisk arbeidsøkt, kan minne om stemplene i en forbrenningsmotor som arbeider med mer eller mindre belastning.

Hvor god gjenklang det taktfaste oppleves, er kombinasjonen av indre resonans og omgivelsen sin akustikk.

Arbeidets sang kan løfte produktiviteten og det rytmiske stimulerer til mer glede.

Smiler taktfast … smil ...

Morgentanker: Urtidens mystisisme …

Alt av tidligere mystikk har utspring fra det ennå ikke forståtte og oppdages som forståelig, slik fortsetter søken etter mer innsikt.

Dagens uforstand, har en fremtid med svar på hva som da var, noe som gir ro ovenfor å ikke trenge å tildele bastant fordtåelse før svarene kan gis.

Smiler uforstandig godt ...smil ...

Morgentanke: Bitene som jobber i sammen …

Alle ting henger i sammen, noe alle fremstillinger tydelig viser på sin måte.

En naturlig avhengighet av enkelt biter som passer i sammen og som samspiller for å vise det større bildet.

Smiler i en sammenheng … smil …

Morgentanke: En spent fjær …

Kraft som tilføres, kan alltid utløses i en annen form enn først tenkt.

Oppsamlet energi har mange former, ikke bestandig synlig hvor potent det tilførte har gjort den kraftfulle kilde.

En ladd kondensator, ser lik ut som en utladet, forskjellen er åpenbar når kraften kommer i kontakt med flater som utløser den oppladede kraft.

Like spent som hanen før skuddet går, er punktet som sørger for overført kraft og kjeden av reaksjoner blir resultatet av et hendelsesforløp.

Smiler kraftfull … smil ...

Morgentanke: Tennene på tannhjulet …

For å passe inn, må både takt og form stemme overens med omgivelsen som det ønskes interaksjon med.

Hvor stort bidrag, som tilføres helheten, er avhengig av inn og utfasing av egen anstrengelse og øyeblikket dette utføres.

Naturlig takt er hvor en oppgave naturlig og åpenbart påvirket den neste, som igjen finner samtakt med de videre punkter sin fremdrift.

Hvor godt samspillet blir, har med oppfattelse av rollene underveis og hvor godt smurt tennene på tannhjulet er, for å unngå skrikende gnisselyder.

Smiler i en samtakt … smil ...

Morgentanke: Ulven i fåreklær treger ikke være ulv …

Når intelligent liv designes av mindre intelligente, så sier det seg selv at realiteten vil bli åpenbar, når kunnskapen er reell.

Kalven har alltid vært ku og det er kalven som blir ku, når kua er borte.

“Sophia” svarte under en pressekonferanse på flere spørsmål fra kveldens konferansier, og fortalte at hun var glad for å være den første roboten med statsborgerskap i et land.

Hun ba tilhørerne om å ikke være bekymret for kunstig intelligens.

– Dere har lest for mye av Elon Musk og sett for mye på Hollywoodfilmer. Ikke bekymre dere. Er dere snille mot meg, er jeg snille mot dere, sa hun.

Når noen forteller at vi ikke skal være bekymret, da blir jeg skeptisk.

Smiler overveid … smil ...

Morgentanke: Zoologisk hage ...

Der dyrene stilles ut, er også et byggverk som huser hva som er tenkt bebodd der.

I et utvidet perspektiv, har alle organiserte boformer potensialet som et utstillingsvindu, der fremtiden titter tilbake og vurderer levesett og -form i historiskt perspektiv.

Følelsen av å være beglodd, er ikke påfallende eller sjenerende, opplevelsen minner sterkt på det samme, om tid er faktoren å se bort i fra.

I en tidløs tilværelse er alt her og nå, det samme som har vært og skal komme, noe som setter perspektivet i uvante sammenstilling, hvor historiske blikker blir ferske og beglor på tvers av begrepet tid.

Smiler tidløs … smil ...

Morgentanke: Veien ble borte mens bena ble til …

Målbildet kan skimtes, forstås, ropes ut og nås.

Oppgaven er alltid å finne frem, selv om veien går via gamle tråkk.

Det å skimte, er ikke ensbetydende med rett retning.

Fremskritt kan også være bevegelser bakover, spesielt når terrenget er ulendt.

Hva som er, har vært og skal komme, indikatorer på hvor i prosessen øyeblikket befinner seg.

Smiler til veien … smil ...

Morgentanke: Kampen mot klokka …

Tikk og ikke takk, er rytmiske markører for deler av en logikk, som har grepet absolutt alle i et tids-fengsel.

Eksistens og tilstedeværelse måles opp mot den tilgjorte måleskala for syklus og viktigheten overskygger det faktum at mat og drikke fortsatt er basis elementet for videre ferd.

Skinner urviseren av gull og diamant, så metter ikke noen av delene annet enn de tomme blikker.

Smiler taktfast … smil ...

Morgentanke: Callsenteret til undergangen er døgnbemannet …

Hallo, hvem der!

Skulle sentralbordet i destruksjonens tjeneste svare raskt, vil det si at effektueringen er nære, da det åpenbart ikke virker som om det er mange andre katastrofer som står i kø.

Hvordan henvendelsene rutes eller settes over, kommer helt an på forespørselens natur og tilfeldigheten i tidspunktet for når hvem er tilstede på både forespørsel og tilbudssiden.

Veien til evigheten kan ikke sees, ei kan gullnummeret enkelt oppdrives, dermed blir jakten på meningen med det levende, som en konstatering av det motsatte og frykten går i undergangens tjeneste.

Fryktløs på en ydmyk måte, er nøkkelen til å respektere det levde, ha forståelsen av nøkterne rammer ved utsikt til all horisont og dyrke gleden over det lille som alltid befinner seg her og nå.

Smiler med summetonen alltid nærværende … smil ...

Morgentanke: Hvor starter dagen …

Er dagens etappe allerede påbegynt i drømmenes landskap, når oppvåkningen inneholder en følelse av eureka på områder som var med som utfordring inn i kveldens sene timer.

Kan ugjort tillegges et punkt for start på en aktivitet som har vært som en arv fra tidligere, eller er prosessen alltid i bevegelse og oppmerksomheten noe vag, slik at det er oppmerksomheten som har et startpunkt og ikke oppgaven som løses.

Dermed støter begrepet tid imot den naturlige syklus, en rytme som alltid har vært og som er forsøkt gjenskapt av menneskeheten som dager oppdelt av timer og ulike type deler.

Smiler i starten, smiler i slutten … smil ...

Morgentanke: Hvor reiser tankene ...

Svevende toner løfter tankene noe over landskapet, på morgenen og drømmen blir igjen levende.

Hva som får kaffekoppen til å sveve i løse luften, er magi eller en illusjon fremprovosert av euforisk glede, som frakoblet de lenkede konvensjoner som virkeligheten alltid skal ha.

Hvor kommer så de løftede tanker i fra, kilden er en radio som pumper ut inntrykk og opplevelser, reisen trigges av mønsteret som gjenkjennes.

Friheten som plutselig griper tak i øyeblikket, er forårsaket av Jimi Hendrix sine magiske toner og reisen varer helt til tonene feides ut og stillheten oppstår før neste toneløft påbegynnes.

