I norrøn mytologi satt veversker ved verdenstreet og spant skjebnetråder, et bildet av sammenhenger i og over vår ytre skorpe på jorden.
Alt levende henger i sammen i et nettverk av levende ur-røtter som kan kjennes og ikke sees.
Der hvor ansikter av fortvilelse gjenkjennes, kan samme følelse berøre verdikjeden hos øynene som ser og hodene som oppfatter.
Hvilken tråd som er din og min, ikke så avgjørende, da våre skjebner uansett er felles på overordnet nivåer.
Smiler sammenvevde smil ….smil ...