Solanum tuberosum er en stengelknoll, en hardfør rotfrukt som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika. Den er blitt spredt vidt utover hele verden, og spiller nå en viktig ernæringsmessig rolle for store deler av befolkningen på kloden.
Wikipedia forteller at ordet potet kom til norsk via det engelske potato, fra spansk patata, som igjen fikk ordet fra taino batata. Ordet skildret opprinnelig søtpotet, som likner poteten i utseende, selv om smaken er forskjellig og de to ikke er i slekt.
Grønnsaken blir av og til kalt jordeple eller bare eple i Norge, som i det franske pomme de terre, og kalles jordpäron (jordpærer) i Sverige. Det danske og tyske ordet kartoffel kommer fra italiensk tartufolo som betyr trøffel. Dette skal ha kommet fra misforståelsen til en tunghørt pave som smakte potet for første gang.
Poteten ble tidligere kalt «djevelens frukt», ettersom den vokste under jorda. Poteter vokser i jorda, og er glad i næringsrik jord.
Tankesnurreriet om poteten, startet når jeg leste listen over hva som privatpersoner har lov til å ta med inn til Norge fra dette store utlandet og hva som absolutt ikke var lov:
* 10 kilo frukt, bær og grønnsaker. Unntak her er poteter, som det er absolutt forbudt å innføre.
Hadde dette forbudet kommet for lenge siden, så hadde vi jammen vært potet frie her oppe på skrenten.
Dermed starter denne inneklemte arbeidsfredagen med et ørlite potetsmil … smil ...