Inntrykk treffer alltid like smilende godt … smil ...

Morgentanke: Takeheimen er alltid nære …

Blikket svever opp, opp, opp og butter i skylaget som tegner et lyst grått lag av skjerming for uendeligheten.

Hodet legges bakover og blikket butter der hvor øynene ser kun tåkegrått.

Hva som løfter situasjonen helt oppunder skylagets bunn, er følelsen av tilværelsens ramme, der hvor en nummen følelse av å forstå det grenseløse bortenfor kiler i bevisstheten.

Smiler uforstandig godt … smil ...

Morgentanke: Rotet meg inn i mitt eget nøste ...

Hjertets rytme og følelsen av trygghet, har svingninger som krysser og linjer som periodisk går parallelt.

Livet pulserer i utakt og finner tid for det meste på uante tidspunkter, noe overraskelser er beviser på.

Hendelser og planer tvinnes i sammen og har sjeldent separate baner, noe som gjør sammenblanding som en regel og ikke unntak.

Enkelte ganger er bane krysningene så innviklede at arbeidet med å skjønne hva som er hvor, ofte blir en nitid innsats i å samle tråder i små garnbunter.

Smiler av trådene som går hit og dit … smil ...

Morgentanke: Hva skal verden gjøre etter oljen …

Ingenting skal verden gjøre både før og etter, tilstedeværelsen gjør heller ingenting, da det ikke er noe tilstedeværelsen eller verden gjør.

Det som gjør på overflaten, er hundene og det levende som kan gjøre.

Bekymring hører ikke til noen av det nevnte, da livet er hva det er, ikke mer høytidelig enn det.

I lyset av roen finner absolutt all fred i øyeblikket, om omgivelsen stopper opp i et sekund, så er fryden et sekund nærmere.

Bekymringen som skapes, er gjeternes kraft, hvor de vil holde orden i rekkene og samle flokken.

Motivet er annerledes enn forkynt og overlevert som glamorøse slogan og innbilte behov.

Dermed fortsetter menneskeheten som før, selv når olje og fisken er erstattet av andre behov.

Smiler tankefull … smil …

Morgentanke: Tankepolitiet …

Hvilke ideer er ansett som normalt avvikende og hva er akseptert som anstendig, en vurdering som er langt unna forståelse av det gjenfortalte.

Andre sin historiske reise, har ikke noe reell plattform for vurdering av andre sitt fortalte.

Det å bedømme skrevne bøker og noveller, som omhandler fantasien fra hodene på de skrivelystne, er som forsøk på tolkning av andre språk med egen språkdrakt som tolk.

Bedømmelser, resymeer, forklaringer og terningøyne av andre sitt tolkede, som berømmes og kritiseres er egentlig ikke av det skrevne, men det oppfattede.

Det å operere som tankepoliti og oppdage at arrestasjonen er egne forvridde tolkninger av mørket inne i en selv og ikke det leste sitt skrevne, er ofte en for vanskelig innsikt.

Smiler av egen arrestasjonen … smil ...

Morgentanke: Filosofos ...

De to elementer som ligger til grunn for uttrykket filosofos, hvor visdomselskeren og fagmannen møtes i et felles begrep.

Sokrates disipler Platon og Xenofon er hvor vi for første gang kobler begrepene sofos (fagmannen) og filosof (visdomselskeren).

Arven har vi alle med oss, om individene heller mot faglig eller følelsesliv verdigrunnlag, så har alle snev av både og i sitt indre.

Smiler elskelige til det faglige … smil ...

Morgentanke: Veversker …

I norrøn mytologi satt veversker ved verdenstreet og spant skjebnetråder, et bildet av sammenhenger i og over vår ytre skorpe på jorden.

Alt levende henger i sammen i et nettverk av levende ur-røtter som kan kjennes og ikke sees.

Der hvor ansikter av fortvilelse gjenkjennes, kan samme følelse berøre verdikjeden hos øynene som ser og hodene som oppfatter.

Hvilken tråd som er din og min, ikke så avgjørende, da våre skjebner uansett er felles på overordnet nivåer.

Smiler sammenvevde smil ….smil ...

Morgentanke: Verdenstreet …

Hva som vokser mer usynlig enn oppdaget, er røttene til ethvert tre.

Yggdrasil er verdenstreet i norrøn mytologi, en ask med grener som rekker ut over hele verden og opp over himmelen. Yggdrasil skildres i den norrøne litteraturen.

Tegningen fra det islandske manuskriptet fra 1600-tallet viser dyr og skapninger som lever på og ved treet: øverst ørnen Vidofnir med hauken Vêrfolne, i kronen hjortene Dåin, Dvalin, Dunøyr og Duratro, til venstre ekornet Ratatosk og nederst ormen Nidhogg.

Norrønt yggr, «skrekkelig», og drasill, «hest».

For de moderne tanker, er forklaringer på ukjent nødvendig, men ennå ikke komplett.

Dermed kan gammel forklaring være like aktuelt nå som da, hva som er riktigst av det ennå ikke forståtte vites når innsikt først forstås.

Smiler sammen med troen om alt … smil ...

Morgentanke: Spinner tanker i mitt eget tankespinneri …

Regner på dagen og regner på natten, ligningen i dette døgn, er der hvor dagene har vært, er og skal til, dermed blandes både før, nå og fremtid med det oppfattede her.

Erfaring er ervervet, utsikt alltid håpefull og livets passerspiss plasseres i origo, som blir referansen her og nå.

Med tanke på livets sirkel, så innlemmes mer enn øyeblikket, noe som gir øyeblikket en mulighet for forvirrende balanse.

Skulle sirkelen bli en ellipse med midtpunkt sånn passe sidestilt, slik at før eller etter blir størst, så gjenkjennes ikke midtpunktet umiddelbart og balanseringen blir en oppmerksomhet øvelse.

Denne dagens tankespinneri er knyttet til kalkulerende forandring, umiddelbart som et elementet i en likning, hvor likhet ikke er styrende, kun balanserende.

En ligning kan være sann eller usann, lik eller ulik, med tall og begreper.

En tredjegradsligning: ax^3 + bx^2 + cx + d = 0 kan løses med Newtons approksimasjonsmetode.

Med livets perspektiv, beregnes smilet stort og godt … smil ...

Morgentanke: Tro er en nedstigende kraft …

Hvor kommer roen om det ukjente i fra, jo i det forklarte.

En skremmende anerkjennelse, som tydelig viser hva etablert usikkerhet kan føre til og hvor enkelt det er å godta forklaringer, selv om det fortalte mest minner om eventyr.

Hva som ennå ikke forstås, kan forklares med blikket rettet mot lyset, en måte å løfte uforstand inn i noe livgivende og male forståelige ord på det som ennå ikke kjennes.

Egentlig en grei mekanisme, å ikke stoppe helt opp ved punktene som krysser områder med ennå ikke lært. Den ydmyke ferden videre, hvor nytt blir forstått og andre nye ting ikke skjønnes.

Løftede blikk sikrer at kursen holdes stabilt, men årvåkenheten over hvor føttene plasseres må være tilstede, for å ikke snuble på livets sti.

