Realitetene sin natur er egentlig ren og ukomplisert, hvor rett er rett og galt er kun mindre rett.
De klare skillelinjer mellom det ene eller det andre, baseres på nærhet til det opprinnelige og ukompliserte. Hvor vår mer utviklede livsform har inkludert en mer komplisert helhet, ved å gjøre det eksistensielle om til mye mer, hvor underholdning er blitt en stor drivkraft og ikke jakten på mat og ly.
I den distanserte form, så treffer periodiske hendelser urinstinkter og rett kan kjennes tydelig fra galt, når næring og varmt skydd ofres for lett glede og annen underholdning.
Tilgjort tidsboble, distansert fra ur-naturen, så lages både digitale og mentale glansprofiler av en selv, i skinnende flott selvskryt så bygges et slott uten fundament og rasfaren er underbevisst stor.
Den tilgjorte flotte fasade, har skapt flere vondter, ved å ignorere det naturlig flotte i tilværelsen og leve ut de overfladiske illusjoner, som om det egentlige liv er en nedskalert versjon av fiksjonen.
Realiteten er banal enkel, men som alltid ser vi ikke skogen for bare trær.
I denne jungel av virkelige og uvirkelige sannheter, så navigerer de fleste blindt rundt, uten å skille på det ene eller det andre.
Griper komplimenter og skyver bort konstruktiv kritikk, da glamorøse oppfattelser treffer og festes bedre enn realiteten referansepunkt.
I den noe skakke fokuserte tilværelse, så finnes mindre nyansering av viktig og uviktig tilbakemelding og sårhet oppstår på de rareste temaer.
Virkelige feilskjær rettledes på rett vei, men mottas som utfordring og som en omkamp på feilforstått grunnlag på arenaer som spiller minst mulig rolle, for rasens eksistens.
Sannferdige og uriktige vinklinger, mottas best når de oppdages som noe forklart, uten innhold av kritikk.
Tiden her nå, virker mer fokusert mot feil navigerende atferd og ikke løsnings orientering, det gjør uansett vondt om både sannferdig og feilaktig kritikk treffer.
Smiler forsiktig til både virkelig og uvirkelig fokus … smil ...