Om jeg blir 80 år og fortsetter å snakke til speilbildet om livet som lar vente på seg, da har det tanketomme ankommet eller så har oppmerksomheten blitt borte.
Begge deler har jeg en ørliten formening om at er helt greit, men også noe trist, det å miste evnen til å fange gleden i øyeblikket.
Når livet er levd og tall stablet høyt i aldersskalaen, så er mye greit og helt okay, privilegiet til alle som har båret frem det som har vært, er å finne sinn sære glede i å la inntrykkene pulsere forbi og dvele ved det kjente.
Skulle hodet fortsatt være nysgjerrig skjerpet, så er det ingen ting som gleder mer, enn å være den erfarne ressursen som fortsatt kan kombinere egen viten og nye situasjoner og fremstille det hele som en interessant miks av hva som har vært, sett i det aktuelle perspektiv.
Det er et idylisk bilde som lages i mitt hode, når gyngestol, masse erfaring og gammel kropp sammenblandes og puttes inn i ungdommelige sfærer. En overlevering av kunnskap, fra det erfarte og til de som skal oppdage alt det nye spennende.
Før den krokete fremoverlentheten inntar kroppen, så får livet glede omkranse vår tilstedeværelse og lykken i nuet kan nesten berøres hele tiden, for oss som ennå ikke har møtt diagnosen til den tyske legen Alois Alzheimer - Det finnes flere unge rammede, men heldigvis for de fleste andre som slipper å være med i den mindre utbredte tilstanden Alzheimers sykdom med tidlig debut, også kalt «presenil demens».
Livet som er her nå, er heldigvis og desverre det livet som faktisk leves. Hvor stor grad av oppmerksomhet det fine og fjonge i livet som oppleves får, er eget ansvar og et overfladisk lag som ikke betyr mer enn naboens kommentar. Det å sanse livets gang og leve i det, er å oppleve hvor hodet bor i alt som erfares og oppleves. En hverdagslig reise i egen flora av strålende spenning og fryd, noe som gir mulighet for å bære gleden med seg i eget sinn og overlevere håp og lykke til de kommende og håpfulle.
Dagen er godt i gang, det er smilemuskelen her også, for hver gang speilet paseres, så smiler et ansikt imot meg og deg, om vi bare ser nøye etter og kjenner på det gryende glade ... smil ...