Hvor er alle de originale utagerende, som pyntet opp byen med egenart og personlighet utenfor normal rammeverket.
De fleste nye tilfeller av originalitet, medisineres, slik at hordene blir mest mulig like. Det genialt gigantiske uteblir om det ikke er lønnsomt og inntjenings berettiget, i en medisinsk dus vandrer zombie stegene rundt lykkelig uvitende om annet enn instruert.
Selv ikke ungdommelig overmot når igjennom denne sausen av tilgjort orden og instruert livskvalitet, for ungene har lært seg å strekke seg så langt som rammene i tilværelsen er definert.
Merkelig å snakke med de gamle om kvantesprang, da ungdommelig overmot ofte er mer hos de som nå er ung til sin.
En merkelig opplevelse å se de unge strebe etter å mestre den fremtid som de voksene har tegnet og ikke friskt ungdommelig grep gjort av de rettmessige eierne som skal forme det der fremme.
Det finnes glimt og håpfulle eksemplarer som vekker glede og forundring og en fantastisk følelse av å bli satt til veggs av nyskapende tankesett og muligheter som løfter mitt tenkte - Gleder meg stort hver gang jeg overraskes når tanker sparres og jeg blir løftet med inn i det fremtidige.
Det finnes unge utagerende meningsytrende med substans og ikke bare emo tematikk og diagnostisert forklaring på farmasøytisk markedsføring.
Det er alltid håp, selv om det er mye vann i mellom båtene og så forflyttes det voksent introverte fokuset seg utover, slik at de gamle ikke nødvendigvis bare er gamle historiefortellere, men en vital kilde til å sprøyte historikk inn i aktuelle temaer og pågående samfunnsdebater.
Den evige tautrekking mellom de gamle og unge, hvor ideer og tanker ikke bestandig har de samme ståsteder, med utsikt for at bybildet uansett vil få færre som går å prater utagerende med seg sjæl.
Smilet blir mitt utagerende, som jeg med vilje påfører min omgivelse ... smil ...