onsdag 7. mai 2014

Morgentanke - Skjærsildens glede:

Limbo, er hverken eller. Eller kanskje både og, alt ettersom øynene som fokuserer ser. Produktet "Himmelen" er lett solgt, når alternativet fremstår så absolutt ikke attraktivt.

Dermed fremstår mellomstasjonen som et lite Ole Brum alternativ, "ja takk, begge deler" og vips så var det evige underveis mer attraktivt enn evig fortapelse og foreviget harpespill helvete.

Mellom er på en måte der ordene nå sitter, akkuratt når det våknende sover, eller det sovende våkner. Underveis er punktet der "nuet" akkuratt befinner seg, nå, nå og nå.

Deilig varmt er der hvor venner og bekjente befinner seg, dermed er disse hvite dotter med utsikt, mindre hverdagslig begeistrende, mer som et alternativt reisemål i ferien.

For hver god gjerning, finnes det flerfoldigende vurderinger om det er gode eller onde handlinger som står bak det edle. Det er helt opp til bokstavene som er skrevet og hodene som tolker, om de omsatte setninger forsterker eller frastøter det som sammenliknes.

Desto flere hellige nedtegnelser, jo større mengde påstått vitende og diskusjoner om de gode argumenter, for det å hevde sin egen tolkede rett. For det handler til slutt, om makten bak de foldede hender og de løftede blikk, mot den evige beskrevne gode hvile.

Det absurde i observasjonen over historisk gjenfortalte gjerninger, så kan invasjoner og menneskeplagende aktiviteter, leses om igjen og om igjen - blottet for nestekjærlighet og omsorg for det levende. Når erobring og gjenreising av egne symboler, oppleves viktigere enn det praktisk bærerkraftige, så bygges det nye ovenpå det gamle i rent revirmarkerende ånd.

Levesettet som forsøkes beskrevet i mellom de hellige permer, er historier som biledlig skal fortelle og fremstille hva som var tenkt rett og riktig på den tid ordene og setningene var tenkt og skrevet, så er de blitt avrundet for å kunne gjelde for mange og enda flere steder, gjenfortalt med mer tidsriktig innpakning for å forsterke aktualiteten og med poengtering om å posisjonere det trodde i maktbalanse.

Hvor gode enhver setning egentlig er, oppleves sterkt forskjellig og er kun en rettesnor for det levde, ingen fordømmelse som har fulgt med det naturlig skapte og endrede på kloden. Det er kun forsøkte beskrivelser av det som ennå ikke har vært forstått og som var ment som en beroligende og trøstende fremstilling ovenfor de uroede individer, som ikke lot tankene passere det forståtte og definerte.

Når kunnskapen strekker seg forbi det beskrevne og vedtatte, så utfordres alt som vites og tankene flyter fritt uten begrensninger i et område som består av genialitet og dumskap, for det må hundrevis av dumme ideer som må tenkes frem, før den unikt banebrytende fremstilling kan bryte igjennom det definerte rammeverk og mottas som noe som innlemmes innenfor det trygge.

I dette mellomstadiet, så bor det mang en vis tenker, som har blitt stemplet som kjetter og ondskapen selv, fordi det forsøkte beskrevne ikke har passet innenfor det vedtatt trygge.

Hekser og trollmenn har bidratt i gjennom tiden til mer enn å være figurer i filmatiserte fabler, som omsorgskraft som har stukket seg lenger enn det skolerette, har det blitt våget å tenke utenfor boksen og latt nysgjerrigheten fortsette der hvor andre sitt fortalte har stoppet skremt opp.

Hvor vågal denne dag skal være, er opp til hver og en å kaste seg over og omsette i banebrytende tanker og handlinger, så dannes grunnlaget for et enda mer nysgjerrigt ståsted for enhver ny morgendag ... kjenner det nysgjerrige smilet brer seg mer og enda mer her nå ... smil ...