Aksept av å ikke inneha all kunnskap som skal komme, er et våpen mot frykt.

Innse at perfeksjonisme kun måles ut fra individenes egne og omgivelsenes tolkede forventninger, dermed kan tankene stole på egen oppfattelse og lytter avbalansert til det rundt.

Dermed tror vi alle, frem til vi vet og da må vi tro noe annet.

Smiler anerkjennende … smil ...

Morgentanke: Veien frem er også veien tilbake …

Tilbaketrekking kan også være fremskritt.

Viktig med forståelsen av at press noen ganger brukes som stimulering, dermed fungerer begge retninger som veien å gå.

Ferden fremover kan også være omveien og kursen som fører fokus utenfor målbildet, som igjen fører til feil innsats.

Visjonen om rett, kan blende fornuften og viktige detaljer blir fort borte, noe som gir mang en mulighet til å styre feil.

Dermed kan stegene bakover føre frem til utgangspunktet som gir bedre posisjon for oversikt.

Smil på vei tilbake … smil ...

Morgentanke: Så vanskelig, men egentlig lett å velge riktig ...

Det å oppdage alvoret i livet og skjønne i ettertid at det levde ikke var helt forstått, gjør vondt, da det åpenbare plutselig fremstår tydelig.

Omgivelser bedrar hva en selv burde kjenne på som naturlig riktig, når kurs og handling endres ved påvirkning fra forholdene rundt.

Impulsivt jag mot hva som plutselig kan fremstå som riktigere, er uheldig, da opprinnelig retning og innhold som regel er rett for valgene som naturlig blir tatt, basert på det egen forankrede.

Forbi jag og mas, finnes en ro rundt rett og riktig, noe som kjennes rett, når tankene samler seg fokusert uten å forstyrres av omgivelsen.

Smiler mer riktig … smil …

Morgentanke: Enøyd perfeksjonisme …

Redusert fokus, kan fungere om oppmerksomheten samles om de øyeblikker som gjelder.

Hva som da blir, nøkternt og tilstrekkelig løsning som fortløpende må evalueres, for kursjustering i forhold til innsats.

Alt for mye er like ille som for lite, innsats bør fremstår som balanserende for hva som løses.

Enkelte områder kreves marginer som er noe mye og andre steder kan for lite forsvares.

Balansert fokus med utfyllende innsikt, som opererer i grenselandet for tilstrekkelig, har ofte suksess ingredienser på hvem og hva.

Smiler halvt perfekt … smil ...

Morgentanke: Enøyd perspektiv …

Hånden for høyre øye, gir kun kvart utsyn, mens hånden over venstre øye resulterer i et halvt syn.

Bare det å se deler, gir mulighet for bedre overblikk og innsikt i mindre porsjoner.

Perspektivet får da biter av helheten, delene må plasseres i sammenheng og på steder hvor meningen henger noe i sammen.

Gleden over britenes fryd, gir enda større fornøyelse når helheten forstås bedre og innsikten baseres på utsikt.

Smiler med ydmykt forståelse … smil ...

Morgentanke: Kommersialisert strømlinjeform ...

Hvor mye som er impulsivt påvirket, kommersialisert inspirert og strømlinjeformet komfortabelt valgt, tja sånn passe doser av alt fra omgivelsen.

Design, form og funksjonalitet har alle underliggende mål om effektiv flyt og utforming i tilknytning til det hverdagslige.

Sjørøverflagg som heises, er tegn på opprøret som finnes og som kan forveksles med frykt over det uttrykte.

Valget å ikke akseptere absolutt alt som defineres som normalt, er tegn på selvtenkende standpunkter, som gjennom historisk perspektiv har vist utviklende steg for menneskeheten, når ferden plutselig går motstrøms rett vei.

Ikke alle fremskritt har kursen fremover, noen ganger er et steg tilbake mer utviklende enn trodd.

Smiler av linjene i kursen som er valgt … smil ...

Morgentanke: Lykke ...

Lykken står den snille bi og beriker øyeblikket ved oppdagelse, men hva er egentlig lykke.

Lykke er blant annet et pikenavn i Danmark, en følelse av å oppleve forventet eller det å vinne i et spill som har stor grad av tilfeldighet.

Lykke er ofte mer det å mestre og klare, ikke direkte det å oppleve måloppnåelse, men ferden frem til det utførte.

Det å kjenne på følelsen av å lykkes underveis, er delmål på veien og en fin måte å kjenne på det levende.

Om sluttresultatet viser seg fra en lumsk side, så blir ikke følelsen på veien borte, bare overskygget der og da, om målbildet ikke stemmer overens med det utførte.

Lykken er i stor grad egentlig noe tildelt og noe avhengig av omgivelse og trend, samtidig som det er en indre kraft som henges på knagger som forklaring, uten å forklare.

Smiler småglad … smil ...

Morgentanke: Metafor ...

Krydre det fremstilte med lignelser og metaforer, gjør at mottaket ofte fester seg bedre ved forståelsen av det fremlagte.

Både oppmerksomhet og forståelse stimuleres positivt, slik at essensen i det fortalte tydeligere kommer frem som et forklarende bilde.

Måten å presentere tematikken annerledes på, gjør at egen assosiasjon ofte får flere nyanser og tenke tilbake på tidligere tiders erfart.

Verktøyet som bidrar til karismatisk oppfattelse, er både nyttig og fargekrydderet i kommunikasjonen.

Balansen ved å bruke gjenkjennende fraser og bilder, er nøkkelen til å bedre få frem det mente.

Smiler i en variant … smil ...

Morgentanke: Bølgers bevegelse …

Hver syvende bølge er gjennomsnittlig høyere enn de foregående seks, når vannet slår inn mot stranden. Mekanismene som naturlig ligger i dette, er renselse med systematisk rytme.

Gjennomsnittlig er det hver syvende, selv om det noen steder og ganger kan både være hver åttende eller sjette.

Rytmer og sykluser er noe forståelsen ennå ikke helt har forstått, men omsatt dette foreløpig som begrepet tid.

Tid har en forutsigbarhet, som gjør at sykluser og rytme ikke helt passer inn, selv om det er tiden som ikke representerer det opprinnelige og naturlige.

Smiler rytmisk naturlig … smil ...

Morgentanke: Havets natur …

Havet fremstilt som en kvinne som bærer båten trygt frem og hvor alvoret får andre bilder, om utfordringene blir alt for stor.

Den livgivende kilde, er hva det blå representerer på vår runde kule. Det som er avgjørende for det levende som vi nå kjenner.

Historisk har sjøer, elver og hav skilt sorter og arter, noen forhold har ført til ekstreme forskjeller og manglende kunnskap om det som ikke forstås.

De forskjellige uttrykket som hav kan forstås som, blir både avgjørende for liv og død, samt det som representerer noe annerledes.

Smiler naturlig … smil …

Morgentanke: Bevissthet eller tillærte mønstre ...

Reaksjonen omgjøres til signaler som trigger atferd og reaksjon, men er det tillærte reaksjonsmønstere som er lagret eller en bevissthet som prosesser og reagerer.

