Hvor stedbunnet er hodene våre, eller er det kroppene som er knyttet til omgivelsen. Om det er vaner eller fysiskt savn av lokale fasiliteter, er ennå noe uklart. Det jeg kan bekrefte, er spenningen av å oppdage nytt, men roen er knyttet til det å kjenne igjen.
Dermed blir kombinasjonen utfyllende og det umiddelbare svaret: hverken eller, samt både og.
Tankene styrer og kroppen agerer, hvor vaner er rotfestet er egentlig i hodene våre, selv om kroppen automatisk reagerer instinktivt. Det er hodet som er alene om å ha regien og som benytter kroppens fasiliteter.
På bakgrunn av disse tankerekker, så fortsetter tanke spinneriet med å løfte mulighetene utenfor hva som ansees som gjennomførbart per nå.
Med sangteksten sine strofer om hodet under armen, så løftes det absurde himmelhøyt og smilet titter mer og mer frem.
En hodeløs kropp, åpner utallige dimensjoner av scenarier som bryter grensene som til vanlig låser vårt hverdagslige. Ubegrensede dimensjoner og annerledes fantaserende, derfra flyr tankene i spennende kunnskaps områder som utfordrer alt kjent.
Hvor trivielt det skulle være om kroppen fysisk arbeidet av seg selv, på en arena hvor det tanketomme var tilstrekkelig og hodet kunne ligget i en ferie liknende sfære, hvor tankene kun fokuserte på sommerglede.
Mon tro om lykken var veldig nær eller utrolig fjern, tankene vekker undring og glade smil ... smil ...