Det å oppdage alvoret i livet og skjønne i ettertid at det levde ikke var helt forstått, gjør vondt, da det åpenbare plutselig fremstår tydelig.
Omgivelser bedrar hva en selv burde kjenne på som naturlig riktig, når kurs og handling endres ved påvirkning fra forholdene rundt.
Impulsivt jag mot hva som plutselig kan fremstå som riktigere, er uheldig, da opprinnelig retning og innhold som regel er rett for valgene som naturlig blir tatt, basert på det egen forankrede.
Forbi jag og mas, finnes en ro rundt rett og riktig, noe som kjennes rett, når tankene samler seg fokusert uten å forstyrres av omgivelsen.
Smiler mer riktig … smil …