Hva som er hvert enkelt individ sin bevissthet, er en uløst gåte og masser av spekulasjoner.

Ved følelse av sult puttes ting i munnen for å døyve behovet som kroppen signaliserer. Hvor disse indikasjonene egentlig genereres og hvor reaksjonen har grobunn, har flere evolusjons spennende tilnærminger.

Computeren har fått en moderne forståelse av hvor avgjørelser forvaltes og initieres, men om det finnes nedarvet atferd som via reflekser, skaper mønstre som vi egentlig reagerer og handler ut i fra som mennesker. Et tankekors med undertoner av skapt forklaringer på grunnlag av en kunnskap som baseres på mindre forståelse enn hva fremtiden vil ha.

Det å påberope seg mer innsikt enn hva forståelsen kan forstå, vitner kun om manglende innsikt og vil i fremtiden fremstå som naivt barnlig.

Smiler i solen, med håp om mer forståelse … smil ...

Morgentanke: Hva oppnås i livet ...

Typiske måleparametere er andre sine preferanser, selv om forutsetningene i det bildet kun tilhører det øyeblikkets utøvde.

Målbildet for de første skritt som tas, ord som uttales og forvaltning av lærdom, er hele tiden målt opp mot andre sitt presterte.

Utviklingen videre følger også andre sitt presterte og egen innsats veies og måles i dette perspektiv, selv om alle vet at egen innsats har helt andre mekanismer og grenseverdier.

Individets forutsetninger blir nedjustert og fremstår som en kollektiv presentert mal, noe som oppfattes til å være alles forståtte.

Smiler individuelt bra … smil ...

Morgentanke: Mørkt lyser opp det enda mørkere ...

Bevegelsen fra mørkt til lyst eller omvendt, har forskjellige assosiasjoner av lett til tungt, svart til hvitt eller blindt til fargeløst.

Forflytning på samme fargeskala, gir nyanser av det samme, som plutselig fremstår svært forskjellig. Dermed ser hvitt brått kritthvitt ut og forskjellen er like klar som tidligere uklar.

Oppfølging av tidligere observert, har andre konvensjoner å forholde seg til, da det gamle som oppdages blandes med det nye på en måte som alltid har annerledes oppfattelse i lyset av ny kunnskap.

Dermed er tidligere ukjent mørke, blitt mer opplyst og det blendende hvite er mer innholdsrikt forstått.

Smiler lysere og lysere … smil ...

Morgentanke: Fargen som sees har fort andre brytninger …

Sprudlende sterke farger lyser opp og inspirerer, samtidig som de samme flater fremstår matte og mørke på en tid av døgnet som ikke lyser opp like mye.

Mitt grønne, kan fort være ditt grå og samtidig gå stille forbi andre sitt uinteressante blikk.

Hva som bryter det mørke og lyse, er individuelle oppdagelser av omgivelser i forskjellig takt og med hver sin evnen til å fange det felles oppfattede.

Smiler fargerikt blast … smil ...

Morgentanke: Vondter banker naturlig på livets dør …

Ekstraordinær aktivitet er ofte kilden til forståelse av å ha utført mer enn vanlig, en naturlig effekt som er med fra start til slutt.

Følelsen forårsaket av ekstra innsats, har ofte en fallende kurve for fysisk utfoldelse, når alder skalaen betraktes.

De fleste er mer aktive som små, noe som gir smalere og smalere ramme av følelse utenfor normal omfanget.

Tidens tann, har også en naturlig opplevd slitasje, noe som også bringer stølhet og stivhet nærmere i kombinasjon med mindre bevegelse i ytterpunktene av aktivitetsskalaen.

Kombinasjoner er ofte krydderne i vondtenes blanding, noe som minner oss alle på hva som naturlig gjelder i det levde.

Smiler naturlig og rolig … smil ...

Morgentanke: Er dag bare dag …

Når det refereres til onsdag i forrige uke, er det isolert sett bare dagen på onsdagen som er inkludert, eller er det hele døgnet som menes.

Så kommer det som ofte er mer varierende følt, for hvilken natt hører egentlig til begrepet dag.

Om dagen starter 05 og føles slutt 01, er da dette timer i onsdagsfølelsen, eller er dette onsdag med litt torsdag.

Ved oppvåkning, kommer tankene ut av drømme og påbegynner en ny dag, følelsen av å stå på startstreken er naturlig og da er målstreken for dagen sengekanten på slutten av den påbegynte økt.

Dag begrepet har lett for å assosieres med den største biten av det våkne og avfeie søvn delen, slik at døgn kun er inkludert om den våkne delen krysser 24 timers våkenhet.

Dag er ikke bestandig døgn, men av og til er døgn og dag likt.

Smiler inkluderende … smil ...

Morgentanke: Det usynlige spill .,.

Alt det usagte, har potensialet til å bli misforstått. Dette er egentlig en selvfølge, da det sagte også misforstås.

Hva som oppfattes og forstås, er to forskjellige situasjoner, da mitt budskap lett kan mottas som forståtte ord, men hvor min tillagte betydning avhenger av hvilke tanker som var gjeldende, når budskapet ble fremført.

Slik kan flere enkeltpersoner tro at felles forstått er hva som hver enkelt har forstått, noe som oppdages på et tidspunkt som fort kan være uheldig.

Dermed er spillet i gang, hvor mange forskjellige krefter blir utfordret. Flauheten kan fort fylles med utagerende kløkt, eller forlegenhetens dra kamp utøve manipulative skarp retur kommunikasjon eller oppdagelsen av forskjell gir en passiv aggressiv tilbakelent motvilje.

Hvor trygg deltakerne er på hverandre og hverandres motiver, er faktoren som spiller størst rolle, når den mentale dansen begynner.

Oppdagelsen av forskjell, er der forskjellen i utgangspunktet bekreftes ovenfor en selv og tiltakene som da utøves, har med personlige mekanismer å gjøre.

Våknet modig kommunikasjon, har elementer av årvåkenhet ovenfor budskapet og fungerer som portåpner for dialog om forskjellig naturlig og åpent inkluderes.

Inkluderer et ærlig smil … smil ...

Morgentanke: Hvor går ferden …

Hva er det som skimtes i det fjerne, er det regnbuens fargede ende som skinner ut fra en gryte med gull.

Blikket og bevegelsen pleier å ha samme retning, selv om forflytning gjøre sideveis eller bakover.

Alle fremskritt trenger ikke å gå fremover, når helheten opplever at utviklingen har fremskritt i steget.

Fremover er retningen, når tid er skalaen på X-aksen, noe som foreløpig er det forutsigbare i eksisterende kunnskap.

Smiler fremoverlent … smil ...

Morgentanke: Hvem er jeg nå …

Egentlig er jeg meg som liten, meg som mellomstor, stor, gammel og utallige nyanser i mellom de nevnte perioder.

Håper jeg ikke blir slik eller sånn, er utsagn som barnesinnet fremfører i stunder hvor forståelsen ikke er tydelig.

Naturlig følelse av en form for overveldelse og oppgitthet, noe som går over, når virkeligheten ser annerledes ut i enhver fremtid.

