Et solid tak, er forutsetningen for å håndtere egne tanker og gjøremål.
Som hånden sin anatomiske utforming, så er fingrene skapt for forskjellig belastning og grepets motorik er avhengig av belastnings historikken og hvor godt festet flatene som møter passer.
Like godt som det mentalt bevisste balanseres mellom kreativitet og soliditet, holdes blikket rettet mot målbildene som skapes i livet. Grepet som holder roret avgjør hvor nær eller fjernt ferden avviker i fra kursen sin opprinnelse.
Kursendringer vil alltid være nødvendig, for å forsere hindringer, på veien fremover. Kunnskap er også en faktor som bringer korrigerende retning underveis og forbi mot nye mål.
Det å gripe hardt rundt en oppfattet solid sandsten, er på en måte ubalansert ønske om å ikke miste det grunnsolide, men som viser seg å være sand som renner mellom de knugende fingre.
Som livets evige håp, er realismen i det uendelige en ren illusjon som numment døyver det logiske, hvor overdreven kraft ofte har motsatt virkning.
Det å holde fast varsomt, er en balansekunst som må utøves før mestring stadfestes. En kunst som inkluderer utallige faktorer og egen kompleksitet i samhandling med omgivelsen.
Nøkkelen er å forstå og håndtere det innsette, en øvelse som kommer med tilervervet erfaring og blir en arena for våkent balansering av realitet og idealbilde.
Uansett hvor godt grepet føles, så må hodet være forberedt på å slippe taket når tiden er rett, den sakte slippende hånd blir mykerer og mykere jo mindre areal som holdes fatt i, den siste berøring før grepet er fritt og luften i mellom bare blir mer og mer, er fri for all makt og reisen bare blir annerledes og kapittelet på det neste ark får en ny overskrift som smaker av en bittersøt ny fortumlet tilværelse.
Alle endringer kan føles og kjennes på grepet i eget liv, som en holdende hånd som har grepa tak i kraven, holdes føttene oppe og stegene beveges i tenkt rett vei, før mestring igjen oppdages.
Det faværende grepet veies og vektes i ettertidens lys og forsoningen finnes der blant alt det tenkte, for et knugende grep ville være som det overdrevne krafttaket som gir smuldrende stein til å sildre i mellom fingrene.
Balansert styrke og innsikt, gir tilstrekkelig med grep i hverdagen, så lenge hode og kropp samagerer og griper tak i egenskaper og bidrar med å få "hjulene" rundt.
Hvor godt grep denne dag gir, vil ferden inn i den vise og forventning om nye utfordringer, vil alltid gi muligheten for annerledes og ny erfaring.
Smilende god glede . . . Smil . . .