Når piggsvinet møter opp og morgenstunden preges av trangøyet perspektiv, vil den utstrakte hånden gripe den minst piggede ende, noe som alltid vurderes som fornuftig.
Hva som blir neste naturlige gjøremål, er helt avhengig av hvor mye mer tilslørt tanken om det vante er, når blikkene møtes og betraktningen av oppgaven fremstår i uvirkelige perspektiver.
Antennepreget landskap, kan først virke uoverkommelig å mestre, når den første innsats settes inn, så vokser oppgaven og endring skjer.
Hva som forandres og ikke, kan være kampen om hva som oppfattes som virkelig eller ei.
Med glattkjemmet hår, blir hverdagens virkelighet tydeligere og det drømmeaktige blikk er gradvis plassert tilbake i det indre landskap.
Smiler kamløst glad … smil ...