Den evige jagen etter mer enn hva som er, en slitsom ferd som vedvarer så lenge evigheten er målet.
Et blikk som ser frodigheten i omgivelsen, er en lett ferd som ser og opplever det som finnes, setter pris på hva som oppdages og gir rom for alle sine nysgjerrige oppdagelse.
Ved justering av målbildet, så senkes stresset og mestring oppdages. Jo fjærnere blikket etter evigheten er, jo mer fornøydhet rommer tilstedeværelsen og evighetens jag omgjøres til livets dans.
Hvor mye av alt som skulle vært, eller vil komme i tilstedeværelsen, håndteres realistisk og forsonende. Det som har vært, er vann som allerede har rent forbi i elvens nå punkt og hva som vil komme, er avhengig av hva som befinner seg rundt neste sving.
På en måte, er det å finne roen i det som skjer, en prisverdig fornøydhet over hvor utfordrende vanskelig øyeblikket egentlig til enhver tid er, da det ikke finnes flere av de passerte øyeblikker.
Uavhengig godt eller vondt, så ser jeg alltid etter hva som gir mening her og nå, noe som sjeldent fører til kjedsomhet, da det yrer av innhold i alt rundt oss som levende.
Smiler fornøyd over alt som er som det er … smil …