Som forholdsvis små, så serveres vi eventyr og tar disse historier med oss inn i eventyrland, som voksene har vi håp som bærere byrder og ansvar langt videre enn nødvendig.
Når voksene hengir seg i eventyrets favn, så oppdages rare avkroker av de ansvarliges rekker.
Asbjørnsen og Mo, reiste rundt og sanket i sammen folkemunnens innhold og nedtegnet dette som fabler og myter, uten å påføre omgivelsen mer enn underholdning.
Om skrifter forteller mer, så må fingeren stikkes langt nok ned i jord, for å kjenne essensen av livet og ikke eventyret.
Om noen dinger i en klokke eller gauker i en høyttaler, så er ikke dette tragisk før oppmøtet er som en strøm av rotter etter en fløyte.
Når verden sier hei og noen forsøker å svare med noe annet, så er skjev fokuseringen allerede på gang.
Med et skjevt og godt smil, så oppdages verden … smil …