Det bor en greker i oss alle, som har en trygg storebror å lene seg mot. Tidvis er arbeid og felles forpliktelse noe som føles oppskrytt og unødvendig, noe som ikke er mitt i øyeblikket.
Når tyskeren i oss våkner og ansvarlighet og nøktern langsiktighet er blikket for felles beste, så lar vi oss alle irritere av de enkle og uansvarlige små problemer som er navlebeskuende.
Hvordan forene et naivt øyfolk med nøktern arbeidskraft, som har "5 deltidsjobber" for å få navene i det store klokkeverket til å fungere og slå, slik at gjøken periodisk kan minne oss alle på "kokko".
Toleransen for slabedaskskap og ikke ønske om fellesskapets nødvendighet, så må det velges å se bort fra nuet og jobbe traust videre, om det er håp for bidrag i ansvarlighetens horisont. Er grobunn for fornuft absolutt bortenfor realisme og ringene i vannet større enn håndtert, så er spist spist og gjort gjort.
All vekst kommer etter at æraer har gått til grunne eller krigens gjenoppbygging starter, da er igjen bevissthet og moralsk modenhet det som igjen blomstrer på den nye mark.
Slik blir også fellesskapet bedre, ved at ny innsikt etableres og deltakelse igjen kan bli med igjen, når tiden igjen er rett.
En milliard er det samme som det naturlige tallet 1 000 000 000 eller tusen millioner.
Når summer som 1,5 milliarder euro, noe som tilsvarer 13 milliarder norske kroner, så er det ikke like lett å sette det i hverdagslig sammenheng.
Hellas har en befolkning på ti millioner åtte hundre tusen (10 800 000), noe som tilsier at hver greker må bidra med 1.204,- kroner hver for gjelden som landet nå har, da de ikke har skatteinntekter nok til hverken å opprettholde levesett eller forpliktelser.
Den neste utfordring er grekernes pensjonsalderen på 58 år, den må primært synkroniseres med resten av Europa, som har 65 eller 67 år som pensjonsalder.
Det norske folk kunne f.eks. bidra til at Hellas sin gjeld 1,5 milliarder euro skulle blitt betalt ned, noe som vil si 2.550,- kroner på hver norsk borger (stor som liten), dette hadde helt sikkert vært overkommelig, om det greske folk hadde overbevisende tatt grep som hadde vært levedyktighet og stått på økonomiske selvstendige ben fremover, med skatter og avgifter som tilsvarer utgiftene.
For penger inn og ut, må ha samsvar, om grekerne har funnet en annen formel, som ikke innebærer at "storebror" Tyskland skal betale for det greske folks livsfest, så følger resten av verden med og er oppriktig interesserte, foreløpig er det ingen modeller som har kunnet brukes for å lykkes med å finne "den nye løsning".
Får gi det greske folk beundringsverdighet ovenfor modigheten, ved å skulle finne løsningen der ingen ennå har sett noe nytt, men den tidligere storheten som de største tenkere fra tidligere tid har vist, så kom det mye klokt fra det greske område den gang da.
Modig og noe uforstand er mine tanker noe svimmelt, noe som gir håp om noe mer, men realistisk noe begrenset iver.
Smiler godt til at håpet om mer er tilstede og en visshet om at alle vekstperioder kommer når tingene må bygges opp igjen ... smil ...