Moralen er at mange utsagn henger fast i frykten for fremtiden, noe som innebære noe annerledes enn tidligere kjent.

Interessant smil i fremtiden … smil ...

Morgentanke: Tanker om så mangt ...

Angrepet av streif av ideer på morgenen, samt eim og fragment av noe ennå ikke konkretisert fra dagene som har gått.

Grunnlaget for hva hodet fylles opp med av bevissthet, er alltid tilknyttet overveldende inntrykket eller ettertenksomme tanker.

På veien frem, blir alltid tanken på tilbake med som grunnlag for her og nå.

Smiler av så mangt … smil ...

Morgentanke: Kortbent langbukse …

Om skjorta passer eller ei, ikke fullt så dramatisk, men skulle buksa fremstå som upassende og uanstendig blottende, så snakkes det om grad av alvor i vårt siviliserte tilstedeværelse.

Skulle den synlige delen av dagen inneholde tendenser fra tegneserien, så bør dette være på en lukket arena. Det å springe rundt som endene i Andeby, vil nok ikke oppfattes sivilisert.

En hurv med både store og små, som kun er ikledd overdel, vil det alltid bli reagert på.

Mange tendenser som naturlige fører til tilhørende diagnose, vil bli delt ut som årsak til bukseløse tilstander.

De truseløse sin tid, er ennå ikke kommet tilbake, etter at truse ble tildelt som det korrekte.

La benklærne ha samfunnets anstendige kode og la hodene få fred fra opphavets natur, for under det bekledde befinner det naturlig sanne seg.

Strengt økende latter titter noe frem … smil ...

Morgentanke: Jeg må først løpe, for å kunne gå …

Ankomst når, er ofte et tema som er måten å feste noe konkret til et ustoppelig hjul som dreies fremover av begreper, som er skapt for å håndtere sykluser i kombinasjon med koordinerte gjøremål.

Om sekundene benyttes til hurtig bevegelse, så egner minutter seg mer til naturlig rolig forflytting og timene en tilbakelent ettertenksomhet.

Den hast som kjennes, må oppdages for vurdering av realitet og nødvendighet av det hastige.

Smiler raskt tilbakelent .., smil ...

Morgentanke: Stå på hodet med føttene godt plantet …

Oppgavene som berøres i løpet av dagens gang, har mangfoldig variasjon og tankefarger av alle slag.

De mørkeste trekk i fargeskalaen har sin misjon, på samme måte som pastell delen har den myke utvannede tendens.

Den rettlinjede strekk som trekkes tvers igjennom alle skalaer, har alltid motsatt retning og går feil vei, uansett perspektiv.

Smiler om hodet er der bena forventes å være … smil ...

Morgentanke: Kam uten tenner, greier seg selv …

Når piggsvinet møter opp og morgenstunden preges av trangøyet perspektiv, vil den utstrakte hånden gripe den minst piggede ende, noe som alltid vurderes som fornuftig.

Hva som blir neste naturlige gjøremål, er helt avhengig av hvor mye mer tilslørt tanken om det vante er, når blikkene møtes og betraktningen av oppgaven fremstår i uvirkelige perspektiver.

Antennepreget landskap, kan først virke uoverkommelig å mestre, når den første innsats settes inn, så vokser oppgaven og endring skjer.

Hva som forandres og ikke, kan være kampen om hva som oppfattes som virkelig eller ei.

Med glattkjemmet hår, blir hverdagens virkelighet tydeligere og det drømmeaktige blikk er gradvis plassert tilbake i det indre landskap.

Smiler kamløst glad … smil ...

Morgentanke: Absurditet, virkemiddel for dagens perspektiv …

Alle dager, har mange måter å bli sett på.

Et perspektiv, er det punkt som befinner seg i midten av nuet, så betraktning av hva som har vært og spådommer for fremtiden,

Alle disse utsiktspunkter har også mulighet for å trekke det oppfattede med inn i det indre landskap, krydre med tankens kraft og farge med sjatteringer av utenom hverdagslige trekk.

Fantasiens hverdag, ser annerledes ut enn den virkelige og gir impulser til annerledes oppdagelser, når uvanlige tankekombinasjoner treffer ideer som løfter konvensjonelle reflekser opp og belyser med nye tanker.

Kapasiteten er større enn forstått hos alle tenkende, noe som oppdages når arenaen åpenbarer seg og trådene fra fantasi kobles til det virkelige.

Smiler absurd glad … smiler ...

Morgentanke: Så likt vi alle tenker …

Som mennesker har vi alle felles trekk og tanker, omsorg for flokken og omgivelsen som en dyrisk og genetisk drift.

Det å plassere seg selv på toppen av næringskjeden, er noe modige og kan tidvis fremstå som en ivrig landskapsarkitekt som gjør gartnerens gjøremål i hui og hast. En faglig oppvåkning, når grenen knaker og sagen skiller egen posisjon og trestammen, slik at felles ferd mot Moder Jord er det naturlig neste.

Fra det basale underliggende og frem til det glatte overfladiske moderne, så finnes mekanismene fra urtiden der. Avhengigheten av disse direkte impulser og varsler, har blitt mindre fremtredende i den syntetiske konstruerte hverdagen som vi alle beveger oss i mot.

Mekanismene som trigger atferd, er nokså universell og miljømessige variasjoner kan justeres i forhold til lokale faktorer.

Tankene som driver individet frem og tilbake, er gjenkjennelig for andre og ved forklarende dialog så er innsikt uansett nære, selv så forskjellig tilnærming utgangspunktet hadde som startposisjon.

Smiler sammenfallende … smil ...

Morgentanke: På godt og ondt …

Ting gjøres i den gode mening, men det onde kan utløses når uenighet fremtrer og egentlig innhold viskes bort i heten.

Uenigheter har ofte forsterkende effekt på overdrevne framstillinger og kommer som skudd fra hofta, manglende refleksjon og overdrevne refleks handlinger minne om volleyballkamper.

Med en meningsball som serves, så er starten ofte mer lugn og besvarelsen likedan, men etter noen nettpasseringer så blir angrep og besvart en vekslende kraft, hvor riktige og rettferdige midler har en noe sammenvokst grense der hvor øyeblikkets snarhet kan overgå forventet.

Seieren er alltid det onde, for alle de etterlatte motstandere er urettmessig nedgradert til noe dårligere, selv om det er prestert det beste som forutsetningene har lagt til rette.

Verdien som de virkelig seirende måler det presterte opp i mot, er individuell utvikling og prestert, en arena som bare inneholder vinnere og som stimulerer til realiteten om at forskjeller styrker.

Det kompliserte i å ikke ha samme fysiske målstreken, er hinderet til underholdnings nummenhet i almuens mediemating.

Utilstrekkeligheten i egen forståelse, gir enkle utveier, når noen innrammet og tilrettelegger i en neandertall skalert fremstilling. Samtidig som massesugesjonen er verktøyet som stimulerer og styrer flokk følelsen.

Per Fugelli var «snill som faen». Han var det han ønsket å være, et talerør for dem som ikke selv var taleføre. Gjorde alt i beste mening og ønsket oppriktig å bidra til å gjøre verden til et bedre sted.

