Hvor mye liv finnes det i hodet, hvor mye liv finnes det innenfor pulserende brystben og hva er de kulturelt betingede som daglig overleveres.
Et liv fødes, når to individer har tilført sitt og gjort det mulig å omdanne fra tenkt til levd.
Det levde som er skapt, blir mer og mer seg selv og et resultat av nedarvede reflekser, tillært atferd og ideer om egen håndtering tydeliggjøres etterhvert som erfart er hva som blir egen plattform å skotte ut i fra.
Brystmuskelen taktfaste rytme, et levende bevis på det levde og selve symbolet på motoren til det levde, men muskel er muskel, en taktfast gjøren som helt og holdent styres av de underbevisste tanker.
Hvor befinner punktet for hvor tankens styrte kraft har overlatt til muskelen å fungere, sameksistens og synergier er realiteten, da det ene ikke fungerer uten det andre.
I overført betydning, så er dette tydelige tegn på hvor sammensatt og helhetlige hver og ett levende individ er, som også har naturlig interaksjon med absolutt alt omkringliggende.
Med forståelsen av helhet, så blir skillepunktene mellom alt levd hvisket ut og sameksistensen tydeliggjøres i det stille sinn, som igjen løfter forståelsen av alt inn i ingenting og motsatt.
Det fantastiske, er hvor variert hver enkelt individ utvikler sitt og tilfører det unike inn i den store helhet, hvor robuste rasen blir, helt avhengig av graden utvikling og endring som det unike klarer å gi den stagnerte gamle helhet.
Smiler og smiler, når både smil og tanken om smil forenes … smil ...