Bortenfor gårsdagen og fremfor morgendagen står jeg og skuer utover nuet, finner roen i øyeblikket før hastige tanker på det som skal komme dukker opp.
Like mye her som nå, er tanken noe flyktig pendlerne fra før og her, samt innom det som sannsynligvis vil bli.
Dermed blir alltid mitt nå, krydret med fortid og fremtid.
Smiler nå og nå … smil ...