Nå som det er færre måneder til en fra, så kommer Julaften fortere enn svint, selv om det er veldig mange grader varmt.
Årstider svinger innenfor den lokale variasjonen, mens "merkedager" kommer standhaftig på samme tid. For kalender dager er festet på de samme knagger, uavhengig av variasjon i vær og vind.
Hvor mye Jul er en snø tom aften for oss her oppe, kan USA varianten fungere, med mange varmegrader og syntetiskt sprøytet hvitt på bakken, njei tror ikke at det barnlige idylliske erstattes slik.
Opplevelse, hukommelse og tid, noe som periodisk svikter. Opplevelsen har skjedd, men arkivaren i hodet får ikke bestandig trukket ut skuffen merket med rett tid for det som skal gjenoppleves.
Adressen som sendes for å finne rett område og riktig tidsstempel, er blandet av et grovt bilde om hva som tankene streifer innom, sporadiske fragmenter og etterforskningen overlates til et sammensmeltet tanke tjafs av tilstøtende og like hendelser, sammenblandet med nå og da.
Kan hende det kun er en tilfeldig strek i det tanke kladdede som er snoren å følge, så egenskapen til minneskuff uttrekkingen er av høy kvalitet, bare rett adresselapp er tydelig.
Dermed er Jul og glede lett å finne, men hvilken Jul og hvilken glede, da gjelder det å finne riktigst mulig tiår og resonere godt før uttrekkingen starter om en ikke ønsker er øvelse i å trekke i alle minneskuffer for et generell nysgjerrig gjennomgang..
Trøsten så langt, er at minnene kommer tilslutt frem, bare ikke bestandig akkurat nå. For jo mer kraft som legges i gjenfinning av "borte vekk" tanker, jo lenger unna føles de, før de plutselig dukker opp når fokuset rettes andre steder.
Arkivaren i hodet er flink, det er impulsene som sendes for å hjelpe i fremfinningen som roter til adresseringen og tidsepokene.
Når minnene strømmer ut av lagringen, så oppdages masse av det glemte og forståelsen av hva som var, er noe avslepent, men tilstrekkelig godt tilstede.
Lett å smile av det som har vært, når forståelsen av hva som solid er gjenfunnet dukker klart opp ... smil ...