Forskjellen i det mente, kan ofte feilaktig komme i veien for innhold og reaksjoner kan føre forskjellen lenger bort, uttrykket “snill som faen” er et bilde som kan avvæpne det betente og vekke mildt oppdagelsen av at kursen er i ferd med å forsvinne ut i det blå.

Med smilende grimase til innholdet … smil ...

Morgentanke: En fremtid i et historisk perspektiv …

Enhver utsikt, betraktes med forståelse av hva som vites nå, en innsikt som gir forståelse og mulighet for søken etter ennå ikke forstått.

Det å bryte ut av historiske mønstre, for å ikke gjenta hva som ikke burde gjøres nok en gang, er forholdsvis krevende og må tildeles kraft og fokus.

Gjentakelsenes  evinnelige mønster, har lett for å være sporene som automatisk følges, dermed må kursen alltid baseres på et løftet blikk.

Søken etter mer forstått i en ny situasjon, er tillært atferd som baserer seg på omsatt forståelse fra det lærte med ny innsikt.

Hvordan tankesettet skal bryte ut av historisk ballast, samtidig som hukommelsen ivaretar å ikke gjøre liknende gjøremål som ikke har effekter som er fremtids fornuftige, en foreløpig uforløst knute.

Smiler sammenblandet og håpefull … smil ...

Morgentanke: Ikke alle farger kler den smukke ...

Enkelte anledninger har alle behov for å blende inn og finne en kjølig tilnærming til omsorg og ressursforvaltning, da er det drakter og dresser i den blå skala som gjelder.

Fyrtårnet som lyser opp, har fargenyanser som spraker og pulserer, dermed er det grad av rødt som gjelder.

Jordfargene er flere og ikke nødvendigvis så kjølige eller varme, men nyanser av både og. Fra jordens gulbrune, til grønt av alle slag, så samles mye av det samme i midten og forskjellene er små.

Fargen er nå satt for den kommende periode og blandingsforholdet er ikke helt avklart, grunntonen er blå med sjattering av mørkere blått og en dråpe gulbrunt og grønt.

Smiler farge matt … smil ...

Morgentanke: Valgenes kval ...

Når stemmene fordeles utover flere partier, så vil alltid kompromisser være det som fremstår tydeligst.

Likhet er resultatet og vil finnes om tilstrekkelig tidshorisont benyttes for sammenligning, hvor nyansene fremstår da marginalt eller nesten det samme som er tidligere ment.

Det fine med dette, er små endringer og forutsigbarhet, hvor det krever noe innsats for å forstå forskjellene, som har linjer til opphavet til partiene.

Valget mitt er klart og annerledes enn tidligere, da grunnpilaren har verdiforankring i den retning jeg ser som mest fornuftig for fremtiden.

Smiler med valget i tanke … smil ...

Morgentanke: Fremme ved mål ...

Hvilke ideer som er de siste, en besnærende tanke, noe som undringen ikke vil besvare før den tid er kommet.

Det levde, har målstreken som mål, om det da er sluttstrek eller en stafettetape videre, er tanker som fascinerer.

Om søken etter svar er et tegn på nysgjerrighet eller en form for dødsfrykt, er ikke like klart ovenfor en selv.

Det som er sikkert, er at alle vil nå et mål der fremme.

Smiler målbevisst … smil ...

Morgentanke: Evig optimisme …

Ingenting varer evig, sies det, men troen på noe bedre er en sterk kraft som beviser at livskraft er direkte knyttet til troen om overlevelse.

Det er ikke forventning til individets overlevelse som er urkraften, men kraften fra menneskeheten som bor i det stille underbevisste mønsteret i atferden som er kilden til all handling.

Hvor kraftig draget mot noe bedre er, har med nærheten til urkraften og hvor mye av øyeblikkets støy som skygger for hvor bevisst forhold enhver har til opphavet nærhet.

Smiler evig og alltid … smil ...

Morgentanke: Hvor fører veien ...

Det å følge stien som krysser en større vei, er ofte enklere å vurdere, om sti gåing er målet.

Ordspill har alltid det visualisere enklere valg, satt opp mot det mer kronglete og hvor moralen har gevinst i forhold til innsats.

Spørsmålet som alltid dukker opp for mitt indre valg, ved ethvert veiskille, hvor fører veier og stier. Nysgjerrigheten trekkes i alle retninger når svaret ikke er åpenbart, suget etter å vite overvinner ofte tidsrammen som henger over forventet forbrukt tid.

Gevinst har ofte flere lag med bevisste og underbevisste valg, noe som gjør at hverdagens fryd som oftest befinner seg veldig nære.

Alle veier fører frem til noe, men hva som aksepteres som forventet, har med indre verdier å gjøre.

Smiler på veien … smil ...

Morgentanke: Tanker om morgenen …

Drømmelandskapet slipper og en våknende tendens blir mer fremtredende, nå er natt i ferd med å bli dag.

Med automatiserte gjøremål som skiller pysj fra hverdagens klær, så ender ferden nesten alltid ut på verandaen med kaffekoppen i hånden og gryende tanker om hva som skal gjøres og hva som fortsatt sitter igjen av det søvntilslørte, i denne tilbakelente tilstand blir tankene mikset i sammen og inntrykk gir tanketomling av uvant art.

Med mange smilende trekk, blir absurditet og virkelighet sammensmeltet og dagen har et utrolig fantastisk utgangspunkt for å forundres i en glad form.

Smiler søvnig våkent … smil ...

Morgentanke: Nå er ikke bare nå ...

Bortenfor gårsdagen og fremfor morgendagen står jeg og skuer utover nuet, finner roen i øyeblikket før hastige tanker på det som skal komme dukker opp.

Like mye her som nå, er tanken noe flyktig pendlerne fra før og her, samt innom det som sannsynligvis vil bli.

Dermed blir alltid mitt nå, krydret med fortid og fremtid.

Smiler nå og nå … smil ...

Morgentanke: Hverken eller, både og …

En oppstart med blå himmel og en kommende solfylt dag, har friskere temperatur enn om natten hadde svøpet himmelen inn med et dempende skylag.

Det å våkne til en klar himmel, klarner også stemningen i hodet, noe som gir en robust måte å møte morgenkjørlige omgivelser med stor glede.

Dermed blir kontrasten det som fremhever oppmerksomhet og glede over det som fort plutselig kan være en hverdagslig selvfølgelighet.

Smiler og smiler … smil ...

Morgentanke: Her og nå, samt underveis …

Det levde skjer akkurat nå, men retningen hvor det meste av levd er på vei til og fra, er som en konstant bevegelse og rotasjon som pulserer og endres.

Endring fra tiden som samler og jeger, øyeblikkene har på en måte blitt mer avhengig av fremtiden, hvor nuet naturlig handler om en fremtid i et historisk perspektiv.

Alle planene som nå legges, er mer detaljerte og langtids rettet enn hva samler- og jegersamfunnet den gang hadde behov for, noe som nå oppfattes mer effektivt.

Hvordan effekten til slutt omsettes, er egentlig hva som kan forsøkes sammenliknet.

