Om det er religiøse vesener eller Beach Boys som har rett, her er hodet jammen ikke helt skråsikker, men som strofene fra de sangglade guttene går:
God only knows what I'd be without you
If you should ever leave me
Though life would still go on believe me ...
Verden er som et ut verk, tannhjulene spinner og spinner, og sammenhengen sees ikke fra det lille perspektiv, men fra oven.
Det grisete i den uvitende situasjon, er påstander om svar for fremtiden og værre er det om noen slår en gammel utdatert bok i bordet og fremfører påstander om at svaret er åpenbart beskrevet i mellom noen permer.
Enda værre er de tolkninger som utøves overfor likesinnede, hvor realiteten ikke løftes frem, men gammelt grums manes frem for å ivareta noe utdatert.
Det banale i øyeblikket, er at verden går ubønnhørlig videre, om hvert enkelt individ er med på notene, så blir universet det som det blir uavhengig om endringer oppleves kjent eller ikke. Hvordan dette påvirker enhver av oss, har lite med fremtiden til universet å gjøre.
Dermed blir rollen til enhver liten i et alene perspektiv og noe større når felles forståelse løfter forstått ut av øyeblikket, en ydmyk innsikt med en håndtering av sykluser og naturlige forandringer i et universperspektiv.
Smiler løftet … smil ...