Jeg er på utsiden og ser inn, kjenner igjen hva som skal til og fordeler nøkternt "må gjøre" med "vil gjøre", har funnet en balanse som fungerer.
Hva er byggeklossene i mitt verdi landskap og hva er kompromiet for å bygge klosser på utsiden av mitt forståtte, uten å miste integritet.
Har konstant et skråblikk mot oppfattede verdier og sammenstiller disse med egne vinklede tanker, finner da en tilnærming på håndtering av balansen mellom forventet av meg og mitt.
Hvor greit hverdagen oppleves, består av følelsen av bidrag og respekt for gjøremålene som er en del av en større verdikjede som jeg skal bidra inn til.
Ved å forstå fokusert og strategiene på retningen som er veien, så finnes det et stort spekter av handlingsrom som gir både glede og nytte, noe som bidrar til at de andre får en mer smidig hverdag og et fokus på de områder hvor de er best til å bidra.
Gleden er stor, når egenskaper og prosesser forenes, slik at det blir en innholdsrik ferd mot målet for både utøver og prosesseier.
Kjenner da det felles smilende og bidrar godt selv med smil ... smil ...