Det å se det levde i et helhetsperspektiv og gi sammenligning mellom dagens skiller mellom gjøremål (arbeid og fritid), omgjort til faktoren levd.

Levd før og nå, har forskjellig natur og skillet mellom hva som er bra og best, har med hvilke egenskaper som prissettes hos grupper og enkeltindivider.

Omgjort som en overdreven ferie, så kan livet før fremstilles som en 10 dagers tur i ny ukjent villmark, hvor 10 timer av dagene er en vandring i å finne råvarer på veien som vil gi kostvariasjon og opplevelser.

Den industrialiserte oppdagelsesturen inneholder ny kunnskap om masseproduksjonens enkelhet og 10 timer av 10 dager på fabrikk, med systematisk forbedret presisjon på egen innsats og garanterer lunsj og enkel tilgang på ønskede varer.

Hva som velges, har med individets ønske om opplevelse og erverving av ny forståelse.

Hva som egentlig er livet, ikke fasit besvart her og nå, da fremtiden føret forståelsen videre til mer kunnskap om hva som ønskes forstått.

Smiler forståelsesfult … smil ...

Morgentanke: Periodisk mild hypokonderi ...

Hvor mye fokus skal den vonde tåa få, tilstrekkelig lite, men innholdet i dagen avgjør hvor fremtredende vondtene oppleves.

Ingenting er mer naturlig enn å snakke om form og farge, når spørsmålet som pleier å være innledningen til all høflighet, hvordan går det, som kan velges besvart med innhold som interesserer.

Balansen i det å fortelle, jo takk bare bra nå som den “vondten” har funnet en bedre form, er helt innafor som erstatning for det forventede enkle “jo takk bare bra”.

Dialogen inneholder plutselig noe interessant og ikke for påtrengende offerrolle, så da er svaret krydret med interesse og genuint naturlig avdempet fortsettelse innenfor tematikken.

Balanse er fortsatt der det må jobbes og ikke over eller under drives, samtidig som mottaker også da får anledning til å delta med sitt og ikke bare overfladiske reflekser.

Plutselig har det menneskelige bosatt seg i resten av samtalen, uten å utbrodere mer av det sykelige, men kun som en døråpner for å prate med mennesket og dele av eget, som interesserer mer enn innøvde fraser uten mening i innholdet.

Smiler naturlig genuint … smil ...

Morgentanke: Kollektiv bevissthet …

Hva er forståelse og hva oppfattes, er ofte helt forskjellig hos individene.

En oppfattelse blir tolket og omgjort til en forståelse, som baseres på gjenkjennelse av erfart.

Hvordan denne prosessen virkelig foregår og fungerer i våre hjerner, er foreløpig uklart for forskerne.

Dermed blir spørsmålet om mennesker påvirkes av en felles forstått oppfattelse via øyeblikkets sanser, eller om det finnes nedarvet forståelse.

Smiler undrende … smil ...

Morgentanke: Største oppdagelse i nyere tid ...

Oppdagelsen av ignoranse, er den desidert største oppdagelse i nyere tid.

Oppdagelse av ennå ikke forstått, har ført til håndtering av mange store endringer og forandringer på det som allerede vites.

Bevisst å forholde seg til menneskehetens uvitenhet og innrømme behovet for å forstå mer, er kjernen og drivkraften i utviklingen.

Uvitenhet og kortreiste forklaringer som ikke baseres på mer innsikt, men eteraping fra tidligere forstått, er direkte hemmende for utviklingen og farlig utgått på dato.

Det å ta fremtidige beslutninger basert på historisk forståelse, blir sjelden den mest optimale måten å løse oppgaven på.

Vurdering basert på erfart, er eneste måte som menneskeheten nå klarer å bruke som verktøy for de fremtidige avgjørelser.

Det etterstrebes å inkludere mer og mer fersk informasjon, sammen med en ydmyk forståelse av at mer innsikt alltid vil komme og oppmerksomhet på inkludering av det nye med det erfarte.

Ignoranse og uvitenhet er arenaen hvor krigen nå utkjempes, en evig driv med form som alt det naturlige opprinnelig også har, det vil si kontinuerlig og konstant forandring.

Smiler til nytt av nytt … smil ...

Morgentanke: Soldans ...

Mellom skyene blir det alltid plass til strålene som titter frem, selv om skydekket fremfor selve solen dekkes, så viser sprekker og kanter at det finnes noe annet enn overskyede områder også.

Tettes det totalt mellom oven og jordskorpa, så vil det skimtes nyanser av lysere dekke og solens kamp kan eimes.

Når strålene treffer og gjemmes bort, så danser solen og lager lerreter av fantasi inspirerende formasjoner på bakken og himmelen.

Smilende følger jeg med .., smil ...

Morgentanke: Mitt tidlige er andre sitt sene …

Tegn på at takten er annerledes og påvirket av ferie gleden, vil si å starte dagen på et punkt hvor andre har begynt for lenge siden.

Solen står relativt høyt og soloppgangen er ikke fulgt eller ventet på, noe som er forskjell fra hverdagens takt.

Annerledes er følelsen av å våkne til et yrende liv på utsiden og ikke følge med i fra det stille til den økende takt.

Kjenner en forsiktig og forberedende kraft som våkner til live, hverdagens kraft har begynt å krabbe ut av dvalen og finner forsiktig fotfeste tilbake i den hverdagslige rytme.

Smiler taktfast … smil ...

Morgentanke: Late sommerdager …

Minner fra barndommen, om lange ferier og solfylte sommerdager med tilhørende ro og påbegynnende kjedsomhet.

Gode minner som sjelden finnes andre steder enn i hodet, kan dukke opp på soldagene i sommeren som igjen kan gi følelsen av ro, eimen av barndom kan føles virkeligere enn noen gang.

Godt med dager som forsterker og vekker tanker om godt, både nå og da.

Smiler til nuet, som inneholder eimen av en god fortid … smil ...

Morgentanke: Hverdag, hvor …

Potensialet for å finne roen i hverdagen, er større enn å jakte fred i helg og ferie, av den enkle grunn at det er flest hverdager.

Prosentvis så er det størst mulighet å finne det som søkes, ved å trene på å søke og bli god på å finne fred og ro der hvor det befinner seg mest muligheter.

Det eksisterer grovt sett 52 helger, hvorav 5 helger som oftes er knyttet opp mot ferieglede, det vil si at det også er 47 muligheter for helgelykke i løpet av et år.

Med 4 ukers sammenhengende ferie, så etterlates 48 hverdagsuker, noe som gir lykkeblinken forholdsvis snever - Men når det treffes blink, så huskes det og refereres som sommerlykken som en luftspeiling som finnes.

Dager i et år, refereres til som 365, hvor 20 mandager-fredager er definert som ferie, med tilhørende 10 helgedager, så følger de 47 øvrige potensielle helgelykkene, noe som gir 94 dager med intensiv mulighet for smil og glede.

Regnestykket blir dermed 20 + 10 + 94 = 124 dager med ferie og helge glede, hvor da vi står igjen med hverdagens mulighet på alle de 241 dager.

