Himmeldråper lager magiske mønstere i søleelva som oppstår, den hullete overflaten på hinna som forflyttes nedover gatekanten, gir en indikasjon på at det fortsatt kommer noe deisende fra oven.
En rytmisk og tilsynelatende tilfeldig ferd fra høyt oppe, lander endelig det dråpeformede prosjektilet og fyller bakken med livgivende vann.
Disse deisende dråper, treffer periodisk overflaten på den rennende bekk og lager perforert overflate. Noen ganger treffes overflaten i en slik vinkel, at den fallende kraft får løftet opp et tynt, nesten usynlig strøk, som kapsler inn en liten mengde luft. Denne sølebobla farer fort nedover og viser vannets ferd, før boblelivet er over og transformert som mer vann i sammen med mengden som ubenhørlig renner ned og frem.
Livet er like enkelt som dråpens ferd, fra den løftede sfære, deiser reisen realistisk i bakken, for så å finne flyten i sammen med alle andre dråper, som ferdes der hvor det naturlige trase leder.
Så høyt og så lavt, er tilstedeværelsen, like vakkert som den fallende dråpe eller livgivende vann som blir til blankt blinkende lag på overflaten. Forandring og det samme, slik er vi mennesker også, så like i det tilsynelatende ulike og alltid underveis, noe som gjør at forskjellen er bare basert på oppdagelsen i det erfarte.
Som forandrede dråper som til slutt fyller sølepytter, er det minste bidrag like viktig for syklusens gang, når helheten sees. Alt det annerledese, er kun oppdagelse av å ikke kjenne til større innsikt.
Med dråpe perspektiv, så møtes dagen med den oversikt som den fallende ferd gir og den detaljrike fylden som endringen fører med seg. Når innsikten er ervervet, så blir vi alle som vise livgivende sølepytter, med et overblikk og et generøst smil som stråler av toleranse og innhold ... smil ...