Skulle ønske jeg hadde kunnet velge en bedre mentor en meg selv, så hadde kanskje rådene vært bedre og mer krystallklare enn speilbildet sitt svar.
Vanskelig å komme noen i møte, når de kritiske røster har startet, da blir trassigheten noe fremtredende og fornuften viker i enkelte og flere situasjoner.
Når røyken legger seg og alt ting er for sent, så oppdages realitetene og den ordentlige evaluering kan påbegynnes. Den eneste trøst er at tanken er opprinnelig god, selv om utførelsen er elendig, noe ettertiden har evner til å evaluere mer riktig.
Perspektiver og felles forståelse, en vanskelig kabal å løse opp i, et sted hvor det felles finnes, det som ennå ikke er meislet tilstrekkelig trygt ut.
Det å kjenne igjen egen frykt i forslagene til den andre, en vanskelig flyt å ha kontroll på. Lett å overlate til refleks handlinger og ikke gjennomtenkt atferd, slik at impuls byttes mot veloverveidhet.
Med et veloverveid optimistisk smil … smil ...