Som mennesker har vi alle felles trekk og tanker, omsorg for flokken og omgivelsen som en dyrisk og genetisk drift.
Det å plassere seg selv på toppen av næringskjeden, er noe modige og kan tidvis fremstå som en ivrig landskapsarkitekt som gjør gartnerens gjøremål i hui og hast. En faglig oppvåkning, når grenen knaker og sagen skiller egen posisjon og trestammen, slik at felles ferd mot Moder Jord er det naturlig neste.
Fra det basale underliggende og frem til det glatte overfladiske moderne, så finnes mekanismene fra urtiden der. Avhengigheten av disse direkte impulser og varsler, har blitt mindre fremtredende i den syntetiske konstruerte hverdagen som vi alle beveger oss i mot.
Mekanismene som trigger atferd, er nokså universell og miljømessige variasjoner kan justeres i forhold til lokale faktorer.
Tankene som driver individet frem og tilbake, er gjenkjennelig for andre og ved forklarende dialog så er innsikt uansett nære, selv så forskjellig tilnærming utgangspunktet hadde som startposisjon.
Smiler sammenfallende … smil ...