Folk som gjemmer seg på innsiden, kan ha et poeng, når sommeren er som varmest.
Franskbalkong er kanskje mer skapt for våre skandinaviske forholdet og natur, enn hva oppfattelsen tilsier.
Gatelangs, så har jeg tendenser til å løfte blikket, uten å mene noe overlegent med det - ser at fåtallet av de med mulighet, benytter sommerdager og kvelder til uteliv i egen uteomgivelse.
Nå sier der mer om min begrensede oppsøkenhet, for jeg antar at da åpne dører og vinduer med manglende synlige kropper tilsier at livet på innsiden er mer interessant enn det på utsiden.
Dermed avsløres min forutinntatte tolkning og enkle liv, for hvis de individer som finner arenaer, hvor det å møte andre i solskinnet overskygger av delt glede på innsidearealet, så gledes jeg mer enn først tenkt.
Mitt levde ser fort opp til utadventhet, en egenskap som først oppleves annerledes enn våre kalde natur, derfor glede jeg umiddelbart når jeg møter andre naturlig varmt smilende.
Smil til dagen, smil til deg og smil til meg ... smil ...