Hvorfor føles det naturlig å observere og ta bilder av menneskeskapte broer, en naturlig fascinasjon som mitt fokuserte tiltrekkes av.
Det å stå på en bredde, med utsyn utover landskapet på den andre bredden, gir nysgjerrig undring om det er annerledes der enn her.
Fantasien spiller opp med fantastiske drømmende fremstillinger og urealistisk balanse, samtidig som frykten for det ukjente naturlig vaker i overflaten av det fantastiske.
Jakten på det drømte, gjør at det er lettere å forsere hindringen som skiller her fra der, enn det er å oppdage drømmene og utfordringene som befinner seg her.
Synet av noe annet, en skapende kraft som utfordrer de ytterste lag av tanker og lindrer higen etter dypere forståelse.
Smiler stille … smil ...