Lekmann, uformelt om enhver som ikke tilhører en spesiell profesjon, men bare «fusker i faget».
Med det alminnelige i tanke, så kan enhver tituleres lekmann/legmann, bare fagfeltet gripes og etter beste evne tolkes og formidles på en forståelig måte.
Etter å ha lest meg igjennom 15 semistrukturert kvalitativt intervjuer, så er oppfattelsen fort at hverken din eller min verden er annerledes, enn faglige tyngre vitere.
Den åpenbare forskjell som oppdages, er formidlingen som ofte inneholder mer eller mindre fagtunge ord og vendinger, noe som forstyrrer, når mottaksnivået forventer det fortalte på et mindre komplekst nivå.
Når våre folkevalgte politikere sees på som legmenn, så føyer jeg meg veldig gjerne inn i de samme rekker med stor glede og bred frykt. Uredd gyver jeg løs på alle ting jeg egentlig ikke kan, men som jeg av en eller annen naturlig grunn støter på.
Trukket ut fra en fremstilling på nettsiden til regjeringen.no om Finansdepartementet, hvor forventningen til politkerne befinner seg:
En grunn oppfatning i demokratier er at politikerne skal utgjøre et utsnitt av nasjonens befolkning. I dette tilfelle man kan ikke forvente at politikerne har spesielle forkunnskaper om hva ulike regnskapsbegreper og regnskapsmodeller inneholder. Når det gjelder deres kunnskap i økonomi og regnskap, er antagelsen at den er på et generelt nivå. Når brukerne har generell og overflatisk kunnskap skjer fortolkninger med hjelp av enkle fortolkningsmetoder. Det betyr at gjennomsnittspolitikeren ikke har mulighet og kunnskap til å oppfatte regnskapsbegreper kritisk, og kan ha problemer med å gå dypt inn i rapporter uten hjelp fra eksperter. Generelt sett er politikerne interessert i «paraplyoversikter». Dette betyr at kravene til rapporteringsfrekvens, detaljeringsgrad og type rapporter må vurderes i forhold til et slikt oversiktsperspektiv. Vi konkluderer derfor med at for å gjøre regnskapsinformasjon begripelig for en legmann må regnskapsoppstillingene kommenteres og sentrale økonomisk begrep forklares.
Puh, så befriende lettende å få en åpenbar forklaring på at livet er enkelt og at det er våre tilgjorte fagområder som fremstår for komplekse og detaljuforståelig langt unna primærkraften i overlevelsen, som enkelt kan fremsies som: Mat i munn, tak over hodet og klær på kroppen.
Som enhver religion, så er mangt et system et modernisert og forfinet fremført teaterstykke, som benytter de samme kulisser, drakter og masker, ved hirarkisk å lage de samme maktmekaismer, hvor noen kan og noen er tildelt heldige å få ta del i herligheten.
Fantastisk godt å starte dagen som alle likesinnede livets legmenn, smilet brer seg kollektivt og gleden gløder for det nye innholdet i den flotte kommende dag . . .smil . . .