Rocke-stjernen skinner nok som en diamant, men det er "en gal diamant".
"Shine on you crazy diamond" innleder og avslutter albumet til Pink Floyd, Wish You Were Here. Varme og myke synth-klanger danner kontrast til et tema med store intervallsprang (b f1 g e1 ). Temaet spilles på elektrisk gitar med skarp og klagende klang. Det er også stål-gitaren som på en spesiell måte fremstiller den kalde medvinden, "the steel breeze", som de har seilt på når de har hatt suksess.
Sangen har en viss tilknytning til Syd Barrett. Han dukket opp under innspillingen uinvitert og uventet, men var så forandret at de i første omgang ikke kjente ham igjen, "en fet, skallet, sinnsyk person".
Det er en sang som både handler om Syd, om "stjerner" generelt og om en reaksjonsmåte på moderne streberliv som noen hver kan kjenne seg igjen i.
Barnet skinner som sola, mens "stjernens" blikker som svarte hull. Den kalde medvinden som stjernen har seilt på har gjort ham fremmed i forhold til andre mennesker. Han skjuler seg slik at ingen egentlig vet hvor han er, selv når han soler seg i skyggen av gårsdagens triumfer. Han er en umoden person, en sjanglende, en spillemann som tåler å stå i rampelyset, som har visjoner og evne til å fremstille dem for andre, men som likevel er fange, bundet av frykt.
Han graver i dybden og kan både finne sannhet og føre vill, et uttrykk som fint fanger kunstens tvetydige funksjon.
(omskrevet noe, fra: http://www.fagsider.org/sw/artikler/PinkFl_hjem.htm)
Vi er alle diamanter i dette liv, vi skinner og glinser så flott!
Om refleksjonen i speilet får gjennomgå av selvtildelte endringsforslag, så finnes aksepten i blikket og smilet til alle de bevisste rundt oss alle.
Moralen er å dempe eget blikk etter detaljer som absolutt ikke er vesentlige, ha toleranse ovenfor "svimle" individer som er solid usikker i egen skrott og som forsøker å påføre sitt eget vonde i omgivelsen og på alle de andre.
Dermed hører vi med overveid forståelse og tar i mot smil og gladhet ... smil ...