Det å møte mennesker på min vei, er en fantastisk god følelse. Det å løfte blikket opp og møte et annet blikk velkommen, er fantastisk og som oftest gledelig overraskende.
Mine dager kunne vær fylt opp av å reise blant oppmerksomhet, men noe må en leve av og da får reiseveien til og fra daglige sysler være tilstrekkelig for denslags.
Interaksjon og samhandling er egentlig der hvor møtet befinner seg, i korte og lange møter, som en kort forbipasserende eller en dyp meningsutveksling alltid vil resultere i.
Ser at de tidlige morgenvandrende er mer oppmerksom på andre som tasser rundt i den gryende dag, blikk møtes, smil utveksles og til og med et lite hei besvares tilbake.
Kan ha med at når vi er få, så ser vi individene og når det myldrer er vi mer som en kollektiv masse det ikke er kapasitet til å knytte kontakt med, dermed blir blikk og smil overflødig og et hei helt uaktuelt.
Dermed er det ikke ignoranse, men kapasiteten på prosesseringen av inntrykk, som styrer om det kan spanderes et smil, en glede eller et heisann, med fremede eller ei.
Så derfor stikker denne dagen seg frem, som invitasjon til smil deling, blikk utveksling og lyd-båren hilsen ovenfor alle og enhver som passeres . . . Smil kan hvertfall raust spanderes . . . Smil . . .