Hva som fyller uttrykket arbeid, fritid og ferie, masser av kommersielle krefter som har definert det ene for å gi oss det andre og så videre.
Opplevelsene står i kø, bare vi følger anbefalingene fra de som vet best. Kostnaden håndteres av pliktoppfyllende dedikasjon ellers i arbeidsåret, det vil si at livet skrumpes ned til de fire ukene som ferien forventes å være.
48 uker i zombie-tilstand, noe stusselig å tenke på og som løses opp av tanker om helgefri og innskutte langhelger, dermed blir livet levelig med tanker om de kommende ferieuker.
Enhver dag inneholder det samme som feriedagene, morgen, dag, ettermiddag, kveld og natt, ikke forskjell der.
Hva gjør at stress og jag overskygger for alle de levende minutter i enhver hverdag, markedsføring kreftene er utrolig dyktige og selger oss en illusjon av lykke, som omsetter tydelige ferie smil og omgivelser som virker tiltrekkende annerledes enn det hverdagslige.
Tankesettet som feriedagene tildeles, er egentlig de samme som hverdagene har, men de er visualisert og tydeliggjort av glossy reklame fremstillinger, som fungerer som fristende agn.
Hverdagens mangfold må igjen oppdages og ferie får være den ferien den naturlig er, så blir stress borte fra begge arenaer og roen oppdages til hverdags og til fest.
Smiler til hverdagens glede … smil ...