Morgensommer, sommermorgen, i morgen sommer, sommer i morgen og bare sommer. Solen titter forsiktig inn på kanten av uterommet på leiligheten her, fuglene kvittrer i det fjerne og alt vitner om en ny fantastisk dag av sommer.
Noen stunder må jeg klype meg selv i armen, for å bekrefte at virkeligheten er her, i dag også.
En bil ruller inn fremfor nabo oppgangen og den forsiktige stablingen av pikk og pakk, vitner om en forsøkt morgenomsorg for nabo omgivelsen, selv om effektiviteten vitner om en kamp mot klokka.
Når den ferdig lessede bilen triller avsted, så senkes en morgenstillhet over stedet, til og med fuglene virker det som har blitt pakket med i bilen som har dratt.
Hvor stille det er i mellom alt levende og det drømmende, er helt avhengig av inntrykket som skal forvaltes og veien ut og inn i mellom skillelinjen på det våkent ubevisste og verden i dag.
For det finnes støyende drømmer, hvor det brått våknende akkompagneres av noe tilnærmet hylende og et svett fortumlet legeme.
Drømmene er virkelighet omsatt i en form, for å balansere inntrykkene som har blitt med oss fra dagene som går. Selv så uforståelige drømmene kan være husket, så inneholder de mer enn hva som direkte kan forklares og forstås, en høyere innsikt enn den tillærte og helt uten omgivelsens tildelte grenser.
En smilende drøm har startet denne dag og det er lett å kjenne yrende glede og spontane smil ... smil ...