Som et slagverk er lyden fra anleggsmaskinene rytmisk og taktfast, noe som stegene som trår frem følger i gangtakten.
Det hardt metallisk blir mildt støyende, når lyden er balansert med verdiforvaltningen på innsiden, så finnes det en reell harmoni i det som først ble oppfattet som støyende.
Livet er på en måte like uoversiktlig, noe som først oppfattes som uakseptabelt, blir mer håndterbart med mer innsikt og forståelse. Konstant endring er et tegn på nysgjerrighet og evne til å lære, noe vi alle er utrustet med fra vugge til grav, men som enkelte velger å døyve mest mulig for å begrense faktorene som livets vei kaster opp i luften og som må sjongleres med.
Rytmen vekker urfølelser i det genetisk nedarvede, en taltfasthet tirres positivt og det naturlig smilende er nærere enn den første reaksjonen, når luften ble fylt av uvante lyder.
Dermed smiles det godt av endringen som er oppdaget om forvaltningen av støy som er omgjort til taktfast og rytmisk livspuls ... Smil ...