Drømmelandskapet slipper og en våknende tendens blir mer fremtredende, nå er natt i ferd med å bli dag.
Med automatiserte gjøremål som skiller pysj fra hverdagens klær, så ender ferden nesten alltid ut på verandaen med kaffekoppen i hånden og gryende tanker om hva som skal gjøres og hva som fortsatt sitter igjen av det søvntilslørte, i denne tilbakelente tilstand blir tankene mikset i sammen og inntrykk gir tanketomling av uvant art.
Med mange smilende trekk, blir absurditet og virkelighet sammensmeltet og dagen har et utrolig fantastisk utgangspunkt for å forundres i en glad form.
Smiler søvnig våkent … smil ...