Med flaks, så treffes det blink hver gang og de få dager kan fremstå som de beste. I et område hvor Askeladden hører hjemme, så påføres vi plikten for å oppdage og finne det som må forvaltes til vårt beste.

Hverken helger eller ferie skal glemmes eller gjemmes bort, ei heller hverdagene, men vi kan realistisk vurdere å finne lykken både her og der, men det krever at vi forsøker å finne den der det ikke bestandig åpenbart forventes.

Jeg fant, jeg fant sa Askeladden … smil ...

Morgentanke: Ferie, hvor …

Hva som fyller uttrykket arbeid, fritid og ferie, masser av kommersielle krefter som har definert det ene for å gi oss det andre og så videre.

Opplevelsene står i kø, bare vi følger anbefalingene fra de som vet best. Kostnaden håndteres av pliktoppfyllende dedikasjon ellers i arbeidsåret, det vil si at livet skrumpes ned til de fire ukene som ferien forventes å være.

48 uker i zombie-tilstand, noe stusselig å tenke på og som løses opp av tanker om helgefri og innskutte langhelger, dermed blir livet levelig med tanker om de kommende ferieuker.

Enhver dag inneholder det samme som feriedagene, morgen, dag, ettermiddag, kveld og natt, ikke forskjell der.

Hva gjør at stress og jag overskygger for alle de levende minutter i enhver hverdag, markedsføring kreftene er utrolig dyktige og selger oss en illusjon av lykke, som omsetter tydelige ferie smil og omgivelser som virker tiltrekkende annerledes enn det hverdagslige.

Tankesettet som feriedagene tildeles, er egentlig de samme som hverdagene har, men de er visualisert og tydeliggjort av glossy reklame fremstillinger, som fungerer som fristende agn.

Hverdagens mangfold må igjen oppdages og ferie får være den ferien den naturlig er, så blir stress borte fra begge arenaer og roen oppdages til hverdags og til fest.

Smiler til hverdagens glede … smil ...

Morgentanke: Fredag ...

Frøya, fruktbarhets- og kjærlighetsgudinnen i norrøn mytologi og moderne åsatro. Hun hadde også makt over vekst i naturen. Hun var likevel også en krigs- og dødsgudinne.

Ved endt hverdags ukedag, så kler flere tanker tankelandskapet som både gledes over endt syklus og oppsummerer hva som kunne vært utført.

Forventningsfuldt smilende … smil ...

Morgentanke: Torsdag …

Tor, hans viktigste rolle var å opprettholde verdensordenen. Han var også tordenguden og rådde over været.

Været er hva det er og den eneste kraften vi mennesker rår over i dette segmentet, er å forholde oss til hva som er været.

Smiler avmålt … smil ...

Morgentanke: Onsdag …

Odin, norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene. Han ble både regnet som gudenes høvding og høvdingenes gud.

Som en midtstilt kraft, fremstår onsdag som balanserende.

Smiler stabilt godt … smil ...

Morgentanke: Tirsdag …

Ty krigsguden, han som rår over hvem som skal vinne i strid.

Dermed blir fokus i dag å krige seg gjennom dagen, la starten av uka bare bryne seg på alle muligheter som finnes.

Smiler snilt krigersk … smil ...

Morgentanke: Mandag …

Månedagen som denne dag er oppkalt etter eller mandag som nåtiden kjenner den som.

Dag er egentlig dag og med denne dag så er starten av uka påbegynt.

Sykluser har alltid en rytme, selv om det nødvendigvis ikke trenger å være en start eller stopp.

Starter alltid med et smil … smil ...

Morgentanke: Ikke bra …

Hva som er godt for deg, trenger ikke å være bra for meg.

Ikke bra eller veldig bra, ytterpunkter som hører til på samme skala, bar i hver ende.

Oppdagelsen av ikke bra, kan være fysisk relatert og som en tenkt diagnose som brer om seg i omfang, dårlig blir værre og værre blir en følelse av å dø sakte.

Opphavet til hvor på den lineære streken passerspissen settes, er helt avhengig av hvor stor vinkel passeren har kapasitet til å nå over. De høyeste fjell har også de dypeste daler, noe som gir utfordringer i større skala, enn de små bulkene som så vidt strekker seg over dumpenes myke bunner.

Oppvåkningen av verdiene som savnes, knyttes ofte til den lineære fremstillingen og sammenligningen er ofte opp mot andre sine målstreker, noe som ikke er bra i det hele tatt.

Dine forutsetninger har ikke mine begrensninger og vil ikke kunne sammenliknes eller måles opp mot et gjennomsnitt som ikke har noen forholder knyttet til mine egenskaper og muligheter.

Smiler av å føle noe bra … smil ...

Morgentanke: Dødens ambassadør …

Som en uredd stemme, formidler Per Fugelli om livets realiteter, uten fordømmelse eller frykt, men som noe naturlig og iblander livserfarte spørsmål og oppfattede gode verdier.

Per Fugelli:
Hvilke av kreftene kan mennesket påvirke? Genene? Mor og far? Fortuna? Nei. Så står de igjen disse to: Individets vilje og flokkens egenskaper.

Spørsmålene som vi alle undres over hver eneste dag, hva er mitt bidrag i den store sammenheng og hva kan påvirkes.

Per Fugelli:
Den frie vilje, som et fremmedlegeme i det sosiale univers, er et sårbart og ensomt fenomen.

Verdier som det er viktig å være bevisst, fortsette å verne om og utøve tro på at hvert enkelt individ sine evner til nettopp utøvelse av dette.

Per Fugelli:

Hvorfor si takk for rettferdigheten? Fordi jeg føler at Det rettferdige Norge er litt mitt. Vi er mange hundre tusen som har likt å være med på å bygge landet etter tegningen: Skape og dele. Det gir politisk sjelefred å vite at denne dugnaden har du vært med på.

Solidaritet er ikke et grunnstoff som finnes i naturen. Det rettferdige samfunn må vi ville og velge.

Norge har valgt rettferdighet som politisk grunnstein. Når ulikhetene i penger, anerkjennelse og håp er små, kommer samfunnet inn i sosial likevekt. Her er lite vold, et snilt politi, fred på arbeidsplassen. Derfor må jeg også takke for 74 års liv i et land med trygghet.

Per Fugelli:

Å dø er mindre ille når du har levd godt i et fredelig og rettferdig samfunn.

Når du skal dø, er du opptatt av etterlivet – til dem du er glad i. Det er lettere å dø, når du vet at kjæresten din, ungene dine og barnebarna skal leve videre i Velferdsstaten Norge.

Tankeeksperiment: Hvordan vil det være å dø fra dine i et land hvor bare de rike får skole og helsetjeneste? Hvor menneskene isolerer seg i gylne og rustne ghettoer, hvor hat rår? Hvor politiske eller religiøse formyndere bestemmer over levemåten og tenkemåten din?

Derfor: Takk Norge – og god vakt.

Sterk kost, men slik er vårt levde her oppe og noe som uttrykkes på en oversiktlig og verdig måte, takker i mitt stille gang på gang.

Smiler når jeg leser kronikken i Aftenposten og har fremhevet noen av Per Fugelli sine ord derifra … smil ...