Omstillingene i livet skjer egentlig gradvis og konstant, absolutt alt er i en glidende forandring.
Endringenes natur er en kraft som det etablerte jobber i motfase med, de samme opplevelser kjenner alle og enhver på i egne liv, da kjent foretrekkes fremfor ukjent.
Hvor ukjent er egentlig det gradvis nye, egentlig ikke så forskjellig fra det gamle, men komforten i det hverdagslige gir mindre fokus på det som stadig endres. Dermed fremstår de små forandringer som plutselige omstillinger, da det svakt fokuserte ikke har trengt igjennom den kjente tralt.
Blikket for forandring ser, men det som oppfattes overskygges av mye annet og vips dukker endringen tydeligere frem og en brutal forandring åpenbarer seg overraskende.
Dermed er det nye egentlig bare endret gammelt, noe som handler om oppmerksomhet og forståelsen av robustheten i våre alles liv.
Smiler robust godt, til det foranderlige … smil ...