tirsdag 6. mai 2014

Morgentanke - Minner om et hjerte på en dør ...

Drivved flyter og forflyttes med vær og vind, hvor tidevann kan oppleves som den rytmiske kraft forårsaket av klodens elipseformede bane og den kraft som månen påfører balansen. Høy- og lavvann kan lett oppdages om kunnskap og oppmerksomhet er fokusert, når nivået i fjæra sjekkes.

Livets hav er biledlig der hvor vi alle skvulper, dupper og svømmer, på samme komplekse fremferd som alt annet flytende får kursendringer, så er våre menneskelige streif og treffpunkter basert på omgivelsesbasert påvirkning.

Hvilket strandområde som er felles for den flytende bark og ved, er ofte basert på forskjellige omstendighet og erfaring og alle faktorer som omgivelsen varter opp med.

Dermed er historiene interessant forskjellige, når det fortalte utveksles og det nære oppleves helt likt, en kontrast i det like og en absolutt flott styrke i sammen, når utfordringer forseres med flere mulige løste måter.

Hinderet som fort kan oppdages og dyrkes, er selvhevdelsen og glemselen om styrken det er i bred erfaring og mer kompetanse. En selvforherligelse i egendyrket suksess, en dop som bare stimulerer til mer, mer og mer, på bekostning av bredden og det faktum at annen kompetanse vil bli nødvendig der fremme - Sammen med det evige ønske om rasens overlevelsesdyktighet, som instinktivt befinner seg nedarvet i alle individer, så er øyeblikkets følelse av mestring, kun ferskvare som gjelder her og nå.

Her hvor vi skvulper og dulter borti land og annet som driver, er liver underveis, egentlig blottet for hvor og hvor fra. Som lykkelige skapninger, som lever og puster, minnes vi forsiktig på at det viktige er alltid i sammen, her underveis. For utfordringene er større for en og en, mindre for sammenslått og allsidig kunnskap, som kan se og oppdage nye vinkler og retninger på det som oppleves som det kjente og dermed i sammen løse hva det måtte være mer fornuftig.

Harmoni i det forskjellige, likeverd i det å kunne og se med andre sine fokuser, egenskaper som passer som hånd i hanske, men som er vanskelig å oppdage når omgivelsene stimulerer til konkuranse og selvhevdelse fokuserte blikk.

Gnaget og savnet blir dermed mer tydelig, når den stille og ettertenksome tid dukker opp, hvor innsikt om andre måter å se det samme på savnes.

Hyttelivets enkle toalett besøk, er en arena som blir mer og mer borte. Stedet hvor det hjerteformede hullet i døra, minnet om kjærlighet og omtanke, selv om det stormet og blåste både rundt og nedene i fra og opp. Et sted hvor en kan sitte i egne tanker, inntil en annen på døren banker - Refleksjon og tid for tanker, er en nødvendighet for å ikke halse etter på motspor i ens egen hodeløse retning og heller se mer av helheten for menneskeheten.

For vi må ikke glemme hvorfor vi er levende her tilstede, i sammen og ikke for alltid alene strandet på en øde øy - En undring som kan være nyttig å bære med seg inn i dagen, en oppdagelse av smil som smiler mer og mer naturlig ... s m i l ...